– I og med at vi er i ferd med å bygge to av verdens lengste undersjøiske tunneler i Ryfast og Rogfast her i Rogaland, fødtes iden om etableringen av en nasjonal klynge. At vi sto midt oppe i en oljekrise da dette skjedde, bidro nok også til en sterk interesse.

Daglig leder Helen Roth i Norwegian Tunnel Safety Cluster er stadig på farten for å holde kontakten med de formidable 120 deltakerne som etterhvert har blitt en del av dette norske clusteret. Men utgangspunktet var Rogaland, og det er da også i Stavanger hamn har hovedkontoret:

Kompetanse

Til å begynne med dette prosjektet blant annet finansiert av forskningsmidler, men da vi tok kontakt med Innovasjon Norge for å få skikkelig «sving» på sakene, skulle det vise seg at hele 69 bedrifter skulle signere og forplikte seg til å bidra inn i clusteret. Om det var akkurat det faktum som var utslagsgivende skal jeg ikke ha uttalt meg om, men sikkert er det i alle fall at vi ble tatt opp i det såkalte clusterprogrammet til Innovasjon Norge ved første forsøk, og det er svært uvanlig. Samme år som vi ble tatt opp, ble også Solenergiklyngen tatt opp i Arenaprogrammet i første forsøk. Forskjellen på oss er at Solenergiklyngen på søknadstidpunktet allerede var et etablert «bedriftsnettverk», mens vi ikke hadde noe formelt samarbeide på søknadstidspunktet. De fleste trenger minst 2 forsøk, slår hun fast.

Hvordan foregår en slik utvelgelse?

Det starter med at man må lage en skisse over det man ønsker å bidra til å skape, og dette blir så vurdert av Innovasjon Norge. Vi gjorde det, og ble valgt ut blant dem som kunne skrive en fullverdig søknad. Det bemerkelsesverdige for vår del ligger altså i at vi ble tatt opp i clusterprogrammet på første forsøk, og det er vi ikke så rent lite stolte av, smiler hun.

Nasjonalt

I utgangspunktet var dette en regional satsing, men nå er dere altså blitt nasjonale?

Ja, det er riktig. Noe av finansieringen kom jo fra Rogaland Fylkeskommune blant annet, og vi hadde også lokale forskningsmidler da vi startet opp. Det var snakk om å mobilisere bedrifter i distriktet, og de første 69 var da også herfra. Men nå har vi medlemmer fra Kristiansand i sør til Lofoten i nord, og er altså faktisk blitt 120 medlemmer i clusteret. Det betyr jo også at vi har fått et noe bredere fokus enn vi hadde i utgangspunktet. Store aktører i markedet som for eksempel Nye Veier og Statens Vegvesen har meldt sin interesse, og vi har også et solid samarbeide med nødetatene. Det betyr at vi på våre samlinger må sørge for å ha nok bredde til å engasjere, samtidig som vi må dele oss opp tematisk slik at vi har noe som kan passe for alle – om ikke akkurat på samme samling.

Hva har vært mest spennende for medlemmene i det siste?

– Jeg tror kanskje det må være miljøaspektet av den jobben som gjøres på anleggene rundt om: I det foreløpige miljøregnskapet til Ryfast mener jeg at stål og betong sto for om lag 60 prosent av C=2-utslippet til prosjektet som helhet, og det er da også naturlig at vi ser nærmere på nettopp hvilken rolle byggematerialene har i forhold til en bærekraftig bransje. Dette har medlemmene tatt svært godt imot, og det er tydelig at både konsulenter, teknologibedrifter og entreprenører som jo alle er medlemmer hos oss, opplever dette som en viktig problemstilling å jobbe med fremover.

Cluster

Dette at man samles i et cluster, hva har det å bety for bedriftene?

Jeg tror det har svært mye å si. At vi nå er godt over hundre bedrifter som har forpliktet seg til å være med, sier sitt om hvor viktig det er for bransjen og for bedriftene. Fra den spede oppstarten våren 2016 da vi sendte søknaden vår og til i dag har clusteret vårt vokst seg sterkt og betyr en solid og ikke minst fremtidsrettet bastion for videre utvikling av den kompetansen vi har om tunneler og tunnelbygging, slår hun fast.