Totalt vil det koste rundt 95 milliarder å sikre alle skredpunkt med høy og middels faregrad på veiene. NAF har hentet ut tallene fra Statens vegvesens oversikt over skredpunkt som er levert til Samferdselsdepartementet i forbindelse med ny Nasjonal transportplan.

– Mange av de mest skredfarlige strekningene er i Vestland fylke, spesielt på riksveiene. Dette er veier der faren for ras er høy, og hvor en hendelse kan få store konsekvenser, sier Handagard.

200 strekninger med høy fare

Også i Nordland, Troms, Finnmark og Møre og Romsdal er behovene for skredsikring store. Skredpunkt på veinettet blir gradert etter såkalt skredfaktor, som er en beregning av sannsynligheten for at det går ras og hvilke konsekvenser et ras kan få, ut ifra trafikkmengde, mulighet for omkjøring med mer.

– Dette er bare toppen av isfjellet. På riksveiene er det 78 steder med høy skredfaktor, og på fylkesveiene er tallet 123. I tillegg kommer en rekke steder med middels eller lav faregrad, der det fortsatt er behov for tiltak, sier Handagard.

Mer midler til skredsikring

På mange av de farligste trekningene trengs det tunell eller ny trasé for å sikre veien. Dette er store og kostnadskrevende tiltak. NAF mener satsningen på skredsikring må økes betydelig, slik at man kommer i gang med planlegging på flere av disse strekningene.

– I tillegg til de store investeringene som trengs på noen av de mest rasfarlige strekningene, er det mye som kan gjøres med mindre tiltak. Varsling, sikring av terrenget og andre utbedringer kan gjennomføres relativt raskt, om midlene kommer på plass, sier Handagard.

Bakgrunn

De ti skrekningene med høyest skredfaktor, på riks- og fylkeveier. Tall hentet fra Statens vegvesen.