– Det store omslaget er egentlig at vi i revidert nasjonalbudsjett ligger an til å få 1,2 milliarder kroner mer til drift og vedlikehold, i all hovedsak til vedlikehold, sier divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen.

– Da når vi det punktet at vi ikke tar nytt forfall inn i veinettet, presiserer han.

De 200 prosjektene er egentlig aktivitet som skjer på investeringssiden og som også bidrar til å forbedre eksisterende veier.

På veien hver dag

– Det er en kombinasjon av å ta vare på det vi allerede har, og der vi utbedrer eksisterende veinett, så det kan fylle sin funksjonalitet. Og så bygger vi nytt der vi må. Utenom de 200 prosjektene, vedlikeholder vi med asfalt, rensker opp stikkrenner og reparerer vinterskader, forklarer Laksforsmo.

Han mener arbeidet som gjøres på veien hver dag er relativt underkommunisert. Men de som bor langs strekningene følger godt med.

– På riksvei 9 gjennom Setesdal har dette skjedd i mange år nå. Vi har delt strekningen opp i mange små prosjekter. Hvert år utbedrer vi et lite stykke så vi etter hvert når det langsiktige målet for riksvei 9: gul midtstripe helt opp til Hovden.

– Det samme skjer på E134, der vi gjennomfører en masse av disse små tiltakene langs veien som forbedrer trafikksikkerheten og ikke minst fremkommeligheten. Denne aktiviteten gjør det også enklere å drifte disse strekningene billigere enn hittil, ganske enkelt fordi de er blitt lettere å holde.

Bjørn Laksforsmo sammenligner dette arbeidet med å pusse opp et hus: Når du er ferdig og har kommet helt rundt, må du kanskje begynne igjen:

– Syklusen er jo sånn at skal du ta vare på noe, må du drive kontinuerlig med forbedringer og vedlikehold for å ivareta verdi og funksjon.

Mer vei for pengene?

Bjørn Laksforsmo korrigerer uttrykket ‘Mer vei for pengene’. Han liker bedre ‘mer for pengene’.

– Det betyr mer vedlikehold, mer trafikksikkerhet og mer fremkommelighet for pengene, presiserer han.

– Det å bygge en helt ny vei, er ett av verktøyene vi bruker for å skape bedre trafikksikkerhet, bærekraft og fremkommelighet. Men det å ta vare på veien er også et godt verktøy for å oppnå dette, legger han til. Mange plasser ser man at det som sliter ut asfalten ikke nødvendigvis er det som går oppå asfalten. Årsaken ligger ofte dypere; at man ikke har gjort nok med det som ligger under asfalten, og da sprekker den opp.

– Folk vil ha sett at det er mange plasser der vi rett og slett har skiftet ut massen under asfalten. Vi kjører målinger av bæreevnen med ny teknologi og blir stadig mer treffsikre på hvor det er riktig å gjøre tiltak under veien i stedet for bare å re-asfaltere. Det er en del av forklaringen på at vi nå får mer vedlikehold for pengene, sier Laksforsmo.

– Det å bygge riktig sørger for at vi tar bedre vare på det vi har, legger han til.

Utskifting og rehabilitering

De 200 prosjektene i 2023 bidrar til at riksveiene blir tryggere. Det bygges nye gang- og sykkelveier, bedre kryssløsninger, utbedring av skredfarlige steder, nytt rekkverk og bredere og mer oversiktlig vei. Rydding av sideterreng, forsterkning av veikantene og gul midtlinje er også tiltak som bedrer trafikksikkerheten.

Blant prosjektene er også utskifting av mindre bruer og rehabilitering som gir økt levetid for noen av de større bruene, som E39 Gjemnessundbrua i Møre og Romsdal og E10 Gimstøystraumen bru i Nordland.

Vendepunktet

– Hvis vi nå får de 1,2 milliardene fra revidert, mener jeg at vi har et budsjett som ikke bringer inn nytt forfall i veinettet i år. Vi får ikke gjort noe med det forfallet vi allerede har, men hvis vi ligger på dette nivået i noen år fremover, vil det bidra til at vi klarer å få det generelle forfallet til bli mindre, sier Bjørn Laksforsmo.

Han understreker at det handler om langsiktighet; stabile budsjettrammer over tid gjør det mulig å planlegge bedre.

– Dette er helt nødvendig, for vi klarer ikke drive så effektivt vedlikehold som vi burde på årlige, uforutsigbare budsjetter. Det har vi kjent på lenge. Men på jevne, forutsigbare signaler vil vi kunne gjøre mer vedlikehold for samme sum, lover han.

Bedre forståelse

Bjørn Laksforsmo opplever at politikernes forståelse øker for at drift og vedlikehold er viktig. Samtidig gjør han det klart at det ikke er mulig å vedlikeholde seg ut av alle problemene, noen plasser må det bygges nytt. Det vil fortsatt være slik at samfunnets behov trenger store prosjekter; det er viktig å ikke tære på eksisterende veier uten å bygge nye.

– Jeg setter veldig pris på at vegdirektøren er så tydelig som hun er på at vi skal ta vare på det vi har, utbedre det vi kan og bygge nytt der vi må, avslutter divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo.