Miljøstiftelsen ZERO (stiftet i 2002) er en ideell, uavhengig organisasjon, som jobber sammen med næringslivet for å utvikle nye metoder for utslippskutt og flere utslippsfrie løsninger. ZERO ser også på hvilke rammebetingelser som er nødvendige for å klare raske og store utslippskutt.

– Transportsektoren har store klimagassutslipp og vi må få til raske og store kutt fra kjøretøyene for å klare klimamålene. Derfor er det viktig at elektrifisering av kjøretøyene spiller en sentral rolle i utslippskutt. Men vi må imidlertid ikke glemme utslippene som er fra bygging og vedlikehold av vei, sier Sigrun Aasland, som ble ny daglig leder i ZERO sommeren 2021.

43-åringen kommer fra stillingen som nestleder i tankesmien Agenda, og har tidligere arbeidet for Econ, Verdensbanken og Norfund, samt vært daglig leder for analyseselskapet Damvad.

– Alle sektorer i samfunnet må bli utslippsfrie hvis vi skal unngå farlige klimaendringer. Anleggssektoren er intet unntak. Det er en stor og krevende oppgave. Men den er ikke umulig, og vi må gjøre alt vi kan. Så fort vi kan, tilføyer hun.

Utslipp er mer enn direkte utslipp i byggeperioden

Fra porteføljen til Statens vegvesen og Nye Veier i Nasjonal Transportplan (NTP), er de foreløpige utslippene anslått til å bli rundt 484.000 tonn CO2. Men da snakker vi kun om direkte utslipp fra bygging.

– Legger vi Samferdselsdepartementets egne beregninger til grunn, og sier at 10 til 30 prosent av utslippene fra bygging av vei er direkte utslipp, sier hun.

Sigrun forteller at da vil de totale utslippene fra disse byggeprosjektene bli et sted mellom 1,6 til 4,8 millioner tonn CO2 i NTP-perioden.

– Til sammenligning står privatbiltrafikken for 4,4 millioner tonn CO2 i året, sier hun.

Hun minner om at anleggssektoren alene vil spille en viktig rolle i flere utslippsfrie løsninger i industrien, siden de er en viktig bestiller.

– Dersom det stilles tydelige klimakrav vil vi få til innovasjon og nye løsninger som verden trenger, sier hun.

Betongbruer: Mulig å kutte CO2-utslipp med 60 prosent?

ZEROs daglige leder forteller at det er mange store utslippskilder når infrastruktur skal bygges.

– Det å ta i bruk nye areal, slik som myr, for å bygge ny vei, frigjør store mengder klimagasser. I selve byggingen bruker vi materialer som stål, betong og asfalt som har store utslipp. I tillegg har vi anleggsmaskiner som fortsatt i stor grad bruker diesel, sier Aasland.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

Dessuten gir bygging av både bruer og tunneler spesielt høye klimagassutslipp.

– Blant annet fordi det brukes store mengder stål og betong i bruer, som er byggematerialer med et stort klimafotavtrykk, sier Sigrun Aasland.

Zero har likevel anslått at det er mulig å kutte CO2-utslipp fra bygging av en betongbru- med hele 60 prosent.

– Og konkrete kutt-tiltak finnes i sjekklisten som Nye Veier og ZERO har utarbeidet sammen, sier Sigrun Aasland.

De teknologispesifikke kravene til tunnel gjør det derimot vanskelig å kutte utslipp, påpeker ZEROs daglige leder.

– Veinormalene setter dermed en stopper for utprøvning av nye løsninger. Slik burde det ikke være, sier hun.

Ruste opp fremfor å bygge nytt

Det første skrittet som kan tas mot mer miljøvennlig infrastruktur, er å vurdere om vi trenger å bygge nytt, mener hun.

– Eller om vi vurderer det slik at vi klarer oss med det vi har: Eventuelt utbedre eksisterende veier, bruer og tunneler, sier Sigrun.

I dag finnes det allerede løsninger som kan kutte utslippene betraktelig, minner hun om.

– Det er viktig å ta i bruk disse løsningene med en gang, for eksempel asfalt med lavt klimafotavtrykk, den beste lavkarbonbetongen, resirkulert stål og så videre. Samtidig finnes det løsninger hvor det kan brukes resirkulert glass til frostsikring i tunnel, sier hun.

Sammen med Veidekke har ZERO også sett på at det er mulig å kutte utslippene under hele byggeprosessen med 50 prosent.

– Da tok vi utgangspunkt i en eksempelstrekning, så reduksjonen vil selvfølgelig variere fra prosjekt til prosjekt. Men det viser at det er mulig å gjøre mye allerede i dag med eksisterende løsninger, sier hun.

For å få til betydelige utslippskutt og løsninger i nullutslippssamfunnet, må dette til:

– Rett og slett en tydelig politisk styring fra regjeringen og Stortinget til Statens vegvesen, Nye Veier og fylkeskommunene, sier hun.

Politikerne må på banen å endre regelverket

For Aasland nevner at ZERO opplever at etatene og næringen ønsker å kutte utslipp. Det de har behov for er et forsterket politisk mandat. Derfor må regelverket endres og klimafotavtrykket inkluderes som en viktig funksjon i vegnormalene.

– Vi har sett at næringslivet leverer på klima når byggherrene sier hva de vil ha. Vi opplever en anleggsnæring som er ivrig etter å finne løsninger og som bare venter på en tydelig marsjordre fra politisk ledelse. Det kan for eksempel være å stille krav i form av tak på utslipp per prosjekt, men også å endre tekniske spesifikasjoner - slik at de er åpne for å ta i bruk bærekraftige løsninger, sier Sigrun Aasland.

Nye Veier: ZERO bidrar med oppdatert kunnskap

Christian Altmann, kommunikasjonsdirektør i Nye Veier, sier til Samferdsel & Infrastruktur at de har hatt et samarbeid med ZERO i noen år nå.

Foto: Nye Veier

– Vi har store ambisjoner om å utvikle, bygge og drifte veier på en mer klimavennlig måte. Da trenger vi kunnskap som er ferskvare, og det har ZERO bidratt med, sier han.

Hvordan ser Nye Veier for seg at sjekklisten blant annet kan hjelpe dem med å bygge bruer og tunneler med lavere utslipp?

– Først og fremst fordi det handler om kunnskap om hvilke innsatsfaktorer som bidrar til klimagassutslipp, sier han.

Betong og stål er innsatsfaktorer som gir økte CO2-utslipp. For tunneler må også tunnelmasse transporteres bort – ofte på dieseldrevne kjøretøy. Altmann sier at Nye Veier ønsker at sjekklisten brukes av entreprenørene.

– Slik at kunnskap spres, og at det blir enklere å gjøre riktige valg, sier han.

Vil du vite mer om sjekklisten til Nye Veier og ZERO? Les om sjekklisten og ta en titt på den her.