Forskeren er ekspert på sikkerhet, og har jobbet spesielt mye med smidig utvikling av sikkerhetskritisk programvare. Allerede i 2017 hadde han veldig lyst til å jobbe med Hyperloop. Derfor banket han på døra til sjefen, og spurte om det var aktuelt:

– Jeg fikk et ja med en gang. Så det ble en kort og positiv samtale, sier Thor og ler.

Kan realiseres i Norge i 2030

Siden 2018 har han vært med i Virgin Hyperloops rådgivningsgruppe for sikkerhet og standardisering.

– Hyperloop er helt klart realistisk også i Norge. Det kan trolig realiseres innen 2030. Både persontransport og godstransport er mulig med Hyperloop, konkluderer han.

Men det er ennå ikke utført en Hyperloop mulighetsstudie for Norge.

– Vi håper det skjer allerede neste år, sier han.

Foto: SINTEF

Myklebust sier at en aktuell strekning flere ønsker å vurdere er Oslo – Stockholm. En slik tur vil ta kun 30 minutter. Utviklingen kan gå veldig raskt, mener Myklebust. De første testene med passasjerer er allerede gjennomført av Virgin Hyperloop utenfor Las Vegas i USA.

– Første Hyperloopbane vil nok først komme der hvor enten mange personer skal reise, eller hvor mye gods skal flyttes, sier han.

Fremdriften må bli billigere

Men det er konkrete grunner til at Hyperloop ikke har blitt kommersialisert ennå. Mer standardisering, utvikling av billigere fremdriftssystemer og flere testbaner må til.

Magnetisk fremdrift, såkalt magnetic propulsion, forskes det mye på. Denne metoden for fremdrift må bli billigere, nevner han.

– En måte man kan gjøre fremdriften billigere på, er ved å ha en motor om bord i Hyperloop-podden. I tillegg forskes det på flere måter å bygge fremdriftssystemet i røret billigere, sier han.

Illustrasjon: Virgin Hyperloop

Podden, egentlig en slags moderne jernbanevogn, er transportobjektet som sendes gjennom røret. 25 mennesker får plass i den.

Trenger standardisering og flere testbaner

Standardisering er også en utfordring, og EU begynte arbeidet med standardisering så sent som i 2020, nevner Thor.

– Det forventes at mye av standardiseringen er på plass allerede om 4 år, sier han.

SINTEF-forskeren sier at det også er ønskelig å bygge flere testbaner. Kun på den måten vil det være mulig å få testet ut flere forhold i praksis.

– Akkurat nå finnes det kun korte teststrekninger på 1600 meter eller kortere, sier han.

Men flere testbaner er allerede på tegnebrettet i Spania, USA og Nederland.

– Inkludert en 140 meter testbane, Shift Hyperloop, som skal monteres i 2022 av NTNU-studenter, sier han.

Miljøvennlig og ekstremt rask transportform

Thor Myklebust sier at en klar hovedfordel med Hyperloop er den vanvittige hastigheten: Du forflytter deg raskere enn i et rutefly. Årsaken er null rullemotstand og nær null luftmotstand.

– I en Hyperloop er det tross alt mulig å forflytte seg i opptil 1200 kilometer i timen. Det vil si Trondheim - Oslo på 30 minutter, sier han.

I tillegg er det miljøvennlig transport, helt uten noen former for utslipp.

– Hyperloop bruker lite energi, fordi podden inni røret kjører nesten i vakuum. Dermed får man svært liten luftmotstand, sier han.

Et positivt miljøaspekt som kommer i tillegg, er muligheten for å montere solceller på toppen av røret.

– Slik at det faktisk kan genereres mer energi enn man bruker. Det avhenger selvfølgelig av hvor man bygger, og hvor mange og lange tuneller det blir, sier Thor Myklebust.

Trygg transport og lite arealkrevende

Hyperloop skal etter planen til selskaper som Virgin Hyperloop, bygges på søyler. Resultatet er at banen beslaglegger lite areal.

– I tillegg kan disse søylene være noe mindre enn søyler for tog. Dette er fordi Hyperloop-systemet vil være lettere enn et togsystem, sier han.

Myklebust sier Hyperloop blir minst like trygt som å ta tog. Kravene forventes å bli de samme.

– Det er ingen ytre påvirkninger, siden podden er inne i røret. Brannutvikling er mindre farlig enn i et fly, siden man er inne i ett rør på bakkenivå. Man kan dermed stoppe nær en luke i røret, og komme seg ut raskt, sier han.