– Det er ikke tvil om at vi fortsatt ikke klarer å bygge oss ut av skredfaren, selv om det er gjort et enormt skredsikringsarbeid de siste 50 årene. Vi lærer stadig vi er små i naturen, sier Ole-André Helgaas, skredsakkyndig geotekniker i Statens vegvesen.

Faren for snøskred og steinsprang er stor i et land med lang kystlinje og vekslende vær, et landskap som fra Vestlandet og nordover preges av fjorder, bratte fjell og alpint terreng.

– Langs kysten fra Rogaland og opp til Nordland er det særlig steinsprang og steinskred som oppleves verst, men det er også snøskredfare, særlig i variable vintre med lavtrykk som dundrer inn med mildvær og store snøfall i høyden. Det gir økt snøskredaktivitet. I Troms og Finnmark utgjør snøskred den største faren, sier Helgaas.

Registrering

Klimaendringer og økende bevissthet på registrering de seinere årene har gitt flere registrerte flom- og sørpeskred. Styrtregn i bratte fjellsider med mye stein kan komme ned som flomskred, som ved rasene i Jølster og i Tromsø i august.

Skredfaren langs veiene vurderes kontinuerlig av driftsentreprenører, som registrerer alt som ramler ned på veien. Dette har Vegvesenet holdt på med siden rundt 1980, og registreringene er gull verdt for å identifisere hvor skredrisikoen er størst. På den måten kan Vegvesenet som veieier sette inn innsats der det er behov for sikring avhengig av om det er akutt reparasjon eller langsiktig skredsikring. Dataen legges inn i veidatabanken, som gir grunnlag for beredskapsplaner og for en prioritering av skredsikringsbehov som meldes inn i Nasjonal Transportplan, ifølge Helgaas.

Tradisjonell sikring er tunnel, overbygg, skredvoller for snøskred og steinsprang, fangnett for steinsprang, brede grøfter og voller for steinsprang.

– Vi har i år bygget en voll for steinsprang for E6 i Drivdalen ved Oppdal. Det er en rasteplass ved Vårstigen der mange stopper. Risikovurderingene tar trafikkmengde og oppholdstid i betraktning ved planlegging av sikring, sier Helgaas.

Offensivt

Helgaas har jobbet i feltet i over 30 år. Han har sett hvordan teknologien har utviklet seg og gitt nye metoder for skredsikringsarbeidet. Radarvarsling for stein- og snøskred anvendes i økende grad. En radar registrerer bevegelse i fjellsiden og sørger for varsling. Stadig større rekkevidde på radaren gir mulighet til å overvåke plasser opp mot fire kilometer unna. Dette varslingsanlegget kan kombineres med rødt lys og bomanlegg for å stoppe trafikken.

Andre metoder er mer offensive. Veivesenet går stadig aktivt til verks for å få ned snømasser som kan være til fare for trafikantene.

– Vi har fått flere nedsprengningsanlegg de siste ti årene. Det første her til lands var på fylkesveien Tyin–Årdal, der vi har 13 skredtårn. Der har vi lært masse, og etter hvert opparbeidet god erfaring med å sprenge ned snø forebyggende ved hjelp av gass eller sprengstoff. Deretter kan vi brøyte veien og gjøre den sikrere.

Daisybell

Statens vegvesen i Tromsø var først i landet med å prøve ut mobil sprengning med Daisybell, som utfører kontrollert sprengning fra helikopter for å utløse snøskred man vet kan komme.

– Daisybell lades med oksygen- og hydrogenflasker og så drar vi ut med helikopter i fjellet der det kan løsne snøskred. I samarbeid med en god pilot utløser vi sprengingen med fjernutløsning. Sprengladningen henger 20 meter under helikopteret. Når den er 3–5 meter over området med ustabil snø, sprenges den slik at trykkbølgen utløser et skred om det er ustabilt nok, sier Helgaas.

Vegvesenet har hatt Daisybeller i 14 år. Siden 2020 har de etablert samkjøring av slike snøskred-aksjoner med fylker for best mulig utnyttelse av ressurser både på riks- og fylkesveier. I Nord-Norge er det mobile Daisybell på tilhenger i Alta, Tromsø, Finnsnes og Leknes, mens de på Vestlandet er lokalisert i Leikanger og på Strynefjellet for kommende vinter. Det er en aktiv metode og et tiltak som viser hva man kan gjøre med moderne teknologi.

Samtidig minner Helgaas på viktigheten av en aktiv beredskap, og av å fortsette det kontinuerlige arbeidet i møte med mer ekstremvær.

– Vi er stolte av det vi har fått til i Vegvesenet siden 2020. Vi har fått en beredskap for flom og skred som er viktig for å redusere nasjonal sårbarhet ved naturhendelser. Geologer, geoteknikere og hydrologer er i beredskap året rundt, 24-7, som en del av det nasjonale ansvaret for alle veieiere.