Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Høviktunnelen vil utgjøre store deler av den rundt to kilometer lange strekningen på nye E18 mellom Ramstadsletta og Strand i Bærum. Når tunnelen står ferdig, vil den ha to løp med tre felt i hver retning. Det vil flytte mye av trafikken på det som i dag er en av landets mest trafikkerte veistrekninger under bakken.
– Vi har god fremdrift, og arbeidet er i rute som planlagt. Dette er et prosjekt tett på både E18-trafikken og naboer, og jeg er veldig fornøyd med hvordan Skanska har klart å ivareta dette, sier Trond Øygarden, byggeleder i Statens vegvesen.
Onsdagens markering var ikke bare en feiring av tusen meter med tunnel, men også flere andre milepæler er nådd.
For deler av strekningen er det ikke fjell å sprenge tunnel i, der blir det støpt en helt ny betongtunnel. I tillegg trengs det betong til bunnplater, portal og vegger og broer.
– Vi er i gang med alle betongkonstruksjoner, og har nå passert 10 000 kubikkmeter med utstøpt betong, sier prosjektdirektør Eilev Lilleland hos Skanska.
20 000 kubikk med tunnelstein er blitt direkte gjenbrukt som egenprodusert frostsikringslag i prosjektet. I tillegg til effektiv gjenbruk, har det minimert behovet for transport av masser til- og fra anleggsområdet.
– E18 Vestkorridoren skal være et utstillingsvindu for klima og bærekraft innen veibygging. Der synes jeg Skanska har vært kreative, og funnet gode løsninger, forteller Øygarden.
Som del av prosjektet blir det i samarbeid med Bærum kommune oppgradert vann- og avløpsanlegg. Nå er første fase av dette arbeidet ferdig. Neste fase i Sandviksveien er nå startet opp og vil fortsette ut 2024.
Arbeidet med tunnelen pågår hele døgnet, med sprenging, boring og injeksjon av tetningsmasser i berget. Nå pågår arbeidet i en del av fjellet der det kan brukes større salver i sprengningen. Det gir godt driv, men samtidig vil det kunne merkes mer hos naboene som bor i nærheten.
– Vi vet sprengingen noen ganger kan oppleves som ubehagelig for dem som bor tett på. Naboer nærmest tunnelen vil bli varslet etter hvert som vi nærmer oss, men alle som ønsker kan melde seg på SMS-varsling ved sprenging, forteller Øygarden.
Høviktunnelen skal åpnes for trafikk i 2028, mens hele nye E18 fra fra Lysaker til Ramstadsletta skal stå klar i 2030.
– Det har vært mye arbeid i Byfjord- og Mastrafjordtunnelen siste tiden, og vi har full forståelse for at dette kan oppfattes som ekstra krevende for trafikantene i Stavanger-området, sier byggeleder Tom Sverre Knutsen og prosjektleder Bjørn I Andersen i Statens vegvesen.
– Da er det viktig å presisere at dette er helt nødvendig vedlikehold som ikke kan vente, og da er vi nødt til å gjøre det nå, for at vi som ansvarlig veieier fortsatt skal kunne tilby trygge tunneler. Det er helt korrekt at arbeidet gir konsekvenser for trafikantene. Men konsekvensene kan bli større om vi ikke gjør det, legger han til og understreker:
– Vi gjør vårt ytterste for å minimere ulempene for trafikantene, men ber om forståelse for at det kan oppstå noe kø, spesielt på de mest trafikkerte tidspunktene.
Arbeidet starter i Byfjordtunnelen mandag 15. april klokken 00.00, og er planlagt å være ferdig fredag 19. april klokken 05.30.
– Det blir kolonnekjøring døgnet rundt i hele denne perioden. Antallet ledebiler vil være høyest på dagtid når det er mest trafikk. Det vil si at det ikke vil bli fastsatte tidspunkter for kolonnene.
– Arbeidet vi helt konkret skal gjøre nå, er asfaltutbedring, utskiftning av kummer og reparasjon av drenering, legger Andersen til.
– Det er litt flere arbeidsoperasjoner som gjør at vi nok holder på lenger enn i Mastrafjordtunnelen men uansett hva som dukker opp skal vi være ferdig til fredag morgen klokken 05.30. Skulle alt gå knirkefritt håper vi å kunne åpne noe før denne gangen også.
Han understreker at det ikke er mulig å gjøre dette nødvendige og omfattende arbeidet uten konsekvens for trafikantene.
– Ved en ordinær måte å gjennomføre dette arbeidet på i Byfjordtunnelen måtte vi hatt kolonnekjøring i flere uker nattestid. Etter gode erfaringer med døgnkontinuerlig kolonnekjøring i Mastrafjord nylig, viderefører vi denne løsningen nå, for å minimere ulempene spesielt med tanke på de fastboende på øyene. Ved å jobbe døgnet rundt vil vi kunne jobbe mer effektivt og den totale arbeidstiden blir kraftig redusert.
Byfjord er lengre og har mer trafikk enn Mastrafjord.
– Erfaringene fra Mastrafjord tar vi med oss, og gjør enkelte tilpasninger for å få trafikken til å flyte best mulig.
Statens vegvesen minner om ansvaret den enkelte sjåfør har for å kjøre aktsomt i henhold til Vegtrafikklovens paragraf 3.
– Vi har i all hovedsak gode erfaringer fra ledebilkjøringen i Mastrafjordtunnelen nylig, men det var noen tilfeller der sjåfører tok seg friheter med å kjøre forbi ledebilen. Vi vil på det sterkeste be om at det ikke skjer igjen. Dette er uforsvarlig kjøring som kan sette både sjåfør, passasjerer og andre medtrafikanter i fare. Respekter ledebilene og innsatsen sjåførene gjør der for å sørge for trafikksikkerhet og trygg ferdsel for oss alle.
– Dette går rett inn i kjernen av det som er drift og vedlikehold av riks- og europaveinettet. Et strengt inspeksjonsregime sørger for at vi har oversikt over tilstanden, og dermed kan vi sette inn rett tiltak til rett tid. Drift er å holde veien åpen i dag, vedlikehold er å sørge for at vi klarer det i morgen. Og det er disse arbeidene eksempler på, avslutter Andersen og Knutsen.
– Vi skal bygge et sedimenteringsanlegg/renseanlegg for overvann som kommer ut fra Damsgårdtunnelene og Løvstakktunnelen. Det vil derfor bli omfattende grave- og byggearbeider i området det neste året, sier byggeleder Lennart Strøm i Statens vegvesen.
Parkområdet vil bli avstengt og vi vil legge om gang- og sykkelveier mens arbeidet pågår. Det skal både spuntes, graves og sprenges før arbeidet på selve renseanlegget starter, og dette vil medføre en del støy. I tiden fremover må folk følge med på skilting, da vi vil sette opp alternative ruter forbi området. Gangtunnelen under Puddefjordsbroen blir også avstengt for gjennomgang mot parken.
– Vi beklager ulempene og håper på forståelse, da det er viktig å få renset vannet før det slippes ut i Puddefjorden, sier Strøm.
Statens vegvesen lover også at parken vil bli reetablert til minst samme stand som den er i dag, når arbeidet er ferdig.
– Dei gamle platekvelva i tunnelen skal skiftast ut og erstattast med ny vass- og frostsikring. I tillegg skal det sprengast to nye havarinisjar med tekniske bygg og monterast ny kabelstige og nytt lys i heile tunnelen, seier prosjektleiar Sveinung Hovland i Statens vegvesen.
Arbeidet er ikkje ei totaloppgradering av tunnelen i henhold til Tunnelsikkerheitsforskrifta (TSF), men likevel eit stort og viktig arbeid som er ein del av Statens vegvesen sitt samfunnsoppdrag med å drifta og vedlikehalda riks- og europavegnettet.
Drift å halda vegen open i dag, vedlikehald er å sørga for at vi klarer det i morgon. Jobben Statens vegvesen skal i gang med i Fodnestunnelen, er eit døme på dette.
– Vi reknar med at arbeidet vil starte etter sommarferien i år, og det er forventa ferdig hausten 2026, legg Hovland til.
I samband med sprenging og riving av platekvelvet vil det bli stengd tunnel frå klokka 22.00 til 05.30 neste morgon. I dette tidsrommet vert det sett opp ferje Lærdal–Mannheller–Fodnes–Lærdal. Reisande med ferja 21.40 frå Mannheller vil sleppa gjennom før tunnelen stenger
Denne ferjeruta vil gjelda i perioden 1. september i år til 31. mai 2025. På grunn av turisttrafikken vil ferja gå som normalt i juni, juli og august 2025.
Fodnestunnelen har ein gjennomsnittleg døgntrafikk på 2600 køyretøy. Det er dette som vert kalla årsdøgntrafikk (ÅDT). Av dette er 19 prosent, eller 494, lange køyretøy (tungtrafikk).
– Vi har forståing for at det kan verta krevjande for trafikantene med vegarbeid. For å minimera ulempene legg vi arbeida som har størst konsekvens til natta, den tida av døgnet det er minst trafikk, avsluttar Hovland.
– Regjeringa har lagt fram proposisjon for utbygging og finansiering av prosjektet E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2. Den nye strekninga vil mellom anna betre oppetida og trafikktryggleiken, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Regjeringa har lagt fram eit forslag for Stortinget om utbygging og finansiering av prosjektet E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2. Det første byggetrinnet omfatta dagens Oslofjordtunnel med tilhøyrande veg og blei opna for trafikk i juni 2000. Oslofjordtunnelen gav eit alternativt øst-vest vegsamband under Drøbaksundet, utanom Oslo mellom E6 og E18 i Akershus og Buskerud.
Byggetrinn 2 omfattar bygging av eit nytt tunnelløp i Oslofjordtunnelen parallelt med det eksisterande tunnelløpet. Det blir samband mellom nytt og eksisterande tunnelløp.
Prosjektet omfattar òg utviding av eksisterande veg mellom Måna og Vassum frå to- til firefelts veg med nye løp i Frogntunnelen og Vassumtunnelen. Prosjektet er totalt 14 km og vegen er planlagt med fartsgrense 60 km/t ved Vassumtunnelen, 90 km/t Vassum–Måna og 70 km/t gjennom Oslofjordtunnelen (Måna–Verpen).
Det er lagt opp til anleggsstart i 2025 og opning for trafikk i 2032.
– Målet med utbygginga er ei sikker kryssing av Oslofjorden i eksisterande trasé for E134 og auka framkomst ved at oppetida aukar til nær 100 prosent. Prosjektet vil gi ein markant betre trafikktryggleik, særleg fordi ein fjernar moglegheita for møteulykker, seier Nygård.
Finansieringa av prosjektet E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 er basert på statlege midlar og bompengar. Prosjektet er mellom anna omtalt i NTP 2022–2033. I årets statsbudsjett går det fram at prosjektet vil starte opp med føresetnad om at Stortinget sluttar seg til forslag om delvis bompengefinansiering og kostnadsramme. Samferdselsdepartementet foreslår ei kostnadsramme på 7 750 millioner kroner for prosjektet.
Strekninga Arna–Stanghelle er svært utsett for ras, og den nye traseen vil gje tryggleik for dei reisande. Utbygginga vil og auke kapasiteten og redusere reisetida både på jernbana og på E16.
– Prioriteringa av Fellesprosjektet i NTP er stort for Vestlandet, og ikkje minst alle som dagleg ferdast på strekninga. Regjeringas forslag til NTP slår fast at Fellesprosjektet Arna–Stanghelle no skal realiserast, seier prosjektsjef Katrine Sælensminde Erstad.
Forslag til NTP blei lagt frem av regjeringa 22. mars og skal verte handsama i Stortinget i juni. Prosjektet venter no på at Samferdsledepartementet sender ei bestilling på ein stortingsproposisjon som skal leggast frem til vedtak i Stortinget. Vedtak av stortingsproposisjonen betyr at avgjersle om investering er formelt fatta.
