– Jeg beskylder ingen for å være late, men ofte jobber vi ikke så veldig smart eller tidseffektivt. Det går raskere å grave med en stor gravemaskin enn en liten spade.

- Få tenker på tidsbruken

Nylig avsluttet Johansen forskningsprosjektet SpeedUp, som siden 2014 har sett på mulige måter for å redusere gjennomføringstiden i bygg- og anleggsprosjekter. SpeedUp viser gjennom flere caser at halvert gjennomføringstid svært ofte er mulig.

– Noen ganger virker det som om det blir bedt om nye utredninger kun for å skyve prosjekter frem i tid. Vi har eksempler på veiprosjekter som er blitt utredet både seks og syv ganger. Det er ikke fordi Statens vegvesen synes det er stas å ta enda en ny titt på planene, men fordi de får beskjed om at prosjektet må utredes på nytt.

Noen ganger virker det som om det blir bedt om nye utredninger kun for å skyve prosjekter frem i tid.

– Det er sjokkerende hvor lite interessert mange politikere og andre beslutningstakere er i tidsplanlegging. De spør stort sett hva det koster, og om de får riktig kvalitet. Skal de fire på noe, er det tiden de ofrer. Resultatet er for eksempel at vi bygger mye vei i Norge, men vi bygger klattvis, og det går tregt. Det er helt åpenbart at vi kunne bygget hurtigere, om vi hadde tatt tak i tidsbruken.

Penger på bok er bedre

– Finansiering er en nøkkelfaktor om du skal få opp farten. Nye veier sier de har bygget raskt. Det er jo ikke riktig, for de har knapt ferdigstilt noe ennå. Men de har fått hele beløpet for en gitt strekning. Det gjør at de i større grad enn Statens vegvesen kan optimalisere prosjektet sitt, og dermed også tempo. Statens vegvesen får årlige bevilgninger, med de vet ikke om det blir 50 eller 200 millioner til et gitt prosjekt før utpå høsten. Da må de være mer forsiktige, og tempoet går ned. Hvis de var sikre på at hele strekningen ville bli fullfinansiert, kunne de på en helt annen måte justert farten slik de ville.

Sier du at det er i manges interesse at timene flyr?

– På noen måter er det jo det. Da vi startet med dette, trodde vi at det ville være i alles interesse at prosjekt-tiden gikk ned. Slik er det imidlertid ikke for alle som er involvert. Vi må huske at en del aktører som er med i et prosjekt lever av å selge timer. Leier du ut en rigg – og prosjektet trekker ut – er det helt fint. Pengene ruller inn. Dette er imidlertid et problem for samfunnet, for oss som skattebetalere. Vi trenger veiene, bruene, skolene. Når ting ikke blir ferdig i tide, må vi bruke gamle løsninger lenger.

Det er ingen som stiller kontrollspørsmålet: «Kunne vi klare dette på to år?»

Johansen trekker frem et eksempel hjemme på gården:

– Jeg bygget om stallen nylig, der jeg har fire hester. Hver hest kostet meg 5.000 kroner måneden så lenge stallen ikke sto ferdig. Det kostet meg altså 20.000 kroner hver måned mitt byggeprosjekt pågikk. Altså ferdigstilte jeg stallen så fort jeg kunne. Slik er ikke virkeligheten i mange byggeprosjekter. De ser det ikke i sine egne tall at det lønner seg å gjøre prosjektet ferdig raskt og effektivt. Det er litt av problemet vårt.

– Entreprenørene rigger seg slik det blir avtalt i kontrakten. Avtaler partene tre år, skal vi altså være ferdig om tre år. Ingen stiller kontrollspørsmålet: «Kunne vi klare dette på to år?» Dessuten: Mer en 60 prosent av tiden vi bruker på byggeprosjekter går med til planrelaterte ting, før vi begynner selve byggingen. Mitt råd er: La flere jobbe fulltid i den perioden. Gjør utredningen én gang, og sørg så for å komme i gang.