Fylkesmannen i Innlandet, Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune har i sommer ivret for at den nye Mjøsbrua skal bygges i tre. Fylkesmannen i Innlandet viser til «et omfattende FoU-prosjekt» i regi av Statens vegvesen Region øst og Innovasjon Norge, som slår fast at det er teknisk mulig å bruke tre i byggingen av ny firefelts Mjøsbru.

Forskningsrapporten fra 2017 konkluderte også med at bygging av trebru vil ha noe kortere byggetid enn betongbru, og prisforskjellen mellom Mjøsbru i tre eller betong vil være minimal. Rapporten pekte også på at de andre verdiene for samfunnet i form av innovasjon, næringsutvikling og ikke minst klimaeffekt kan oppveie en noe høyere byggekostnad.

– En Mjøsbru i tre vil utvilsomt bli et nasjonalt landemerke, også fordi den vil bli verdens lengste i sitt slag, og derved bli et viktig signalbygg og driver i utviklingen av trebasert verdiskaping, uttalte fylkesmann Knut Storberget i juli.

Utelukker ikke tre

Nye veier har ansvaret for nye E6 Moelv – Roterud, som Mjøsbrua blir en del av. Byggherren utelukker ikke en trebasert løsning. De har lagt prosjektet ut på anbud, og det blir opp til entreprenørene å komme med de beste forslagene til ny bru.

Nye veier ønsker en grønn profil på prosjektet, og de krever et miljøregnskap på brukonstruksjonen. Først utpå våren neste år blir det klart hvordan den nye Mjøsbrua vil se ut – og hva den vil bli laget av.

Klassisk materiale med ny teknologi

Måsørbrua i Steinkjer sto ferdig i 2005, som den første og eneste trebru på en europavei, og dessuten den trebrua i verden med størst årsdøgntrafikk, ifølge TreFokus. Mesta AS var hovedentreprenør og Moelv Limtre AS har levert limtrekonstruksjoner.

Brua er 83 meter lang og har to kjørefelt. Den er 9,1 meter bred med plass til tre kjøretøy. Brua henger i den overliggende buen og bruas to sidespenn går over land. Selve brudekket består av 25 centimeter tykt lag av tre og 10 centimeter asfalt.

Forholdet mellom tykkelsen på tredekket og spennvidden (avstanden mellom tverrbærerne) er ikke helt optimal. Dette førte til at asfalten sprakk langs tverrbærerne, og fukt kunne trenge ned mot membranen. Dette går bra så lenge membranen fungerer. Broen har derfor fuktighetsmålere som er koblet til en datamaskin, slik at tilstand og utvikling i treverket kan registreres av Norsk Treteknisk Institutt.

Noe betong blir det

Tidligere sivilingeniør i Statens vegvesen Steinkjer, Magne Joar Vandvik, husker godt arbeidet med den unike trebrua:

– Måsørbrua var et vellykket prosjekt. Utgangspunktet for brua var at et forskningsselskap på Steinkjer syntes at vi burde satse på tre, etter som Steinkjer har en historie rundt trelast og utskiping.

– Jeg tror ikke at tre og stål kan erstatte betong helt. Til fundamentering trenger vi fortsatt betong. Og ikke minst til landkar for bruene. I Trøndelag ble det forøvrig prøvd ut med landkar i stål for gitterristbruer, som det ble bygd en del av.

Buer og kjørebane i tre

– Tredekket ble litt spesielt da brua ligger i kurve. Så det gjør også trelamellene. Disse er jo forhåndskrummet og gjennomboret for spennstagene. Tredekket ligger på tverrbærere i stål som er hengt opp i stålstag fra buene. I endene av buene står det 4 kempere (skrå betongsøyler i samme retning som buene). Disse er fundamentert på 2 meter tykke betongplater, som er utstøpt innenfor stålspuntvegg.

– Egentlig hadde vi tenkt oss pelefundamentering, men dette ble vi frarådet av professor emeritus Nilmar Janbu hos NTNU, og geoteknikerne. Grunnundersøkelsene viste artesisk poreovertrykk på grunn av vannårer nede i grunnen. Disse kunne føre til at eventuelle peler ville miste bæreevnen, ved at pelene punkterte vannåren og vann som strømmer langs pelen.

Det ble dessuten brukt en del tid på arkitektonisk løsning av brua. I motsetning til ei vanlig bjelkebru, ble løsningen nå ei buebru som en portal på E6 inn mot Steinkjer by, forteller Vandvik. Plan arkitekter sto for design.

– Brua er relativt bred, med cirka 9 meter kjørebane. Rekkverket ble utviklet for denne brua, med stålstolper og selve rekkverket i massivt tre. Treverket i brua er skikkelig impregnert av kreosot, som var lovlig den gangen.

– Ellers ble det av estetiske årsaker laget et flomlysanlegg av lysarkitekt. Etter noen år med justering av dette, ble det fjernet da trailer- og lastebilsjåfører følte at de ble blendet.