Fellesprosjektet planlegg å starte arbeida for både vegen og jernbana mellom Trengereid og Vaksdal, som er den delen strekninga som er mest utsett for ras.
– Vi arbeider no med å gjere klar utlysinga av dei første kontraktane, slik at dei kan komme ut i marknaden så snart vi får avgjersle om investering i Stortinget, seier prosjektsjef Katrine Sælensminde Erstad.
Prosjektet reknar med at det gå omlag seks til ni månader å lysa ut dei første kontraktane og få på plass entreprenør.
– Dei første kontraktane som vert lyst ut i marknaden er kontrakt for berg- og skredsikring av anleggsområda, og ein kontrakt for driving av tre anleggstunnelar frå Sørfjorden til dei nye hovudtunnelane for veg og bane, fortel assiserande prosjektsjef Anne Laskemoen Herdlevær.
Prosjektet skal og lyse ut ei stor rammeavtale med éin leverandør for rådgjevingstenester til prosjektet. Denne kontrakten omfattar prosjektering og konkurransegrunnlag for hovudkontraktene i prosjektet.
Siden den gang har arbeidet gått for fullt og tunneldriften har hatt god produksjon. På Bokn har nå entreprenør Skanska allerede sprengt ut over 3 kilometer i hvert av hovedløpene og har allerede startet arbeidet med etterarbeid i tunnelene. Implenia/Stangeland har kontrakten E03 sørfra, og der går også fremdriften etter planen med en lengde på litt over 2 kilometer i hvert av hovedløpene. Når påsken er over, blir det lys i tunnelen. Ordføreren i Randaberg kommune vil da trykke på knappen og det blir utslag på Harestad i Randaberg kommune.
– Entreprenøren Skanska har hatt god fremdrift på sprenging i tunnelen. Dette til tross for at det fremdeles har vært nødvendig med mye tung sikring på Laupland, da fjellforholdene på de seks tunellstuffene har variert. Det har også vært en del injeksjon og stedvis vann under høyt trykk. Skanska har nå sprengt ut de første fjellrommene hvor det skal plasseres pumper for å pumpe vannet ut av tunellen i både anleggsfasen og senere i driftsfasen, forteller prosjektleder på E04-kontrakten Odd Erik Haugen.
Frem til midten av mars er det i hvert hovedløp sprengt cirka 3250 meter som er 35 prosent av den totale tunnellengden Skanska skal sprenge fra Bokn. Kulverten som skal opprettholde lokalveien til Vågshaug under E39 har også blitt ferdigstilt, som planlagt og til god kvalitet, forteller prosjektleder, Odd Erik Haugen.
– Mot Harestad har bergkvaliteten vært bedre enn forventet og produksjonen har derfor gått veldig bra. Det er nå sprengt ut 25 prosent av tunnelen fra Mekjarvik, det vil si cirka 2150 meter i hvert hovedløp. Denne fremgangen har resultert i at man forventer utslag ut mot Harestad rett etter påske. Også mot Kvitsøy har bergkvaliteten vært god, og fremdriften går som planlagt, sier prosjektleder på E03-kontrakten, Anne-Merete Gilje.
Etter kontrakten skal entreprenør, arbeidsfellesskapet Hæhre/Risa, avslutte sine arbeider 8. mai 2024. Videre skal det legges høyspentkabel i Kvitsøytunellen i juni og i august. E02-kontrakten skal etter planen tildeles i mai, og det er Skanska og Implenia/Stangeland som konkurrerer om den aller største kontrakten i Rogfast. Går alt etter planen starter arbeidet etter sommerferien slik at nedetiden på anlegget mellom E15 og E02 blir minimal. E02 er den mest kompliserte kontrakten, med toplanskryss, to rundkjøringer og to ventilasjonssjakter på en diameter på 9 meter, som skal ned 250 meter ned til hovedløpene. Tunneldrivingen vil gå mot Randaberg i sør til Bokn i nord.
