Det er usikkert om man kan få til tilstrekkelig kapasitet for å lade fremtidige eldrevne anleggsmaskiner, svarer NVE. I alle fall om anleggene skal driftes på litt avsidesliggende strøk. Det er mulig å finne battericontainere til slikt bruk, men disse skal jo også lades.

Samferdsel og Infrastruktur har stilt Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen spørsmål om hvordan man i praksis skal kunne oppnå Stortingets mål om en reduksjon av utslipp på hele 40% innen transportsektoren – som jo anleggsmaskiner regnes som en del av – innen 2030. Og svarene fra seniorrådgiver Henrik Enevold viser klart at dette kan bli en komplisert affære. Faktisk kan det godt hende at det ikke er mulig å fremskaffe tilstrekkelig kraft, om man da ikke har et anlegg som ligger nært til eksisterende ledningsnett:

Lokalt ansvar

Hvem skal tilveiebringe den elektriske kraften?

Nettselskapene i form av områdekonsesjonær har tilknytningsplikt, og skal gi alle som har behov nettilknytning. Kundene må betale anleggsbidrag for tilknytningen. Noen utleieselskaper tilbyr også midlertidige nettstasjoner.

Hvordan lar deg seg gjøre å få strømmen fram, siden maskinene jo ikke kan fraktes over lange strekninger for å lades?

Dette er avhengig av størrelsen på prosjektet, og nærhet til kraftnettet. I byer og tettstader er det som regel kort avstand til eksisterende nett og mulig å sette opp midlertidige nettstasjoner/ transformatorstasjoner og videre nettanlegg derifra for å tilrettelegge for å koble til anleggsmaskinene. Også langs flere vegstrekninger er det tilgjengelig nett i nærheten, og der det ikke er mulig å koble seg til kraftnettet finnes det løsninger med battericontainere, men disse må jo lades ved lengre bruk. Ellers er jo alternativet til elektrifisering av anleggsmaskiner å gå over til biodrivstoff som gir noe lavere klimagassutslipp, skriver seniprrådgiveren. Mede andre ord: Det finnes en rekke anleggsområder her i landet der det ganske enkelt ikke vil være mulig å bruke elektriske anleggsmaskiner.

Foreløpig overskudd

Har vi her i landet tilgjengelig nok elektrisk kraft i dag til å løse dette, når vi vet at også en stor andel av privatbiler også vil være elektrisk drevet i fremtiden?

Norge i dag har et kraftoverskudd i normalår, samt at det forventes større utbygging av vindkraft og vannkraft de neste årene. I 2017 hadde Norge et overskudd på kraft (kraftproduksjon minus kraftforbruk) på 15 TWh. I tillegg har vi mellomlandsforbindelser som det planlegges flere av de nærmeste årene, og vi har da mulighet for import av kraft i år med mindre nedbør når produksjonen er lavere enn forbruket.

Energisparepotensialet gjør at en elektrifisering av anleggsmaskiner vil gi en besparelse av kostnader

Henrik Enevold

NVE har utarbeidet en rapport om elektrifisering av transport som har vurdert behovet ved elektrifisering av privatbiler, busser og ferger samt landstrømanlegg. Det er ikke gjort den samme vurderingen for elektrifisering av anleggsmaskiner enda. Konklusjonen er at det vil måtte gjøres investeringer kraftnettet for å ha kapasitet til elektrifisering av transport og anleggsplasser, men det er fullt mulig. Samtidig vil en elektrifisering redusere energibehov og utslipp. Rapporten finner man her:
http://publikasjoner.nve.no/rapport/2017/rapport2017_77.pdf

Usikkert om kostnader

Er det gjort beregninger på hva slike løsninger vil koste, og hvordan kostnadene eventuelt står i forhold til dagens kostnadsbilde?

Vi er ikke kjent med at det er gjort en totalberegning av kostnader for elektrifisering av anleggsplasser, men DNV GL har utarbeidet en rapport for Energi Norge der det er vurdert kostnader for eksempelbyggeplasser. Vedlegger denne. Energisparepotensialet gjør at en elektrifisering av anleggsmaskiner vil gi en besparelse av kostnader.

Ingen har gjort det før

Er det i det hele tatt eksempler på at dette har blitt gjort i en større skala tidligere?

Vi vet ikke om noen eksempler på en totalelektrifisert anleggsplass, men kan vise til BaneNors tunnellprosjekter som benytter elektrisk tunnelboremaskin. Ellers er det nevnt at det finnes byggeplasser i Asia som er helelektrifisert.

Det vil måtte gjøres investeringer kraftnettet for å ha kapasitet til elektrifisering av transport og anleggsplasser

Henrik Enevold

I første omgang er det store anleggsplasser i by som er aktuelle å elektrifisere. Her er det noen pilotprosjekter. Statsbygg har dessuten en søknad inne til Pilot-E nå sammen med NorBetong, Liebherr/JørnGlad og Bellona om en utslippsfri leveransekjede for betong. Det vil inkludere elektrisk betongpumpedrift og lading/direktevirkende el til betong(pumpe)bil. Effektbehovet for disse to er stipulert til 90 kW til trommeldrift og 200-250 kW til pumpedrift. Til sammen nærmere 350 kW. Det bør være håndterbart, men klart dette må ses i sammenheng med elektrifisering også av andre prosesser/maskiner på byggeplass slik som tårnkran, kompressor, lifter, heiser, byggtørk, brakkerigg, dumper, gravemaskin – og i hvert fall dersom man skal forsøke seg på mobilkraner og de aller tyngste operasjonene.

Siden det skal investeres rundt 1000 milliarder kroner i anleggsvirksomhet i offentlig regi fram til 2029: Hvor raskt vil man kunne ha ladeløsninger av tilstrekkelig størrelse tilgjengelig?

For elektrifisering av byggeplasser har nettselskapene angitt maks et halvt år for nettilknytning. For store ladebehov eller dersom kapasiteten i overliggende nett er sprengt kan det ta lengre tid å få på plass tilstrekkelig nettkapasitet for ladeinfrastruktur.