Det bør bli enklere å utveksle data mellom bro- og veiplanleggere, mener Espen Dobakk hos Statens vegvesen. Og vi må samtidig sikre åpne standarder for digitale verktøy.

– Vi som prosjekterer broer bruker ofte DAK-programvare som er optimalisert for bygg. Bygg er ofte aksebasert, har rette vegger og er på et begrenset areal. I tillegg har vi behov for å vise relativt små detaljer, som for eksempel bolter og rekkverksdetaljer. DAK-verktøyene for veiplanlegging er skrudd sammen for å få til en god veilinje. Det betyr å ta hensyn til mange faktorer, blant annet terreng, riktig kurvatur i svinger, sikt, og mange andre parametere som er viktig for å få en god løsning. Våre verktøy er ikke optimalisert for den type geometri. Systemene utveksler heller ikke informasjon så godt mellom hverandre, sier Dobakk – som til daglig er broplanlegger i Statens vegvesen, region nord.

Klotoidene kløner det til

Når du kjører bil, kjenner du fort om en sving er godt laget. Du legger deg over der du skal i kurven, og veien retter seg opp igjen der det kjennes best. Det blir en god sving å kjøre i. Dette er hva veiplanleggere forsøker å oppnå. Problemet er at du får en overgangsradius på strekningen. Kurven endrer radius hele tiden. Krummingen endrer seg lineært med lengden, i geometrien kjent som en klotoide. Forenklet sagt ønsker broplanleggere en så rett bro som mulig. Da er den er enklere å prosjektere og bygge.

Forenklet sagt ønsker broplanleggere en så rett bro som mulig. Da er den er enklere å prosjektere og bygge. Men samtidig ønsker vi å følge veilinjen så godt som mulig

Espen Dobakk

Men samtidig ønsker vi å følge veilinjen. Veiplanleggerne ser de lange linjene, og tar hansyn til natur og miljø, eiendomsgrenser, sikt eller støy. Dette gir ei god veilinje, som ofte har overgangsklotoider eller enklere sakt en sving med varierende radius.Våre DAK-programmer håndterer ikke klotoider bra. For at broen skal følge veilinjen, må vi derfor forenkle kurven. I praksis blir veilinjen delt opp i mange små, rette strekker, som våre systemer håndterer. Dette er arbeidskrevende, og litt frustrerende fordi all informasjonen egentlig allerede er tilgjengelig i veimodellen.

Det jeg ønsker er at vårt CAD-system skal kunne hente veilinjen ut av veimodellen automatisk. Da snakker vi om tverrfall, og disse klotoidene og radiene, slik at beliggenheten og form til veien ligger i vårt CAD-system. Vi jobber derfor med å få systemene i vei og bygg til å snakke samme språk, slik at vi ikke lenger må legge inn disse punktene manuelt.

Gir bedre vedlikehold

Den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet også på drift og vedlikehold av broer. Også her er det viktig å ta i bruk riktige modelleringsverktøy – med åpne standarder og filformat. Dobakk ivrer for IFC – Industry Foundation Classes – et åpent filformat som gjør at aktørene i byggenæringen kan utveksle komplekse modeller med hverandre, uavhengig av om det gjelder vei, bygg eller bro, og uavhengig av hvilken programvare som blir brukt.

Én ting er å bygge broen, og få den i trafikk. Den første fasen er design. Du gjør analysen. Så kommer anbudsrunden, eller tilbudsfasen. Da skal de som leverer anbud kunne hente ut mengder, sammenligne produkter og slike ting. IFC skal støtte opp om den prosessen. Samtidig skal det støtte konstruksjonsfasen, der du skal kunne både bygge og kontrollere broen. Du skal kunne putte kvalitetsmålinger tilbake inn i IFC, verdier for betongkvaliteten og slike ting. Informasjon fra landmåleren skal også inn.

Til slutt kommer driftsfasen, som er den jeg er opptatt av. Vi skal ta vare på og vedlikeholde broen. I dag er CAD optimalisert for byggingen, ikke drift og vedlikehold. Noe av utfordringen er at vi i dag ikke legger informasjon inn i 3D-modellen på en entydig måte. Det varierer litt utfra hvilken programvare – og litt fra hvem som er prosjekterende – hvor du vil finne informasjonen. Samtidig kan fremtidig informasjonsbehov endre seg. Det er derfor viktig at så mye data som mulig i modellene er med videre.

Borger for bedre konkurranse

Dessuten er det viktig å gjøre disse prosjektene tilgjengelig for alle aktører. Det skal være mulig for oss å kjøpe varer og tjenester fritt, i et åpent marked. Det er en stor forståelse for dette rundt om, heldigvis. I dag jobbes det i Norge og internasjonalt med å få IFC-Bride filformatet ferdig utviklet og testet. Dette formatet vil forenkle utveksling av data og informasjon mellom forskjellige systemer.

I tillegg er det laget for også å ta vare på informasjon i de forskjellige livsfasene til broen, fra planlegging til ut levetiden. Etter planen vil IFC-Bridge være klar om drøyt to år.