– Vinterdrift er på et vis en betydelig optimaliseringsutfordring, fordi vi på den ene siden har et behov for å ivareta fremkommelighet og trafikksikkerhet, og på den andre siden hensyn å ta til miljø og økonomiske kostnader. Det handler altså om optimalisering i betraktning av samfunnsøkonomisk nytte, sett opp mot kostnader, forteller seniorrådgiver i SINTEF, Kai Rune Lysbakken.

Lysbakken startet i avdeling for infrastruktur ved SINTEF Community, etter 18 år i Statens vegvesen. Han har hele tiden jobbet med forskning og utvikling innen vinterdrift av norske veier.

– Teknologisk utvikling muliggjør forbedringer av vinterdriften. Det kan eksempelvis være bruk av billedanalyse eller andre sensorer for å karakterisere kjøreforholdene. I SINTEF har vi blant annet forskere som ser på bruk av sensorteknologi for å detektere kjøreforholdene og glatt veibane, eller som ser på bruk av kunstig intelligens for å forutse behovet for stenging eller kolonnekjøring av fjelloverganger.

– Et annet område der det foregår utvikling og testing i Norge og internasjonalt er bruk av data fra kjøretøy. Det kan nå samles inn data på veiene våre fra ordinære kjøretøy med stadig mer sensorikk, og det inkluderer blant annet informasjon om veigrep. Dette er data som kan benyttes i beslutningsstøttesystemer for vinterdriften, sier Lysbakken.

Koster milliarder

Vinterdrift er en av de viktigste oppgavene for Statens vegvesen, opplyser fagansvarlig i avdeling for drift og vedlikehold, Øystein Larsen. I mai mottok han Vinterdriftprisen 2022, for sitt store engasjement for å løfte betydningen av vinterdrift.

– Statens vegvesen brukte 1,4 milliarder kroner på vinterdrift av riksveiene alene i 2021. Som byggherre er vinterdrift vanskelig å beskrive og følge opp, fordi vinteren er veldig forskjellig fra sted til sted. Mye uforutsett kan skje. Forholdene skifter fort.

Utfordringene varierer avhengig av hvor arbeidet skjer. I høyfjellet og i nord er mye og langvarige snøfall, kombinert med vind, problematisk. Det kan føre til dårlig fremkommelighet, og kolonnekjøring eller stengninger.

– Langs kysten og i midt, vest, sør og øst i landet er vekslende temperaturer og nedbør rundt null problematisk. Vekselvis regn og snø – med oppklaring til natta – krever god overvåking for riktig bruk av sand og salt. Vi salter preventivt, så overvåking av vær og værprognoser er viktig. Været kan variere på korte strekninger, og i løpet av kun noen minutter. Værhendelser som oppstår samtidig med rushtid kan dessuten gjøre at det er vanskelig å komme frem for brøyte- og strøbiler, forklarer Larsen.

Bedre beslutningsstøtte

Kai Rune Lysbakken hos SINTEF kjenner godt til disse utfordringene. Norsk vintervær kjennetegnes av store variasjoner lokalt, og dessuten er det også tidsmessige variasjoner. Utfordringen er å bruke de verktøyene som finnes, på en best mulig måte. Det gjelder også innen beslutningsstøtte.

– Vinterdrift handler om å ha ressurser på plass, og ha et opplegg og en beredskap klar. Det er helt nødvendig, fordi været kan forandre seg så fort. Det trengs riktig utstyr og riktig mannskap, som kan gjøre et arbeid på relativt kort varsel, sier Lysbakken.

Her ligger også potensialet, når det gjelder forbedringer innen vinterdrift. Det handler ofte om mer og bedre beslutningsstøtte, enten gjennom overvåking av statussituasjon eller bedre prognoser, ifølge seniorrådgiveren hos SINTEF.

I utgangspunktet stiller Statens vegvesen som byggherre krav til standarden og føreforholdene ute på veien. I tillegg settes det krav til syklustid, det vil si hvor raskt entreprenørene skal brøyte eller strø veien ved værhendelser. Stikkprøvekontroller gjennomføres for å sjekke blant annet snøforhold og friksjon.

– Det er opp til entreprenørene å velge utstyr og metoder som er best egnet for jobben. Med unntak av krav til utstyr til spesielle oppgaver – og krav som er relatert til HMS og sikkerhet for andre trafikanter på veinettet – har vi fokus på resultatkrav fremfor utstyrskrav, sier Larsen i Statens vegvesen.

