– EU er i ferd med å stramme inn på grensene for hva som er tillatt av overløpsutslipp og krav til avløpsrensning gjennom forslag til nytt avløpsdirektiv. Dersom forslaget går gjennom i løpet av 2024 som planlagt, vil det kreve store investeringer, også her i Norge, sier avdelingsleder for vanntjenester i Norsk Vann, Kjetil Furuberg.

Skal vi i tillegg ha kontroll på, og minimere, belastningene på avløpsrenseanleggene, må vi ha kontroll på mengden fremmedvann inn på anleggene, forteller Furuberg videre.

– Hovedpoenget er at vi ikke har klart å dekke det investeringsbehovet som allerede er der. I tillegg kommer store behov fremover. Vi må jobbe på, og vi må ta noen grep.

Trenger smartere innkjøp

I rapporten «Norsk Vann rapport 223/2017» anslår den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen at finansieringsbehovet frem mot 2040 beløper seg til 280 milliarder kroner. I dag, fem år etter at rapporten ble publisert, mener Furuberg at investeringsbehovet har økt noe, som følge av de foreslåtte nye kravene.

Drikkevannsnettet har en lekkasjeandel på 30 prosent, mot et mål om maksimalt 20 prosent. Ledningsfornyelsen må fortsatt økes, ifølge Norsk Vann. Videre utgjør andelen fremmedvann i dag mer enn halvparten av volumet i avløpsnettet.

Spørsmålet er hvordan vi skal få til innovative prosesser, når vi skal planlegge og prosjektere VA-anlegg, mener Furuberg.

– Vi trenger en kultur for gode innkjøp. Vi trenger mer samarbeid generelt innen vann og avløp, mellom kommunene. Vi trenger større kompetanseenheter, uten at det skal gå utover den enkelte kommune. Vi må legge bedre til rette for gode, fremtidsrettede innkjøp, der prosessen er smidig og tidbruken kort. Gode innkjøp borger for lavere kostnader i anleggenes levetid og bedre drift, legger Furuberg til.

– Det viktigste er at rådgivere ikke bare støtter seg til tidligere løsninger som de har brukt i 20 år, men at de ser nøye gjennom behovene kommunene faktisk har. Norsk Vann jobber for å tilrettelegge for gode innkjøpsprosesser, gjennom et samarbeid med Leverandørutviklingsprogrammet (LUP). Vi er opptatt av at de riktige typer prosesser skjer, når det handler om innkjøp og anskaffelser.

– Vi trenger også et bedre regelverk knyttet til overvannshåndtering. Det vil igjen gi et godt grensesnitt og avklaringer av finansiering og ansvar for skade. God håndtering av overvann på overflaten vil gi mindre belastning på ledningsnettet. Det ville ha gitt oss mer effektivisering og færre problemer, dersom avklaringene allerede hadde ligget der.

– Næringen har dessuten en jobb å gjøre når det gjelder synlighet. Aktørene må bli mer interessante for studentene. Vi må ut og frem, vise oss for studentene, og fortelle dem at næringen er interessant, sier Furuberg.

Jobber med nye løsninger

Sveinung Sægrov. Foto: NTNU

Sveinung Sægrov, professor ved institutt for bygg- og miljøteknikk på fakultet for ingeniørvitenskap i NTNU, er en av de som leter etter studenter til vann og avløp. Det er en knallhard kamp om ingeniørstudentene, rapporterer han:

– Det er et underskudd på fagfolk nesten overalt i denne næringen, selv om vi har flere sterke fagmiljøer i Norge som utdanner ingeniører på bachelor- og masternivå. Mangelen på fagfolk gjelder også andre deler av byggnæringen, slik at det er en viss konkurranse – for eksempel internt på NTNU – når studentene skal gjøre sine fagvalg.

Ingeniørmangelen rammer spesielt små kommuner, som ofte ikke får tak i tilstrekkelig kompetent arbeidskraft til å bygge og drifte sine vann og avløpsanlegg. Samtidig er det et strukturelt problem at små kommuner ofte ikke har mulighet til å holde en tilstrekkelig stor ingeniørstab til effektiv forvaltning av sine tekniske anlegg, mener Sægrov.

– I tillegg til utdanningen har vi på NTNU en betydelig forskningsvirksomhet rettet mot de største VA-utfordringene vi ser i dag inn mot fremtiden, blant annet knyttet til det grønne skiftet og den pågående digitaliseringen. Forskningen dekker et bredt spekter av problemstillinger, blant annet disse eksemplene:

• Naturbaserte løsninger for overvann, slik som grønne tak og utforming av byrom med lokal håndtering av overvann. Målet er å ta vare på en større del av overvannet lokalt og forbygge lokale regnværsflommer.
• Bedre metoder for få oversikt over lekkasjesituasjonen for drikkevann, for å finne og begrense lekkasjene. Målet er å utvikle verktøy til kommunene, slik at de kan få ned lekkasjetapet. Et eksempel er bedre organisering av lekkasjesoner, kombinert med dynamisk trykkstyring av ledningsnettet.

– Vi utvikler også metoder basert på maskinlæring, for å finne frem til de mest sannsynlige lekkasjepunktene på vannledningsnettet. NTNU utfører dessuten forskning på nye renseløsninger for avløpsvann, som inkluderer energiproduksjon fra avløpslam og utvinning av næringssalter som fosfor og nitrogen.