– Vi rehabiliterer Ibestadtunnelen i henhold til den nye tunnelforskriften fra 2015. Det innebærer en del strukturelle endringer, i form av at vi har sprengt ut to nisjer for tekniske bygg. Det er en stor vann- og frostsikringsjobb, drøyt 50.000 kvadratmeter, pluss en komplett ny elektroinstallasjons- og sikringsjobb. Vi har gravet syv kilometer med grøfter, og den gamle elektriske installasjonen er revet. Vi har bygget en ny, samt tre tekniske bygg, forteller prosjektsjef i BMO Tunnelsikring AS, Svein Tore Drevsjø.

Tunnelen er 3 418 meter lang, og ble åpnet i 2000. Den går mellom Sørvika på Andørja og Hamnvik på Rolla. Sammen med Mjøsundbrua knytter den Rolla til fastlandet.

– Tilstanden før vi startet arbeidene var en tunnel med blant annet redusert luftkvalitet, vanninnsig og tidvis redusert siktforhold på grunn av kondens. Eksisterende kuldeporter blir også fjernet, sier prosjektleder for tunnelrehabilitering hos byggherre Troms & Finnmark Fylkeskommune, Geir Østvik.

Strenge EU-krav

Ibestadtunnelen blir oppgradert i henhold til den siste tunnelsikkerhetsforskriften. Det kan iblant virke langt fra Brussel til Hålogaland, men:

Foto: Thomas Schanche / Troms og Finnmark Fylkeskommune

– Det blir ikke riktig å si at EU-kravene til tunnelsikring er for rigide eller omfattende, selv om noen tunneler er mindre enn andre. I en ettløpstunnel vil vi alltid ha utfordringer, uansett. For å si det litt flåsete, er det aldri en tunnel som tar fyr. Det er alltid en lastebil eller et annet kjøretøy som begynner å brenne. Ser du på skadestatistikken, er tunnelen det tryggeste elementet på veien. Det er langt mindre skade inne ei en tunnel, enn hva det er ellers på veinettet. Samtidig har det vært branner i tunneler, og det er alvorlig. Likevel skyldes det i all hovedsak kjøretøy som har tatt fyr, forklarer Drevsjø.

 I utgangspunktet har elektriske anlegg som dette en levetid på 25 år.

– Kravene som var gjeldende den gang tunnelen ble bygget er noen helt andre enn de som gjelder i dag. Nå gjelder langt strengere krav, særlig når det gjelder nødutrustning. I praksis krever det en komplett, ny elektroinstallasjon.

Det blir også lagt til rette for sykling, i en tørrere tunnel.

– Vi monterer en betydelig mengde med ny vann- og frostsikring, noe som medfører en lagt tørrere tunnel for brukerne. Dessuten skiftes det gamle drenssystemet ut med nytt. Det var tidligere ingen vifter, mens det nå monteres til sammen 39 av dem, som blant annet bidrar til langt bedre luftkvalitet og forsvarlig brannventilasjon, i tillegg til at vi tilrettelegger for sykling gjennom tunnelen, fortsetter Østvik.

Mye kolonnekjøring

– Det mest kompliserte i dette prosjektet er logistikken. Vi må få arbeidet til å flyte, samtidig som trafikkavviklingen skjer slik den skal. Dette er tross alt en tunnel som blir brukt av lokalbefolkning og alle tredjepartsbrukere, samt alle som jobber i området. Det er såpass stort og omfattende arbeid som skal gjøres at vi egentlig snakker om kontinuerlig kolonnekjøring på dagtid, opplyser Drevsjø.

– Det innebærer for oss at det er en rekke arbeidsoperasjoner som starter og stoppes gjennom hele dagen. Det er en utfordring å få alt dette til å gå opp. Men både arbeidet og trafikkavviklingen har gått veldig fint. Brukerne av tunnelen er svært tålmodige, og byggherre har vært veldig interessert i å få dette til å fungere.

– Kolonnekjøringen er nødvendig for at brukerne som er avhengig av tunnelen skal kunne ha så tilnærmet normal bruk som overhode mulig. Nå blir dette uansett begrenset, men vi håper det har vært forutsigbart, sier Drevsjø videre.

– Kolonnekjøringen fortsetter, nesten helt frem til vi åpner neste sommer. Lokalbefolkningen tar imidlertid dette veldig fint. De er glade for at tunnelen blir rustet opp. I de få tilfellene der vi har bommet litt med kolonnekjøringen, blir det lagt merke til og fokusert på. Av og til er det uforutsette hendelser som gjør at en kolonne ikke kan avvikles akkurat på planlagt tidspunkt.

– Vi har kjørt kolonne mye mer enn det som opprinnelig ble satt opp i kontrakten, rett og slett fordi vi gjerne vil gjøre dette på best mulig måte for brukerne og trafikantene våre. Det har gått veldig bra, fordi den opprinnelige planen er veldig god.

– Vi har en dedikert person som sitter med både arbeids- og kolonnekjøringsplaner. Han er kort og godt ansvarlig for trafikkavviklingen. Prosjektorganisasjonen har også vært involvert i dette, og som har vært veldig flinke til å følge opp. V har dessuten hatt et eget team, som har ledet kjøringen kontinuerlig.

Godt samarbeid

Hos Troms & Finnmark Fylkeskommune er de svært fornøyd med arbeidet som er gjort så langt:

– Samarbeidet med BMO Tunnelsikring er så langt meget godt. Vi erfarer at entreprenøren er mer opptatt av å utføre selve jobben enn å fremme mer eller mindre oppkonstruerte krav. Dessuten har BMO her i prosjektet en dyktig ledelse, som sørger for planmessig organisering av arbeidene. Det leder igjen til god fremdrift, berømmer Østvik.

– Man vil alltids risikere å støte på uforutsette forhold i forbindelse med slike oppgraderingsjobber, men dette har vi løst på en god måte til beste for begge parter. Det er slike gode og konstruktive samarbeidsformer, uten noen form for skjult agenda, enhver byggherre ønsker seg.

Arbeidene har gått etter planen, til tross for pandemi og enkelte problemer med leveranser det siste året. BMO Tunnelsikring ligger an til å bli ferdig medio juni til neste år. Drøyt en tredjedel av arbeidet gjenstår, sier Østvik.

– Trafikkavviklingen har gått som ventet, og det har ikke vært spesielle utfordringer. Det er klart at en tunnel som tidligere var åpen for fri ferdsel hele døgnet kan skape utfordringer for enkelte trafikantene, men vårt inntrykk er at redusert ferdsel aksepteres når resultatet blir en langt mer trafikksikker, og ikke minst mer innbydende tunnel.