Renta overtar de to selskapene fra AMV Group. Det Flekkefjordbaserte konsernet utvikler og leverer avanserte maskiner til tunneldrift og er en av tunnelbransjens sterkeste leverandører. AMVs utleie av utstyr var før salget til Renta organisert i selskapet Tunnel Support med base i Bergen. Nå overtas dette selskapet og det svenske søsterselskapet i Sunne av Renta.
Partene inngår også avtale om strategisk samarbeid for å utnytte synergiene i markedet og for å styrke leveransene og oppfølgingen av maskinene ute hos kundene.
– For AMV er avtalen en bekreftelse på at vi har utviklet selskapene Tunnel Support AS og Tunnel Support Sverige AB til å bli attraktive selskaper. Det er en stor anerkjennelse av våre produkter, løsninger, kvalitet og service. Avtalen innebærer for AMV at vi spisser vårt fokus på å levere nye og innovative produkter og løsninger til markedet, uttaler administrerende direktør Peder Andersen i AMV.
Renta blir med oppkjøpet Skandinavias ledende aktør innen utleie til tunnelprosjekter. Til nå har konsernets tunnelaktivitet vært organisert i en egen avdeling, Renta Infra. Tunnel Support går inn i Renta Ifra som blir eget selskap, registret som Renta Infra AS og Renta Infra AB.
Oppkjøpet av Tunnel Support er strategisk viktig for Renta og blir nå en del av et bredt, internasjonalt og profesjonelt fagmiljø for utleie.
– Tunnel Support leverer spesialprodukter og disponerer anleggsutstyr av høy kvalitet. Selskapets medarbeidere har solid kompetanse og gjennomføringsevne, uttaler Rentas administrerende direktør, Leif-Martin Drange. Han ser fram til å forene Tunnel Supports fortrinn og særpreg med Rentas produkter og avdelinger.
– Oppkjøpet styrker vår totale markedsposisjon. Spesielt kundene som arbeider med små og store tunnelprosjekter vil merke vår økte konkurransekraft når vi forener selskapene, sier Rentas administrerende direktør.
Anleggsbransjen står foran nye utfordringer, både med tanke på bruk av ny teknologi og digitale løsninger.
– Med vår størrelse, kompetanse og fokus på kundetilfredshet, utvikler vi bærekraftige løsninger som vil bidra til økt sikkerhet og mer effektivitet. I arbeidet med å realisere en slik ambisjon, passer Tunnel Support perfekt, uttaler Drange.
Daglig leder i Tunnel Support, Kato Stien, er enig. Han ser fram til forsterket satsing på tunnelprosjekter.
– Vi gleder oss til å bli en del av Rentas tunge fagmiljø for utleie. Nå kan vi utnytte vårt spesialiserte utstyr, tekniske kompetanse og gjennomføringskraft i samspill med Rentas bredde og digitale løsninger. Vi vil kunne tilby et sammensatt sluttprodukt som vil bidra til at våre kunder kan drive mer effektivt og bærekraftig, sier Stien.
FAS skal ut i markedet med en rammeavtale for rådgivnings- og prosjekteringstjenester for ny veg og jernbane mellom Arna og Stanghelle/Helle.
Kontrakten er ventet å nå markedet tidlig på nyåret, og Hatlenes anslår at det vil ta om lag ti måneder å få en rådgiver på plass. Kontrakten lyses ut med prekvalifisering og påfølgende forhandlinger.
Rammeavtalen vil omfatte prosjektering, rådgivning og oppfølging i byggetiden. Dette inkluderer utarbeidelse av prosjekteringsforutsetninger for hele prosjektet, samt konkurransegrunnlag for hovedentrepriser, som omfatter total-, utførelses- og samspillsentrepriser.
Prosjektleder prosjektering Catrine Hatlenes har store forventninger til rådgiverbransjen:
– Vi forventer at rådgiverne tar i bruk ny teknologi og bidrar til å utfordre og forbedre bransjen, spesielt innen klima, miljø og bærekraft. Vi trenger en god rådgiver med på laget for å utvikle de beste løsningene for prosjektet.
Fellesprosjektet Arna-Stanghelle skal bygge ut veg og bane parallelt, noe som er sjeldent. Hatlenes har stor tro på at bransjen er klare for utfordringen. Muligheten til å jobbe sammen med to av landets største og mest erfarne byggherreorganisasjoner, i samme kontrakt, er unik
– Vi søker en rådgiver som kan levere høy kvalitet gjennom modellbasert prosjektering, implementere ny teknologi, og bidra til bærekraftige løsninger. Som landets største tunnelprosjekt har vi et stort potensial til å påvirke og drive bransjen fremover, og det ansvaret skal vi ta.
