Flere fylkeskommuner mener det ikke er videre komplisert å splitte opp dagens driftskontrakter på riks- og fylkesveier. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen advarer og peker på store, potensielle ekstrakostnader.

I rapporten «Fra sams og samling» foreslås det å utsette beslutningen om å overføre driftsoppgavene og forvaltningsoppgaver knyttet til driften. Rapporten tar for seg konsekvenser av overføring av fylkesveioppgaver fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. Etter planen skal dette skje fra 1. januar 2020, noe Stortinget har besluttet i forbindelse med regionreformen.

De aller fleste av dagens driftskontrakter omfatter både riks- og fylkesvei. Det betyr at entreprenørens oppgaver knytter seg til både riks- og fylkesvei og er regulert gjennom en felles kontrakt. Kontraktene administreres av Statens vegvesen gjennom en 125 år gammel ordning med felles vegadministrasjon, også kjent som sams vegadministrasjon.

Vegdirektøren ønsker grundigere utredning

På en samling med Statens vegvesen og fylkeskommunene fredag viste vegdirektør Terje Moe Gustavsen til at det er veldig mye usikkerhet knyttet til hvordan en eventuell oppsplitting av driftskontrakter vil slå ut kostnadsmessig og markedsmessig. Det mest fornuftige er derfor, ifølge ham, å utrede dette grundigere før det tas en avgjørelse – noe som også kommer klart til uttrykk i «Fra sams og samling». Blant annet tok han til orde for at det er viktig å lytte til hva bransjeaktørene tenker og mener vil kunne skje hvis kontraktene splittes opp.

Fylkeskommunene bør se det som en stor fordel å overta mange flotte, flinke og særdeles kompetente ansatte fra Statens vegvesen

Terje Moe Gustavsen

En rekke representanter fra forskjellige fylkeskommuner ga uttrykk for at de ikke delte bekymringen og viste til at de ville kunne ta håndtere denne utfordringen på en god måte.

Etter å ha hørt flere representanter fra fylkene gi uttrykk for at driftsoppgavene ikke burde være videre komplisert å overføre, tok Terje Moe Gustavsen ordet:

– For å være helt ærlige, dere – jeg synes dere tar i overkant lett på dette med kostnader knyttet til drift.

Syv milliarder kroner årlig på drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier

Han viste til at det årlig brukes drøye syv milliarder kroner på drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier. Videre pekte han på at skulle en oppsplitting av kontrakter føre til dyrere kontrakter, vil det utløse store ekstrakostnader. For eksempel vil en kostnadsøkning på ti prosent i dette bildet bety mer enn 700 millioner kroner i ekstra kostnader.

Dette er alvor. Det er her de svære, løpende pengene går. Dette må vi alle huske på, sa Gustavsen.

Fylkeskommunene avhengige av kompetansen til medarbeiderne i Statens vegvesen

Gustavsen understreket videre at fylkene vil være helt avhengige av den kompetansen ansatte i Vegvesenet besitter for at de skal klare å utføre de mange, og ofte komplekse, oppgavene som er knyttet til administrasjon av fylkesveier.

Fylkeskommunene bør se det som en stor fordel å overta mange flotte, flinke og særdeles kompetente ansatte fra Statens vegvesen, sa Gustavsen.

Ta godt imot våre ansatte. Det betyr veldig mye for dem. De vil gjerne å være ønsket

Kjell Inge Davik

På den måten ga han uttrykk for den frustrasjonen både han og mange ansatte har følt på bakgrunn av fylkesordføreres kritiske utspill etter at vegvesenets rapport ble lagt fram 15. mai. I sitt innlegg brukte vegdirektøren ellers mye tid til å belyse kompleksiteten i oppgavene med fylkesvegene, og at Statens vegvesen vil innta en konstruktiv rolle til overføringen av oppgavene når dette besluttes av Stortinget.

Fylkeskommunene – et godt sted å være

Regionvegsjef Kjell Inge Davik fulgte opp vegdirektørens uttalelse knyttet til overføring av ansatte fra Vegvesenet til fylkene. Davik viste til at det i dag er drøyt 1000 ansatte under ham i region sør. Noen av disse vil etter planen bli overført til forskjellige fylkeskommuner.

Jeg ber dere: Ta godt imot våre ansatte. Det betyr veldig mye for dem. De vil gjerne å være ønsket, sa Davik.

Tilbakemeldingene fra de representantene fra fylkeskommunene som tok ordet var entydig: Vi innser at vi trenger den kompetansen ansatte i Vegvesenet besitter. Og de som blir overført skal bli tatt imot på en god måte, og de skal selvsagt behandles like godt som alle andre ansatte i fylkeskommunene.

Harald Horne, prosjektleder for Viken fylkeskommune, viste til at de har definert det som en kritisk faktor at de må vise dagens ansatte i SVV at Viken er en attraktiv arbeidsplass;

– Fylkeskommunen er godt sted å være. Vi ønsker alle sams-medarbeidere velkommen til Viken, sa Horne.

Det koker ned til makt

Fylkesordfører i Hordaland, Anne Gine Hestetun, hadde følgende tilnærming til diskusjonen:

Dette handler om økonomi og ressurser. Det handler om pondus og makt. La oss være så ærlige å innrømme det for hverandre. Det er langs fylkesveiene folk bor. Det er langs fylkesveien næringslivet holder til. Det forventes at vi tar ansvar for dette, og det er vi beredt til å ta. Vi skal jobbe godt sammen med Statens vegvesen for å få dette til, sa hun og la til:
– Men det koker ned til makt.

Da møtet skulle oppsummeres, var samtlige som tok ordet enige om at det nå ligger godt til rette for et konstruktivt samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommune. Leder for regionreformprosjektet i Statens vegvesen, Torbjørn Naimak, fortalte han hadde vært litt forundret og bekymret da han så fylkesordførernes første reaksjon på rapporten.

Men når jeg går herfra i dag, så går jeg med en helt annen, og mye mer positiv følelse, sa Naimak.