Foto: Nye Veier
Publisert: 20.04.2023 

Vil unngå nytt ras ved Leistadkrysset

Natt til 24. april 2002 går det et kvikkleireskred ved Leistadkrysset utenfor Trondheim. Opp mot 250 000 m3 masse raser ut like ved E6.

Skredet tar med seg en av avkjøringsrampene til europaveien og en pendlerparkering som synker flere meter ned i grunnen.

Raset ved Leistadkrysset i 2002 tok med seg en avkjøringsrampe og en pendlerparkering (Fra rapporten "Leistadraset 24 April 2002 ved E6 Øst Sør-Trøndelag") Illustrasjon: Leca

I en rapport utarbeidet av amanuensis Arnfinn Emdal og professor Steinar Nordal ved NTNU går det frem at utfyllingsarbeider i den sydligste halvdelen av området i dagene før raset sannsynligvis var den utløsende faktor.

Omfanget av raset mener man imidlertid skyldes den gjennomgående lave sikkerheten i hele det utfylte området, inklusive parkeringsplassen. Omfattende fyllingsarbeider gjennom flere år skal til slutt ha ført til en kollaps av den skjøre kornstrukturen i leira.

Emdal og Nordal mente det var urovekkende at det kunne gå et såpass stort ras i det relativt flate terrenget ved Leistadkrysset, og at det derfor var viktig å finne årsakssammenhengen for å unngå liknende ras i fremtiden.

Ny E6

20 år senere er Nye Veier AS i full gang med å bygge ny firefelts motorvei gjennom det samme området. En splitter ny E6 mellom Trondheim og Værnes skal etter planen stå ferdig i 2025.

Området rundt Leistadkrysset er en av to kartlagte kvikkleirelommer som vil ligge i nærheten av den nye europaveien. For å redusere faren for nye skred er det i iverksatt en rekke tiltak.

Entreprenøren Acciona Constructions har gitt rådgivningsselskapet Rambøll ansvar for detaljprosjekteringen og med det finne ut hvordan man best kan sikre de utsatte områdene mot nye skred.

– E6 Ranheim-Værnes er et av de større samferdselsprosjektene som Rambøll har innenfor markedsenheten "Transport". Et stort antall rådgivere og ingeniører i både inn- og utland har jobbet med prosjektet i flere år, forteller disiplinleder Øystein Dale i Rambøll Trondheim.

Dale, som selv er geoteknisk ingeniør, forteller at detaljprosjekteringen innebærer en rekke ulike arbeidsoppgaver innen fagområdet geoteknikk.

Det dreier seg om alt i fra å utføre grunnundersøkelser med borerigg til å gjøre mer detaljerte beregninger og dimensjoneringer av blant annet skjæringer, fyllinger, støttekonstruksjoner og fundamentering av bruer og kulverter.

Grunnforhold

Når det gjelder grunnforholdene på strekningen Ranheim-Værnes så varierer disse mye i følge Dale.

Rambøll har et stort antall rådgivere og ingeniører som jobber med detaljprosjekteringen av ny E6 mellom Trondheim og Værnes. Her representert ved f.v.: Even Øiseth (Fagsjef Geoteknikk) og Øystein Dale (disiplinleder/geoteknisk ingeniør). Foto: Leca

Det er alt i fra faste moreneavsetninger og berg, til mer bløte masser bestående av leire og kvikkleire. I området ved Leistadkrysset så består grunnforholdene i hovedsak av leire med en dybde på opptil 15 meter. Resultatet fra feltundersøkelser og laboratorieundersøkelser viser at en stor andel av leirlaget er kvikkleire, forklarer Dale.

Disiplinlederen forteller at utfordringen med Leistadkrysset i hovedsak består i å ivareta stabiliteten til løsmassene og sikre faren for skred. Dette samtidig som kravet til setninger på den ferdige veibanen ivaretas.

Dette er spesielt utfordrende ved bygging av på- og avkjøringsrampene til krysset, da dette medfører en tilleggsbelastning over det terrenget som har vært tidligere.

Leca Lettklinker

I følge Dale er bruk av lette fyllmasser som Leca Lettklinker med på å sikre kravet både til stabilitet og setninger.

Bruk av lette fyllmasser medfører en redusert belastning på terrenget og er ett av flere tiltak som er med på å løse utfordringen knyttet til veibygging i områder med krevende grunnforhold.

Totalt leverer Leca Norge hele 200 000m3 for å sikre stabiliteten av den nye europaveien. Fyllmassen brukes på de fleste dagsonene på strekningen Ranheim-Værnes.

I tillegg til å bruke lette fyllmasser for å løse utfordringer knyttet til stabilitet, setninger og setningsutjevning, så har det også blitt brukt for å redusere belastning over eksisterende kulvertkrysninger og redusere jordtrykket i støttekonstruksjoner, avslutter Dale.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur