«Svart magi» er et begrep som fortsatt forbindes med injeksjonsarbeider under driving av tunneler. SINTEF-forsker Eivind Grøv mener at det er behov for økt kompetanse og mer skreddersøm i tettingsarbeidet.

Ifølge Eivind Grøv, som er sjefforsker innen Geologi og bergteknikk i SINTEF Byggforsk og NTNU-professor, er ikke hovedutfordringen hvordan man skal få tunnelene helt tette, men hvordan få dem tett nok innenfor en fornuftig pris og tidsforbruk. Tid henger også tett sammen med kostnad i tunneldriving.

Du kan alltid få det tett. Utfordringen er å bruke kunnskapen, midlene, utstyret, mannskapet og den geologiske forståelsen man har for å få dette tett nok innenfor et rimelig tids- og kostnadforbruk.

Grøv mener også at det er viktig å spørre hva som er «tett nok».

Man må definere hva som er tett nok for det enkelte prosjektet. Det er også en utfordring. Hvor mye tåler omgivelsene av lekkasjer og hvor mye kan man tillatte at det lekker inn i en tunnel?

Kan kartlegge forholdene

Han påpeker at det finnes en rekke ulike typer direkte og indirekte undersøkelser som gjør at man kan kartlegge forholdene og behovet for injeksjon før selve tunneldrivingen starter. Mye er både tid- og kostnadskrevende.

Men etter hvert finnes det også noen retningslinjer for hva som er nok når det gjelder undersøkelser. Den eneste måten du kan undersøke helt ned til en risiko på null, er å drive en tunnel først. Det er mange land som driver pilottunneler, men det er ikke vanlig her. Vi stoler i stor grad på den kunnskapen vi sitter inne med. Det er en relativt åpen bransje når det gjelder det å dele kunnskap og kompetanse. Det første man gjør når man skal bygge et nytt anlegg er å se om det er anlegg som ligger i nærheten, og i så fall hente inn eksisterende erfaring fra området.