Den nye administrerende direktøren i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) Julie Margrethe Brodtkorb brenner spesielt for unge som faller ut av skolen. Varm er hennes fineste ord.

Julie Margrethe Brodtkorb ledsages av bestemte fottrinn akkompagnert av lang etterklang i trappeløpet til MEF-bygget. Brodtkorb møter smart antrukket, virker veltrent og håndtrykket er bestemt. Den nye administrerende direktøren i Maskinentreprenørenes Forbund stråler tillitsvekkende autoritet og er ubetinget tilstede. Julie Margrethe har et vinnende vesen, av de man lett kommer på fornavn med. Julie er lett å like.

Den nye sjefen er tydelig oppmerksom mot egne ansatte, og har tid til en god porsjon morgenklemmer, noen sekunders small talk og korte forbundsfaglige utveksling. Etter en rask trinnvis bestigelse til åttende etasje, entrer vi et kontor lite overdådighet, romslig til god egentid, samtaler og en powernapp. Lekre svart-hvitt fotografiske portretter av storslagne anleggsmaskiner står ventende langs veggene. Julie ønsker å omgi seg med maskinentreprenørenes visuelle allusjoner. Kontoret er ryddig og utsikten til den prisbelønte Bankplassen er usøkt.

Julie Brodtkorb har frekventert svært mye i mediene. Hun har vært i politikken siden hun var 15 år og har bydd masse på seg selv i kjølvannet av offentlige stillinger og politiske verv. Julie har innvilget utallige intervjuer. Pressen følger henne jevnlig. Kanskje forfulgt henne litt, kan noen mene.

Trygg oppvekst

Julie fikk sin oppvekst på Singsaker i Trondheim; far lege; mor tannlege. Vi snakker om det å være alenemor, barneoppdragelse, om hvordan det er å møte seg selv i døra når barna konfronterer henne med noe hun har lært de, men som hun selv ikke har fulgt i henhold til oppskriften.

Da er det bare å si at, jo, dette har du helt rett i. Og jeg tar helt feil. Selvsagt måtte jeg øve litt på den i begynnelsen. Men egentlig er det jo deilig. Da ser jeg at kanskje tar barna med seg de verdiene videre, som jeg har prøvde å plassere i dem, at det faktisk fungerer det jeg gjør, spesielt når barna viser sosialt engasjement.

Selvtillit kommer ikke med ferdigheter. Det handler om å overøse barna med kjærlighet, som selvsagt er forskjellig fra bortskjemt. I dagens samfunn betyr kjærlighet også å sette tydelige grenser som må forklares. Man må appellere til fornuften, samtidig som det er viktig å bruke tid på følelser.

Jeg tror at når det er varme i en organisasjon får man gjort veldig mye, fordi det skaper trygghet. Varme og trygget øker muligheten for at medarbeidere trives på jobb, og at de blir flinke

- Julie Margrethe Brodtkorb

Mye har Julie fått med seg hjemmefra, der hun fikk mye oppmerksomhet, kjærlighet og respekt, under en trygg oppvekst, med strenge foreldre. Selv vil hun heller veilede barna gjennom tenårene, enn å være fryktelig streng. Hun ble oppdratt med at følelser er okay, og at det går bra selv om man ikke er så skoleflink. At hun etter hvert ble det, skyldes at foreldrene behandlet henne rett.

Julie har dysleksi – noe hun har vært åpen om lenge – derfor ble det viktig for foreldrene å bygge selvtilliten hos datteren. Det ble gjort gjennom fokus på skolefag de visste hun kunne mestre, og gi henne metoder slik at hun overvant det som sinket. Julie var heldig med god lærerinne og foreldrene som prentet inn at hun ikke skulle godta at hun var dum. Fordi det var hun ikke. Julie Margrethe Brodtkorb tåler ikke at noen kaller henne dum.

Hva er du best på?

Jeg er glad i mennesker og lite glad i å være alene. Derfor er jeg nok god på ledelse i ulike former. Har opplevd og erfart at jeg er god med mennesker, å få mennesker med meg i engasjement. Det har jeg fått testet ut i ulike jobber og organisasjoner. Jeg har vært beredskapshjem for et barn i krise. Det lærte meg mye. Det samme med å være alenemor til tre, det har gått bra så langt, som også er en ledelsesoppgave.

– Hva betyr ideologi for deg?

