– Veinettet i Norge blir mer og mer utsatt for styrtregn og ras på plasser der vi ikke har sett ras tidligere. Det er en krevende situasjon, vedgår vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

– Det som er spesielt krevende akkurat nå, er at prisstigningen er større enn inflasjonsjusteringen som blir gjort i budsjettet ellers, tilføyer hun.

Hun peker på at utviklingen på trafikksikkerhet i Norge har vært positiv de siste 10 årene, selv med økende transportarbeid og antall kjørte kilometer. Men det brukes stadig mer på rasutsatte strekninger. Vegvesenet øker stadig innsatsen for å forebygge og sikre fremkommeligheten langs utsatte veistrekninger.

Sikre verdier

– Det å sikre landet god logistikk er jo viktig, ikke minst med tanke på verdien av transport.

Dette gjør vi i ulike sammenhenger i Nasjonal transportplan og i budsjettprosesser, sier Dahl Hovland.

Hun vedgår at nettopp dette er ganske krevende med årets budsjett og viser til den geopolitiske situasjonen vi er oppe i akkurat nå. Vegdirektøren opplyser at for Statens vegvesen blir det ikke oppstarting av nye prosjekter i det som ligger i budsjettforslaget.

– Så for oss er det jo en reell nedgang og spesielt inn i 2024 og 2025. Generelt fokuserer vi på å sikre de verdiene veinettet utgjør gjennom drift og vedlikehold, at vi har god overvåking og klarer å jobbe i forkant. Med reduksjon på investeringssiden, er det særlig viktig at investeringstiltakene er riktige og rettes der vi trenger dem mest, forklarer Dahl Hovland. Hun presiserer at for ferdselsårer med både industri og arbeidsreiser er det viktig å få løftet strekningene som nå står igjen til et bedre nivå.

– Det er vel først og fremst deler av Vestlandet og Nord-Norge som gjenstår, presiserer hun.

Overordnet trafikkstyring

På investeringssiden jobbes det for tiden mest med drift og vedlikehold og veitrafikksentralene. Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland er glad for at etaten har god kompetanse som er direkte rettet inn mot store investeringer som har ligget i planene i flere år.

– På drift og vedlikehold og overordnet trafikkstyring jobber vi nå mye med Nasjonal vegdatabank (NVDB) og med en god objekt-oversikt på hele veinettet med gode kartreferanser. Vi skal få til en god, overordnet hendelsesdetektering opp mot veitrafikksentralene, så vi til enhver tid klarer å skilte og følge opp trafikkstrømmene på hele veinettet på en forutsigbar måte for trafikantene, sier vegdirektøren.

Hun understreker hvor viktig det er at omkjøringsruter blir varslet, slik at trafikantene opplever forutsigbarhet. Her arbeider Staten vegvesen tett opp mot yrkessjåfører og bilister.

– Vi har nettopp lagt om til det overordnede trafikkstyringssystemet og sydd sammen de fem veitrafikksentralene vi har. Nå ligger det et stort løp for å videreutvikle NVDB med kartreferanser i hele veinettet, sier Dahl Hovland.

– Det er et langt løp igjen som vil kreve mye av oss på investeringssiden, men jeg synes vi har kommet godt i gang med det vi har gjennomført de tre-fire siste årene. Med en mer moderne bilpark, mer automatisert kjøring, er dette arbeidet viktig for å være klar for høyere bruk av teknologi i bilparken i ti-årene som kommer, mener vegdirektøren.

Hun understreker betydningen av å sikre gode investeringer og verdisikring. Det gjennomsyrer alt etaten gjør i det daglige. Det blir arbeidet mye med innsikt og analyse opp mot å overvåke framkommelighetene på veinettet.

– Det å ha en sikker og god mobilitet i landet er noe vi jobber med hver eneste dag. Jeg opplever at det er viktig å jobbe videre med de planene vi har. Vi er blitt en attraktiv arbeidsgiver fordi vi har et spenn av oppgaver knyttet til mobilitetsutviklingen i landet. Mange har lyst til å være med og løse disse oppgavene. Her trenger vi gode krefter, det er mange muligheter for den som vi være med og bidra, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Veidriften en utfordring

Erlend Aksnes, veidriftssjef i RISA, tegner et dystert bilde av situasjonen for fylkesveinettet og kaller det dramatisk.

– Det er en utfordring at fylke og stat er veldig budsjett-tro. Indeksene er høye i forhold til budsjett, noe som gjør at de ikke kan bestille det de hadde tenkt, sier han. Resultatet er at etterslepet fortsetter å øke.

Aksnes peker på at også entreprenørene har store kostnader og at de trenger forutsigbarhet.

– Klimaendringene fører til faren øker for at veien raser ut og blokkerer veistrekninger med store steinblokker og fulle stikkrenner. Etter hvert er dette blitt daglige hendelser, sier han.

– Men når det har rast, rykker vi ut. Det er alltid midler til å ordne opp etter akutte hendelser. Dette går ut over forebyggingen, og det er dramatisk. Det skaper et inntrykk av at slike investeringer er avviklet, mener Aksnes.

Han frykter vi bare har sett begynnelsen på reduksjonene som vil komme. Det er svært uheldig i en situasjon der det er nødvendig med mer penger til utbedringstiltak for å sikre veikapitalen vi tross alt har.

– Og så er det jo viktig for oss, vi må jo ha den inntekten for å opprettholde beredskapen. Vi kan jo ikke bli redusert til en «brannstasjon» for utrykning. Vi må prøve å være smarte hele veien, innovasjon og nytenking må til. Nye Veier har oppfordret oss til å utfordre normaler og håndbøker, men det er ikke så lett, innrømmer veidriftssjefen hos RISA.

– Det å bygge billig kan gi økte driftskostnader senere. Vi må investere slik at driften blir så billig som mulig, ikke motsatt, avslutter han.

Ekstraordinær innsats nødvendig

– Vi er mer ute på ras og flom nå enn tidligere, og vi ser at det blir stadig viktigere å klimasikre veiene, konstaterer Kristin Folge. Hun er konserndirektør for drift og vedlikehold i Mesta.

Mer nedbør øker antall jord- og steinras, vasker bort veidekket og raserer grøftene. Villere vær belaster veinettet hardere, noe som betyr at statsbudsjettet for 2023 i praksis gjør det vanskelig å opprettholde standarden på veiene.

– Vi ønsker å ta vare på de veiene vi har, det står også i statsbudsjettet. Men det vil koste mer enn det er bevilget til nå. Det vil ta tid og er ikke gjort med en femårsplan. I tillegg må budsjettposten for naturskader økes.

Mesta mener tilskuddsordningen for fylkesveinettet kan økes slik at det blir mulig å heve standarden på veiene og samtidig drive vedlikehold.

– Vi ser at økte akuttskader setter fylkene i skvis og gjør dem enda dårligere til å drive vedlikehold. Skal vi ha spredt bosetting, må vi opprettholde god infrastruktur for folk og næringsliv, påpeker Folge.

Hun har grunnleggende tro på at teknologi kan bidra til bedre veivedlikehold.

– Vi tenker nytt, både innen digitalisering og automatisering. Det ligger et stort og uutviklet potensial her, i systematikk og metoder og i å bruke eksisterende kunnskap på en ny måte. Her samarbeider vi med Statens vegvesen, sier Kristin Folge til slutt.