– 1. februar i år startet fyllingen innenfor moloen på Mekjarvik, som et tiltak for å skåne gyteperioden for torsk i området etter krav fra statsforvalter. Moloen er nå blitt fylt av 220 000 kubikk med masse fra tunneldrivingen og ferdigstilles 31. mars. Man gjenopptar da fylling i sjøen fra april. Det er også restriksjoner vedrørende gyteperioden for torsk ved Føresvik i nord, steinmassene har blitt transportert til Husøy ved lekter. Denne transporten har fungert godt, men har hatt noe nedetid på grunn av været. Til sammen har nå lektertransporten passert Boknasundbrua hele 3200 ganger tur/retur, sier prosjektleder Odd Erik Haugen.
Statens vegvesen ønsker å være en bidragsyter til det grønne skifte og derav har entreprenørene Implenia/Stangeland og Skanska tatt i bruk flere elektriske maskiner som sprøyterigg, lastedumper og piggemaskin på Rogfast. Det foreløpig ikke godkjent å bruke batterier, og strømmen som forsyner anleggsmaskinene blir derfor hentet utenfra tunellen via kabel.
– Avslutningsvis sier prosjektsjef Oddvar Kaarmo at fremdriften, overordnet, stort sett er i samsvar med opprinnelig fremdriftsplan.
– Damsgårdtunnelen er en gammel tunnel som virkelig trenger modernisering og nytt sikkerhetssystem. Som del av oppgraderinga av tunnelen blir vi dessverre nødt til å stenge det ene løpet helt kommende helg, sier byggeleder Lennart Strøm i Statens vegvesen.
Tunnelen stenger fredag 5. april klokken 20:00 og åpner ikke igjen før mandag 08. april klokken 05:30.
– Vi er smertelig klar over at vil medføre store trafikale utfordringer når vi stenger tunnelløpet, og derfor oppfordrer vi folk til å begrense kjøringa denne helgen. De som er nødt til å kjøre, må velge omkjøringsvei via Fjøsanger, sier Strøm.
Skiltet omkjøringsvei er E39 Fjøsangerveien–fylkesvei 556 Straumeveien–fylkesvei 574 Bjørgeveien og fylkesvei 557 Knappetunnelen.
Men trafikk fra vest som skal inn til Bergen sentrum kjører Damsgårdtunnelen som vanlig, og ikke omkjøringsruten.
I løpet av helgen skal veien graves over på flere steder, både inne i tunnelen og utenfor portalen mot vest.
– Det skal legges ned trekkerør for elektriske anlegg, avløpsrør som går til renseanlegg og vannrør som skal forsyne brannvannsuttak inne i tunnelen. Dette er arbeid som vi ikke får gjort mens trafikken går, sier byggeleder Strøm.
Oppgraderinga av Damsgårdtunnelen har pågått siden i høst, og mye arbeid er utført. I første del av anleggsperioden har entreprenøren fokusert på arbeid i løpet fra sentrum mot vest. Det er blant annet sprengt ut en havarinisje på cirka 90 meter, og det er sprengt ut en stor fjellhall som går på tvers av tunnelløpet. Denne går cirka 28 meter inn, for å få plass til et nytt teknisk bygg som forsyner tunnelen med strøm og har styringssystem til alt sikkerhetsutstyr.
Det er også sprengt ut åtte små nisjer for plass til brannvannsuttak, og alle gamle lys i tunnelen er tatt ned. Snart er de ferdige å montere kabelbro i taket, og arbeidet med å få opp nye lys starter etter påske.
Det er støpt nytt betongrekkverk på ene siden gjennom tunnelløpet, og snart starter montering av nye nødskap med brannvarslingsutstyr over rekkverket. Det er også satt opp tre tekniske bygg, ett inne i tunnelen og et ute på hver side.
– Vi planlegger å starte arbeid i løpet mot sentrum i løpet av sommeren. Her er det tilsvarende arbeid som skal utføres, bortsett fra at her blir det ikke sprenging slik som i løp fra sentrum, sier Strøm.
Oppgraderinga av Damsgårdtunnelen skal være fullført innen høsten 2025.
Statens vegvesen ønsker å bidra til god fremkommelighet for bergenserne, både når de skal ut av byen på vei til påskeferie, og når de skal inn til byen igjen på vei hjem fra påskeferie.
