I konseptvalgutredning (KVU) Nord-Norge har Statens vegvesen, Avinor, Kystverket og Jernbanedirektoratet i samarbeid avdekket behov om en infrastruktur som vil legge enda bedre til rette for et samspill mellom transportformene.

Vei, tog, fly og sjøtransport har, hver på sin måte, viktige funksjoner i landsdelen. Ut over dette viser utredningen at investeringene samlet er avgjørende for sikkerhet, samfunnsutvikling og for å muliggjøre økt bruk av kysten som transportåre.

Utredningen konsentrerer seg om de lange transportstrekningene, det vil si strekningene som har som funksjon å binde landsdelen sammen, og knytte denne til resten av landet og utlandet. Onsdag ble denne overlevert samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Viktige fiskerihavner

− Betydningen av fiskerihavner, havner og farleder er helt essensielt opp mot en konseptvalgutredning (KVU) for transportløsninger i Nord-Norge.  Alle Kystverkets tiltak i sjø og havn, være seg beredskap, forvaltning, drift og investering, svarer ut alle de tre temaene som gjelder for utredningen - næringsliv, sikkerhet og bosetting.

Avdelingsdirektør Sven Martin Tønnessen er klar på at tiltakene i Kystverkets samfunnsoppdrag treffer svært godt på behovene for samfunnssikkerhet, bosetting og verdiskaping.

Spesielt verdien av sjømatnæringen har en sentral rolle når transportsektoren skal utredes. De store havområdene i nord er koblet til målet om å benytte ressursene som ligger her på en bærekraftig måte.

− Fiskeri og havbruk er de største næringene i Nord-Norge, og mange lokalsamfunn er avhengig av denne sysselsettingen og aktiviteten som følger. Vi ser et etterslep av vedlikehold og oppgradering flere steder - og tiltak her kan være avgjørende for videre utvikling. Et tiltak i en fiskerihavn og farled må også ses opp mot tiltak i den videre kjeden av logistikk mot markedet.

Sikker transport sjøveien

Økt gods på bane og vei som følge av tiltakene vil også bidra til en viss godsoverføring til sjøveien. Siden sjøtransporten i dag står for om lag 80 prosent av godstransporten fra landsdelen, vil dette for sjøtransporten sin del ha begrenset betydning.

I tillegg til overnevnte transport av gods er det viktig å se betydningen av hurtigbåt- og fergeforbindelser som avgjørende for befolkningen og næringslivet. Tiltak knyttet til sikkerheten i farled, innseiling og havn er et bidrag til en mer pålitelig transport sjøveien.

Sjøveien i et beredskapsperspektiv representerer en trygg vei når det gjelder samfunnssikkerhet. En alternativ vei, og spesielt i kriser benyttes sjøveien for å sikre forsyninger til befolkningen. Sysselsetting i de nevnte fiskerinæringene betyr også en tilstedeværelse, og flere fiskerihavner har en viktig rolle med sin beliggenhet i henhold til regjerningens strategi for nordområdene. I tillegg til det norske forsvarets avhengighet av de sivile transportløsningene, er koblingen til Finland og Sverige stadig mer sentral.

– Det gir oss en helt ny rolle i NATO som mottaksland for allierte styrker og materiell. Vi har kyst og havner med direktetilgang til Atlanterhavet. Det har ikke naboene våre, sier Tønnessen.

Korridorene inn til Sverige og Finland i nord må være tilgjengelige, ha tilstrekkelig kapasitet, og de må være forutsigbare.

Svalbard

Transport mellom fastlandet og Svalbard er knyttet til en rekke i interesser. Aktiviteten i havområdene i nord er omfattende både innenfor reiseliv, forskning, offshore og fiskeri. I tillegg kommer persontrafikk og gods som skal fraktes mellom fastland og øygruppen. Bosetting på Svalbard handler om suverenitetshevdelse, og i tillegg er overvåking av trafikken i nordområdene viktig. Samtidig er det lav beredskap i området, som gir økt risiko dersom uhellet er ute.

Les hele konseptvalgutredningen her.