Aktørene jakter også på nytt og mer effektivt utstyr, som bedre ploger, strøapparat, utstyr for for eksempel vasking av skilt, setting av brøytestikk og lignende. Dette er viktig for å kunne gjøre en bedre jobb, men også for å få et konkurransefortrinn. Det gjelder både entreprenører og utstyrsleverandører.

Venter annerledes vinter

Miljøperspektivet har stor betydning, forteller både Larsen hos Statens vegvesen og Lysbakken hos SINTEF. Dessuten er kostnader naturlig nok en variabel.

– Miljøhensyn er en av de store utfordringene innen vinterdrift, som i så mange andre sammenhenger. Vi må effektivisere vinterdriften, men også gjøre det på en mest mulig skånsom måte. Vi må bli mer effektive per produserte enhet, altså ha minst mulig utslipp per produserte brøytekilometer eller per kilometer strødd veg.. Det handler om en optimalisert drift; rett tiltak til riktig tid. Så handler det også om å utvikle og ta i bruk nytt utstyr. Vinterdriften må også ta i bruk nullutslippskjøretøy.

Lysbakken tror at klimaendringene kan få en betydning også for vinterdriften fremover. Hvis det eksempelvis er slik at vi i årene foran oss vil få kortere perioder med relativt stabilt vintervær, men færre perioder mer intenst vintervær, vil det kanskje kunne ha betydning for dimensjonering og kostnader.

– En kan tenkte seg at behovet for utstyr og bemanning totalt sett vil være mindre i vintersesongen, men at noen kortere perioder egentlig krever høyere dimensjonering. . Jeg opplever at det er en del ubesvarte spørsmål omkring klimaendringene og betydningen for vinterdriften. Mer nedbør i form av regn i løpet fremtidens norske vintre bør nok også bli med i vurderingene fremover. Vi har behov for å analysere og vurdere hva som trengs for å takle det været som kommer, sier Lysbakken.

Høy kompetanse

Statens vegvesen er ifølge Larsen svært opptatt av at entreprenørene skal ha tilstrekkelig kompetanse på vinterdrift, og har derfor utarbeidet læremateriell og satt krav til kompetanse og kompetansetester i sine kontrakter.

Tor Alf Høye er fagansvarlig i avdeling for drift og vedlikehold i Nye Veier. Han mener at det er avgjørende at entreprenørene har riktig kompetanse og erfaring, slik at vi får sikker og effektiv drift av motorveiene de har ansvar for.

– På veier som saltes brukes det teknisk avansert utstyr og støttesystemer. Det er en krevende jobb å vurdere vær og føreforhold, for så velge riktig type tiltak knyttet til utlegging av salt, herunder både blanding og mengde.

– I Nye Veier har vi mest fokus på resultatet på vei, og ikke så mye på konkrete krav til utstyret. I driftskontrakten vår er det muligheter for entreprenøren til å få bonus knyttet til rett saltbruk, samt rask bar vei etter værhendelse.

Ved kontrahering av driftsentreprenør har Nye veier valgt å teste ut «Best Value Procurement-modellen» (BVP). Hensikten er å benytte metoder som vektlegger leveransen og entreprenørens kompetanse, og i mindre grad pris.

– Generelt vektlegger Nye Veier å få den beste leverandøren totalt sett som nødvendigvis ikke er den billigste. Helse, miljø og seriøsitet er også viktige faktorer som vektlegges ved valg av driftsentreprenør.

Det er avgjørende at vi får moderne vinterdriftsutstyr og gode støttesystemer, samt god dialog med tilstøtende veieiere. Rimelige sensorer for detektering av tilstand på vei inkludert måling av restsalt på veien kan bli viktig.

Bruker kunstig intelligens

Nye Veier går går også opp nye tråkk når det gjelder teknologi, forteller Høye. De har inngått en avtale med Testnor på en pilotløsning som samler, analyserer og deler data fra oppkoblede biler.

– Vi håper at dette kan gi oss en tidlig indikasjon på hvordan bilene «opplever» stedlig vær og føre gjennom at vi for eksempel mottar informasjon om temperatur, og om bilene spinner eller sklir, direkte fra bilene og inn i vårt driftsstøttesystem.