– I perioden 22. mars (fredag før palmehelgen) til tirsdag 2. april (første arbeidsdag tirsdag etter påske) har vi ikke planlagt noe arbeid på dagtid på E16 fra Bergen til Voss.
– Det vi aldri kan gardere oss mot, er behovet for akutt arbeid. Det må i så fall vurderes der og da. Men vi planlegger altså ikke noe arbeid på dagtid, for på den måten å kunne bidra til at påsketrafikken forhåpentlig flyter så godt som mulig.
På natt vil det bli noe arbeid frem til natt til skjærtorsdag i enkelte av tunnelene mellom Bergen og Voss. Men dette er altså utelukkende nattarbeid, som ikke ventes å ha stor betydning for påsketrafikken.
På E16 ved Skorve ved Evanger er det fortsatt lysregulering med kort venting på grunn av krevende langvarig utfordring med erosjonsutfordringene i svingen der.
– For bergensere som skal rv. 7 til Hardangervidda, kan vi opplyse om at det frå klokken 07–19.00 på fredag 22. mars og palmelørdag vil skiftes ut rekkverk på en kortere strekning mellom Hardangerbrua og Eidfjord. Vi har forståelse for at trafikantene ideelt sett kanskje ikke ønsker noe arbeid overhodet på vegene i denne perioden på dagtid. Men dette er altså det eneste i området. Og trafikken gjennom det korte området blir lysregulert med fornuftige venteintervaller, så trafikken skal dermed flyte fint.
E16 Dalevåg-, Dalseid-, Trollkone-, Hyving- og Hernestunnelen:
Siste nattestengning blir torsdag 21. mars (natt til fredag, åpner klokken 05.30).
Første stenging etter påske blir tirsdag 02. april (oppstart klokken 20.00 ).
Rv.555 Damsgårdstunnelen
Her blir det påskeferie og fri ferdsel i påskeuken.
Siste nattestengning blir torsdag 21.03 (natt til fredag).
Første stenging etter påske starter mandag 01.04 (natt til tirsdag).
E39 Glaskartunnelen
Entreprenøren jobber disse tidene:
Søndag 24.03.24, 21.00–05.30
Mandag 25.03.24, 21.00–05.30
Tirsdag 26.03.2024, 21.00–05.30
Tilsvarende for Eidsvågtunnelen nordgående løp 01.00-05.30.
Deretter blir det påskeferie, og arbeidene starter opp igjen etter påske natt til tirsdag 02.04.
E39 Jernfjell- og Skrikebergtunnelen
Påskeferie fra torsdag 21. mars klokken 18:00 til tirsdag 02. april klokken 08:00.
Det presiseres at det kan bli endringer i arbeidsplanen knyttet til forsinkelser eller uforutsette hendelser for E6 Øst-tunnelene i Trøndelag.
Arbeidene vil pågå om natt, mellom klokken 22:00 og 06:00 mandag til fredag, med omkjøring via fylkesvei 950/«Gamle E6». Statens vegvesen har vært i tett dialog med Trøndelag fylkeskommune som veieier for omkjøringsveien. I og med fylkeskommunen gjennomfører arbeid nattestid på fylkesvei 950 i Hommelvik i cirka 6 uker fra og med 2. april blir det i denne perioden manuell dirigering forbi anleggsområdet.
Arbeidsplanen ser slik ut for nattestenginger:
For modulvogntog som ikke kan kjøre på omkjøringsveien blir det rutinemessig gjennomslipp på nattestid når tunnelene er stengt.
Det er svært viktig at kjørende respekterer skilting og manuell dirigering for å ivareta sikkerheten for både trafikantene og de som arbeider. Både fylkeskommunen og Statens vegvesen skal gjennomføre viktige arbeider, og arbeidene legges til natt for å begrense konsekvensene for trafikantene. Det er uheldig at noen av disse arbeidene skjer parallelt, men her har det oppstått en situasjon som gjør at dette er nødvendig.