De årene jeg var politiker var jeg alltid praktisk. Mitt utgangspunkt er engasjementet knyttet til oppgaven, enten som ansatt i partiet eller som folkevalgt. Min jobb har vært å bidra til å gjøre hverdagen til de du er valgt av, som til nå har vært velgerne til Høyre, enklest mulig. Men verdien som ligger i bunnen hos meg er en respekt for at vi er forskjellige. Man får ulike politiske utforminger ettersom utgangspunktet er at alle er like, eller hvis man ser på individene som ulike.

Har det noe med oppveksten din å gjøre?

Ja. Fra egne erfaringer. Jeg ble engasjert i Unge Høyre da jeg under en skoledebatt hørte noen snakke om viktigheten av å behandle elever ulikt, også de skolesvake. Da forstod jeg at de sterke alltid vil klare seg, mens de svake elevene er avhengige av at de får lov til å være på det nivået de er. Dette kjente jeg meg veldig hjemme i, og førte til at jeg meldte meg inn i Unge Høyre. Jeg var 15 år, forteller hun.

Stemmer bildet av deg i mediene?

Jeg opplever meg som delt. Enten fremstiller journalistene meg som en ”shampo-reklame”, der livet er lett, fint og greit, eller så er jeg helt håpløs. Mitt utgangspunkt er de ti siste årene som alenemor. Da jeg plutselig ble sittende alene med små barn, fikk jeg en ganske heftig periode, med full jobb og ingen familie i Oslo som kunne avlaste. Men, det er denne tiden som har formet meg mest. Jeg tror faktisk ikke jeg kunne hatt alle de interessante jobbene hvis det ikke var for at jeg måtte gjennom denne fasen, sier Julie.

Jeg tror det psykisk tøffe presset jeg opplevde på Statsministerens kontor, med den arbeidsmengden og erfaringene som alenemor, har vært en kjempegod skolering for meg, forteller hun. Så ramses realkompetansen til alenemødre opp; ekstremt gode til organisere og langtidsplanlegge, gode ledere med eneansvar for flere småbarn.

Du er skeptisk til at Statens Vegvesen skal utarbeide karakterbøker for entreprenørene, slik at etaten kan skille mellom de gode og mindre gode?

Da jeg hørte dette første gang var min øyeblikkelige magefølelse at dette må vi høre mer konkret om hva er. Jeg gav folkene i veivesenet umiddelbart rådet om ikke å kalle dette for en karakterbok, fordi det oppfattes som en innmari oven-ifra-og-ned-holdning til bransjen. Hvis de er ute etter å evaluere leverandørene, for å finne ut hvordan vi sammen kan gjøre bransjen vår bedre, er det kjempefint. Det er det ingen som er imot. Hvis de ønsker å gi de seriøse et fortrinn, er vi heller ikke imot det. Vi er heller ikke imot at Statens Vegvesen også selv lar seg evaluere, noe de selv sier at de er åpne for. Også de kan gjøre tingene bedre.

Brodtkorb mener det skurrer nå man i et gjensidig forhold kun skal la den ene part gi den andre karakterer. Hun sier det oppleves som veldig uklokt.

La meg si det slik. Når de går ut slik, kan det si en del om hvordan Statens Vegvesen tenker og ser på bransjen vår. Slik skal det ikke være. For MEF er Statens Vegvesen en oppdragsgiver, der det dessverre av og til oppstår situasjoner der man blir hverandres motpart i saker vi er uenige om. At det oppstår konflikt, sier hun.

Brodtkorb understreker at det blir feil hvis oppdragsgiverne til bransjen skal gi karakterer til de man tidligere har hatt konflikt med, eller har vært uenig med. Hun forteller at det bør være nok at hennes medlemmer skal slite med konfliktene som oppstår.

– Det skaper et usunt forhold mellom likeverdige parter, mener hun.

Bransjen har jevnlige møter med Statens Vegvesen, og Brodtkorb innrømmer at det kan svinge i kvalitet blant hennes egne

– Derfor er det viktig å lære fra begge sider. Det er helt sikkert noen fra vår side som ikke har gjort en god nok jobb. Så er det helt sikkert gode og dårlige eksempler på det Statens Vegvesen har gjort. Sammen kan man lære av best practice, mener hun.

Bransjeforeningen har observert at veietaten har vært for lite åpne med å ta imot innspill fra entreprenørene, hvordan de mener prosjektene kanskje kunne vært bedre gjennomført.

Her har jeg mest tro på at desto mer lokalt man løser utfordringene, desto bedre blir det. Vi ønsker oss en evaluering der begge parter kan pushe hverandre slik at begge blir enda bedre. Vi er i alle fall uenige at et karaktersett skal styre og telle i fremtidige anbud.