– Det er klart at en tørkesommer som vi har hatt i år, skaper ganske mye merarbeid. Samtidig betyr det også restriksjoner: Vi ble nødt til å kutte fullstendig ut kantklipping i lange perioder, for eksempel.

Prosjektleder for «Kontrakt Kongsberg», Kari-Anne Solberg, forteller om grunnen til at kantklippingen måtte innstilles i år:

Kantklipping

– Kantklipperne bruker roterende kjetting og kniver, og det kan lett skape gnister når vi treffer på steiner og lignende. Når skogbrannfaren nådde rødt nivå, ble det beordret stans i klippingen. Vi jobber på kontrakt for Vegvesenet, og de bruker brannvesenets skogbranntabeller som styringsverktøy. Så kantklipping er det blitt fint lite av i år, sier Solberg. Og legger til at det vanligvis skal gjennomføres to runder med kantklipping hver sommer:

Generelt kan jeg si at vi jobber etter et årshjul, og følger årets gang når det gjelder drift og vedlikehold av veiene, forklarer hun.

Men likevel har det blitt spesielt i en tørkesommer som i år?

Ja, det er klart. Vann er viktig for oss. Det kan riktig nok gjøre ugagn, men det er også det som hjelper oss til å gjøre en god jobb når det gjelder vedlikehold. Vann og fuktighet binder massene og er med på å holde dem på plass. Når vannet tørker helt ut, kan det lett bli ras på kanten av veien eller regelrett synkehull. Dette er hull som oppstår fordi massen under faller sammen, og asfalten til slutt følger etter. De aller fleste slike hull er jo små, men av og til kommer det store også, og da kan det bli farlig, advarer hun. Det er nemlig slik at synkehull oppstår plutselig, og således er det vanskelig, for ikke å si umulig å forutse når synkehull vil oppstå, og hvor det vil komme.

Stikkrenner

Likevel er det mange andre oppgaver som står på planen i en vanlig sommer?

Ja, det er mye å holde orden på. Heldigvis har vi gode datasystemer som hjelper oss. For å danne oss et godt bilde av hva som skal utføres, er det folk ute med databrett og registrerer behovene hvert eneste år. Det er umulig å forutse hvor store behov som oppstår årlig, derfor er det viktig at vi får alt registrert. Så blir det gjort prioriteringer, og vi utfører reparasjoner og oppgraderinger ut ifra det, sier Solberg. Det kan handle om vanlig rensk av grøfter eller utskifting av stikkrenner. Dette arbeidet planlegges og gjennomføres i løpet av sommerhalvåret, sammen med den omtalte kantklippen. Vi fjerner også det som kalles «torvkanten», nemlig det gresset som danner seg på kanten av veiene. Den må fjernes for at vannet skal renner fritt ut av veibanen. Men før det må vi vaske.

Hva betyr det, vasker dere veien?

– Haha, ikke veien, men alt ved siden av, ler hun: Vegskilt, autovern, tunneler, broer og så videre. Det samler seg mye skitt og støv på dem i løpet av vinteren, og derfor er det en naturlig del av vegvedlikeholdet at man får gjort akkurat det. I tillegg kommer jo grøntskjøtsel.

– Hva er det?

– Det er klipping av grøntområder i rundkjøringer, for eksempel, samt luking i diverse blomsterbed.

– Er det dere som planter blomstene også?

– Nei, det er nok et anleggsgartnerfirma som har den jobben. Vi kommer først inn i bildet når det skal klippes, lukes og vedlikeholdes.

Væravhengig

Men til tross for alle kontrakter og systemer er det til syvende og sist været som styrer aktivitetene deres?

– Tja, i alle fall til en viss grad. Vi har kontrakter med innlagte tidsfrister på mye, men vi har også arbeide som må utføres på grunn av værhendelser. For eksempel fjerning av trær som blåser over ende. Uansett er det slik at vi er nødt til å ta hensyn til været, og i tilfeller som dette med kantklippingen blir det faktisk været som bestemmer hva vi skal gjøre- og hva vi kanskje må la være, eller gjøre mindre av. Sommervedlikehold og drift av veier er veldig forskjellig fra vinterjobben, men minst like interessant, sier Kari-Anne Solberg til slutt.