Det blir kolonnekøyring i den 5970 meter lange tunnelen medan øvinga vert rigga til klokka 17.00–17.45.
– Sjølve øvinga finn stad klokka 17.45–19.45. I dette tidsrommet vert tunnelen stengd. Øvinga tek ein liten pause når vi slepp igjennom rutebuss frå Naustdal klokka 18.45, seier brannvernleiar Atle Johnny Rygg i Statens vegvesen.
Det blir kun buss som får køyre i tunnelen i denne planlagde pausen i øvinga. Dette for å vareta HMS for dei som skal øve, samt at det ville tatt for mykje tid å sleppe gjennom heile kolonnen.
Klokka 19.45–20.30 blir det kolonnekøyring medan Vegvesenet riggar ned og ryddar opp etter øvinga. Etter dette går trafikken som normalt att.
Øvinga skjer i samarbeid med Sunnfjord brann og redning, politi og helse.
– Vi har forståing for at stengde tunnelar kan vera krevjande for trafikantane, men det er naudsynt i ein kort periode slik at Vegvesenet som ansvarleg vegeigar kan få øvd dersom noko skulle skje, legg Rygg til.
Statens vegvesen er en del av den totale samfunnsberedskapen. Å førebu seg på andre situasjonar enn kvardagen er ein sentral del av dette.
– Derfor held vi øvingar som dette, noko som er ein av viktig del av vårt kontinuerlege arbeid med å syta for eit effektivt, trygt og framkommeleg vegnett, understrekar han.
Det er eit krav i tunnelsikkerheitsforskrifta at Vegvesenet skal halda slike øvingar.
– Det viktig å minna om at vi gjer dette nettopp for trafikantane, som ein del av vårt kontinuerlege arbeid, kvar dag, heile året, for å halda tunnelane trygge.
Vegdrift handlar om konsekvens.
– Vi gjer difor det vi kan for at stengingar, både akutte og planlagde, skal bli så korte som mogleg, legg Rygg til.
Beredskapsøving i tunnelar er eit døme på ei planlagd og naudsynt stenging.
– Ved å øva saman med naudetatane drillar vi våre rutinar og sørger for at beredskapslinjene er best mogleg førebudde den dagen ein situasjon skulle inntreffa, avsluttar brannvernleiar Atle Johnny Rygg i Statens vegvesen.
Statens vegvesen oppmodar alltid trafikantar til å sjekka 175.no eller appen Vegvesen trafikk før dei skal ut og reisa. Her finn ein til ei kvar tid oppdatert informasjon om situasjonen på alle landets vegar.
Det har aldri vore fleire moglegheiter for å oppdatera seg på trafikkbiletet enn i dag.
Den 5970 meter lange Naustdalstunnelen vart opna i 1995.
I dag køyrer det i gjennomsnitt 2192 køyretøy dagleg gjennom tunnelen. Det er dette som vert kalla årsdøgntrafikk (ÅDT).
Av dette er 15 prosent, eller 328, lange køyretøy (tungtrafikk).
Dei fire leverandørane som er kvalifiserte til å levere tilbod er:
Ut av dei seks entreprenørane som innleiande ønska å delta i konkurransen har ein aktør blitt avvist og ein aktør trekte interessa for deltaking i anbodskonkurransen. Det var den Italienske entreprenøren Itinera som blei avvist grunna kjennelse i Oslo tingrett der Vegvesenet fekk medhald i saka (lenke). JV Implenia Norge as og TT Anlegg as har trekt seg frå konkurransen.
Dei kvalifiserte entreprenørane har tida fram til 31. januar på å levere endeleg tilbod på kontrakten, og det vil bli tildeling av entreprise og kontraktinngåing i mars. Prosjektleiar Frode Lykkebø i Statens vegvesen er svært nøgd med interessa som blir vist prosjektet, og ser fram til prosessen fram mot val av entreprenør.
– Det er utruleg kjekt at vi får ha med oss fire solide aktørar inn i anbodskonkurransen. Dei har alle god erfaring og kompetanse til å kunne utføre utbygginga, og det legg grunnlaget for ein spanande prosess fram mot tildeling av hovudentreprisen.
Prosjektet er lyst ut som totalentreprise, og omfattar prosjektering og bygging av eitløps-tunnel med tilknyting mellom Seljestad og Røldal. E134 er eit av hovudsambanda mellom aust og vest, og den nye tunnelen vil gi tryggare veg og kortare køyretid. Kontrakten har ein verdi på 2,5 milliardar ekskl. mva og omfattar:
– Det blir spanande å få starte opp forhandlingane nå fram mot jul. Spesielt spanande blir det å sjå korleis dei ulike tilbydarane stiller seg til kravet om bruk av elektriske maskinar i drifta, utdjupar Lykkebø.
Etter overordna mål om å streve etter utsleppsfrie anleggsplassar er ei av føringane i prosjektbeskrivinga at entreprenøren skal ta i bruk ein betydeleg mengde elektriske maskinar i drifta. Med god tilgang på utbygd kraftnett i nærleiken er tilhøva gode for elektrisk anleggsdrift.
Det førebuande arbeidet som blir utført av Bdr. Flatebø AS består av etablering av ny bru over elva på Seljestad. Her skal det etter kvart bli etablert nytt parkeringsanlegg sør for elva på Seljestad, saman med nytt drikkevassanlegg.
Denne veka blei arbeidet med støyp av nytt brudekke gjennomført. Store mannskapar stod på onsdag i sving for å fylle forskalinga med 100 kubikmeter betong, og med etableringa av brudekket har ein nå bunde saman dei to sidene av elva på Seljestad. Neste steg i arbeidet er ferdigstilling av vassforsyning, før det vil bli gjort avsluttande betongarbeid.
Øvelsen finner sted klokken 18.00–20.15. Omkjøring er skiltet på fylkesveg 6573 like ved tunnelen.
Tunnelen vil åpnes klokken 20.15.
– Vi har forståelse for at stengt tunnel kan være krevende for trafikantene, men det er nødvendig i en kort periode slik at vi kan få øvd dersom noe skulle skje, sier brannvernleder Lasse Djupvik i Statens vegvesen.
Statens vegvesen er en del av den totale samfunnsberedskapen. Å forberede seg på andre situasjoner enn hverdagen er en sentral del av dette.
– Det er et krav i tunnelsikkerhetsforskriften at vi skal holde slike øvelser. Det viktig å minne om at vi gjør dette nettopp for trafikantene, som en del av vårt kontinuerlige arbeid, hver dag, hele året, for å holde tunnelene trygge, legger han til.
– Veidrift handler om konsekvens. Vi gjør derfor det vi kan for at stengninger, både akutte og planlagte, skal bli så korte som mulig, understreker Djupvik.
Beredskapsøvelse i tunneler er et eksempel på en planlagt og nødvendig stengning.
– Ved å øve sammen med nødetatene driller vi våre rutiner og sørger for at beredskaplinjene er best mulig forberedt den dagen en situasjon skulle inntreffe. For å simulere brann i kjøretøy benytter vi røykmaskin for å lage røyk i tunnelen.
Statens vegvesen oppfordrer som alltid trafikanter til å sjekke 175.no eller appen Vegvesen trafikk før de skal ut og reise.
Her finner man til enhver tid oppdatert informasjon om situasjonen på alle landets veier.
Det har aldri vært flere muligheter til å holde seg oppdatert på trafikkbildet enn det er i dag.
Den 3,6 kilometer lange Soknedalstunnelen ble åpnet i 2020. I dag kjører det i gjennomsnitt 5726 kjøretøy daglig gjennom tunnelen.
Det er dette som heter årsdøgntrafikk (ÅDT). Av dette er 23 prosent, eller 1316, lange kjøretøy (tungtrafikk).
– Arbeidet med å forskale og støype den nye skredsikrings-portalen på Dalseidtunnelen er no kome godt i gang. Neste støyp er forsterking av den gamle portalen, og medan den støypen blir utført, må diverre E16 stengast for gjennomgåande trafikk på strekninga. Arbeidet er lagt til ein laurdag, for å gje minst muleg heft for trafikantane, seier prosjektleiar Eirik M. Røthe i Statens vegvesen.
Portalstøypen startar laurdag 19. oktober kl. 06.00, og vegen vil bli stengt i 24 timer frå arbeidet startar. E16 blir stengt ved Dalseidtunnelen, og omkøyring for gjennomgåande trafikk blir via Hardanger på fv. 49, fv. 79 og rv. 13 på ruta Trengereid – Norheimsund - Granvin. Vegvesenet set ut trafikkdirigentar på Voss og i Trengereid for å sikre at gjennomgåande trafikk kjem inn på omkøyringsruta.