Den første salven klokken 11 onsdag var på 60 kg sprengstoff og genererte et volum på 25 kubikk steinmasser. Byggingen av den 2,6 kilometer lange Lerstadtunnelen som en del av ny firefelts innfartsvei på strekningen Breivika–Lerstad inn til Ålesund, er dermed igang.
– Første salve er nå vel gjennomført og med en utførelse helt som planlagt. Dette er naturligvis en viktig milepæl for tunnelprosjektet, sier anleggsleder tunnel i NCC, Øyvind Moen.
Den nye innfartsvegen vil avlaste dagens Lerstadveg og E136 gjennom bydelene Moa og Åse. Det skal blant annet også bygges nytt toplansskryss i vest, ved Lerstad, med tre bruer og to kulverter, og det blir ny gang- og sykkelveg på hele strekningen.
– Vi ser nå frem til å komme i gang for fullt med prosjektet. Det er særdeles hektiske dager i oppstartsfasen. Utfordringene i prosjektet er mange, men med høy kompetanse i våre rekker har vi tro på at vi skal løse oppgaven på en god måte, sier prosjektleder Arnfinn Erlien i NCC.
Lerstadtunnelen skal gå i to løp og vil bli bygget og drevet fra begge sider, fra til sammen fire tunnelstuffer. Tunnelbyggingen utføres gjennom bebygde og trafikkerte områder som Moa og Åse utenfor Ålesund. Det er stedvis lav fjelloverdekning langs tunneltraséen. Dette betinger et omfattende opplegg med rystelsesmålere for å kontrollere at en ikke overstiger de fastsatte grenser for vibrasjonsnivå.
– Dette gjør at vi hensyntar ekstra omkringliggende bebyggelse med hensyn til rystelser, i langt større grad enn det som er normalt. Salvene blir til tider tilpasset og designet spesielt ut ifra de stedlige forhold. Ved å justere størrelsen av salvene, borlengden og antall hull i salven vil vi begrense rystelsene, forteller Moen.
Løpende målinger av vibrasjoner som sprengningsarbeidet genererer, salvesprengning kun innenfor de tidsrom som kontrakten tillater samt varslingsrutiner overfor naboer og nærmiljø, gjøres også for å hensynta de stedlige forholdene.
– Vi har god erfaring med å gjennomføre skånsom tunnelbygging, både fra Færøyene og fra Stockholm der vi nå bygger tunnelbane midt under City. Under byggingen i Ålesund vil vi få data fra hver enkelt salve som vi kan benytte til å gjøre eventuelle justeringer av de kommende salver, sier Øyvind Moen.
Gjennomslag i tunnelløpene er beregnet til årsskiftet 2025/26.
Den nye veien mellom Breivika og Lerstad skal fremme miljøvennlig transport ved å frigjøre vegkapasitet til buss. Prosjektet skal gi bedre fremkommelighet, redusert reisetid og bedre trafikksikkerhet. Prosjektet utføres å oppdrag for Statens vegvesen.
– Vi er meget fornøyd med å ha avsluttet arbeidene i så god tid før planlagt sluttidspunkt. Og svært mye av honnøren her skal gå til entreprenør Risa AS og deres trafikkavvikling, sier byggeleder Tom Sverre Knutsen i Statens vegvesen.
Vedlikeholdsarbeidene startet klokken 00.00 mandag, og skulle etter planen vært ferdig klokken 05.30 fredag.
Men allerede klokken 04.50 onsdag kunne Risa AS melde at arbeidene var avsluttet
– Deres opplegg med døgnkontinuerlig kolonnekjøring har fungert etter hensikten, noe som er lovende før vi går løs på lignende arbeid i Byfjordtunnelen, med samme trafikkregime, etter påske, sier Knutsen.
– For oss som vegeier er det avgjørende å ha godt samarbeid med entreprenør, og det er betryggende å ha entreprenører som er så langt framme i skoa som det Risa er. Med smidig trafikkavvikling får vi gjort helt nødvendig vedlikeholdsarbeid til det beste for trafikantene, samtidig som vi får redusert ulempene så mye som mulig mens arbeidene pågår, avslutter Knutsen.
SE BLADARKIV