– Tana bru er et knutepunkt i Øst-Finnmark. Det skjer mye transport her, både fra Berlevåg, Båtsfjord og Vardø. Hovedsaklig er det utkjøring av fisk, til en årlig verdi av nærmere tre milliarder kroner. Dessuten er det mye trafikk fra Tana og inn i det samme området. Den gamle brua er fra 1948. Den er en flaskehals, på grunn av vektbegrensningene. De kan ikke kjøre fulle vogntog fra Berlevåg, blant annet. Det blir det slutt på i august. Da blir det mulig å kjøre ut inntil 550 tonn. I prinsippet er det ingen begrensing, forteller prosjektleder i Statens vegvesen, Kaare Ramberg.

Byggingen av nye Tana bru på E6 startet januar 2016. Den nye brua blir 260 meter lang, og får et hovedspenn på 234 meter. Kostnadene er beregnet til 578 millioner kroner, inkludert tilgrensende veinett og gang- og sykkelveier.

Blir et spektakulært skue

Nye Tana bru blir en skråstagsbru med asymmetrisk tårn og sentrisk kabelplan. Brua skal ligge 100 meter oppstrøms fra eksisterende bru. Den gamle brua blir fjernet.

Foto: Statens vegvesen

– Modellen kom på bordet i 2008. Designet er valgt, fordi det har en lavvo-lignende konstruksjon. Det er to stag som ligger mot hverandre. Det er samme konstruksjon som samene benytter i deres tradisjonelle lavvotelt. Dette blir et flott monument, men fremfor alt er bru et samferdselselement for sikker og effektiv transport.

Det vil også bli et spektakulært lysshow når alt er ferdig, lover Ramberg.

– Vi monterer mer enn 1.000 rekkverkslys. Vi bruker kablene og selve tårnet som lerret. Vi gjør klart for totalt åtte ulike lysshow. De skal bidra til å skape ulike bilder, til ulike tider på året. Det finnes ikke noe tilsvarende noe annet sted i verden, så vidt vi vet.

– Slik det ser ut nå, har vi tro på at vi blir ferdige i tide. Vi har også holdt oss innenfor budsjettet, fordi vi fikk bedre priser enn hva vi på forhånd anslo. Det blir nok ikke så mye midler igjen, men det blir heller ingen overskridelser.

Unngikk Covid-forsinkelse

Det så en stund mørkt ut for fremdriften, etter at pandemien inntraff. Store deler av arbeidslaget kommer fra Polen og Ungarn, noe som betyr at de har vært pålagt 14 dagers korona-karantene i det grensen til Norge krysses. Statens vegvesen og entreprenørene fant likevel en løsning på utfordringen, i samråd med Tana kommune.

– Vi var kommet frem til sveise- og malearbeid, da vi stanset for vinteren gitt temperaturen her oppe. Byggetiden på denne brua er drøyt ett år lenger, enn om den skulle blitt bygget lenger sør. Det er de temperaturmessige forskjellene som gjør at det blir slik. Det gjør at byggetiden blir lenger her i Finnmark fylke, enn for eksempel i Agder.

– Da pandemien var et faktum, satte vi oss ned for å diskutere hva vi skulle gjøre. Vi kom sammen med entreprenøren frem til en plan for fortsatt drift av anleggsplassen.

Løsningen ble å gjøre anleggsområdet om til et slags karénsområde, der folk fikk lov å jobbe.

– For oss var utfordringen å få folk opp på anleggsplassen, samt hvordan vi kunne sørge for at de kunne være der. Sammen med smittevernlegen i kommunen kom vi etter noen uker frem til gode løsninger. Vi fikk planene godkjent, og 15. april åpnet vi byggeplassen. Vi stengte av hele anlegg, og økte romkapasiteten.

Stor interesse for prosjektet

Opprinnelig skulle brua åpnes i desember 2019, men for å sikre optimal kvalitet på arbeidet, ble temperaturømfintlige arbeider utsatt til våren 2020. Prosjektleder Ramberg forteller at mange ble skuffet da utsettelsen ble kjent i fjør høst. Samtidig kjenner Ramberg at det er en stor forståelse for beslutningen i befolkningen, blant yrkessjåfører og øvrige trafikanter. Sikring av optimal kvalitet er viktig for prosjektet, og det gjør vedlikeholdet enklere.

– Dette er en bru som skal vare i generasjoner fremover. Da er det viktig at sluttresultatet også blir så bra som mulig. Det har vært en stor interesse i befolkningen for dette. En tidligere ordfører har lagt ut masse bilder fra byggingen mens den har pågått.

Ramberg humret litt.

– Det virker som det er utdannet utrolig mange veiingeniører i Finnmark den siste tiden. Det har vært mye diskusjon på nettet, for å si det slik.

Men resultatet blir det verd å vente på, forsikrer Ramberg.

– Det blir også en helårs rasteplass der nede, slik at hele området blir et bra sted å stoppe. Vi legger også opp til at det senere kan monteress ladeplasser for elbiler. Det skal i prinsippet bli plug and play, dersom noen senere ønsker å sette ut ladere der. Statens vegvesen er imidlertid ikke eiere eller driftere av slike ladestasjoner, selv om vi har hatt to egne elbiler her oppe.