Den nye portalen på Dalseidtunnelen skal sikre trafikantane mot steinnedfall ved tunnelmunninga, då berget er svært bratt der tunnelen kjem ut på vestsida. Portalen blir bygd med ekstra mykje armeringsstål, for at den skal vere svært solid. Det vil også komme eit gruslag på mellom 2,5 og 4 meter oppå portalen, som skal dempe og spreie kreftene frå eit eventuellt steinnedfall frå stor høgde.
Oppgraderinga av tunnelane ved Dale er no inne i siste året. Av dei fem tunnelane på strekinga, er Hernes- og Dalevågtunnelane ferdig oppgraderte. I Dalseid-, Trollkone- og Hyvingstunnelen er arbeidet inne i sluttfasen, og testing og justering av dei elektroniske systema pågår. Når det nye utstyret er ferdig testa og satt i drift, kan det gamle utstyret rivast. Tunnelane vil då vere ferdig oppgraderte, og dette vil skje i løpet av vinteren 2025.
I dei fem tunnelane har det vore omfattande gravearbeid, for å få på plass nye røyr og leidningar. Det er innstallert nye nødtelefonar, kameraovervaking, ny belysning, nye vifter, sendare for DAB-radio og naudnett. I tillegg er overvannssystemet fornya, og det er satt ned nye oljeutskillere. Mesta er hovudentreprenør på arbeidet.
– Oppgraderinga gir trafikantane betre og sikrare framkomst på denne delen av E16 når arbeidet står ferdig, seier prosjektleiar Røthe.
Det er sprengt og køyrd, ut over 20 000 m3 med fast fjell, dette utgjer ca 36 000 m3 med stein etter sprengning. Dette er blant anna for å få plass til 5 ny tekniske bygg inne i tunnelane. Kvar av desse byggene er på ca 100 m2, og innholder mykje utstyr:
Trafo og styreskap for straumforsyning, batteripakker som drifter det viktigaste utstyret i minst 1 time, ved straumutfall.
Byggene inneholder også styring for lys, vifter, kamera, nødtelefonar, måleutstyr for luftkvalitet, radio og nødnett.
Litt nøkkeltal:
Øvelsen i Kvernflogtunnelen er en fullskala beredskapsøvelse i regi av Statens vegvesen. Nødetatene brann, politi, ambulanse og deres nødsentraler deltar.
E6 blir helt stengt i tre timer mellom klokken 19.00 og 22.00 på tirsdag. Alternativ vei er omkjøring via Misvær på fylkesvei 812.
– Det er synd at vi må stenge tunnelen, men vi er pålagt å gjennomføre regelmessige øvelser i henhold til tunnelsikkerhetsforskriften. Beredskapsøvelsene er nødvendige for at vi skal kunne tilby et trygt og fremkommelig veinett, sier brannvernleder Thomas Hansen Loe i Statens vegvesen.
Under øvelsen vil nødetatene øve på en møteulykke i tunnelen. Røykmaskin vil bli brukt for å etterligne brann, og det vil komme nødetater fra begge sider av tunnelen.
– Vi gjennomfører disse øvelsene for trafikantenes sikkerhet. Sammen med lokale nødetater driller vi rutiner og samhandling, slik at alle involverte er godt forberedt dersom det skjer ulykker i tunnel, sier Hansen Loe.
Kvernflogtunnelen har en gjennomsnittlig trafikk på omtrent 1900 kjøretøy i døgnet. En fjerdedel er lange kjøretøy.
Totalt seks entreprenører ønsker å delta i konkurransen om å bli prekvalifisert, disse entreprenørene er:
– Vi er fornøyde med den stor interesse for prosjektet, og gleder oss til å se gjennom tilbudene. Vi ser frem til en spennende videre prosess frem mot tildeling av entreprisen, sier delprosjektleder Vibeke Malvik.
Kontraktsarbeidet omfatter prosjektering og bygging av Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2, totalt cirka 14 kilometer vei. Prosjektet er en utvidelse av dagens vei fra 2 til 4 felt. Arbeidene omfatter blant annet nye løp i Oslofjordtunnelen, Frogntunnelen og Vassumtunnelen, nye tunnelportaler, flere større bruer og omlegging av kryssområder. Kontrakten skal gjennomføres med modellbasert prosjektering. Prosjektet omfatter også oppgradering av dagens tunneler på strekningen.
Det Bergensbaserte selskapet Norphonic står som innehaver av patentet. De bestemte seg for å utvikle et annerledes system for evakuering etter en periode med flere alvorlige tunellbranner.
– En utfordring med brann i tunneler, er at synet fort blir begrenset av røyk. Den eneste måten å redde seg fra situasjonen, er enten å følge veggene eller andre signaler som er tilgjengelige. Det fantes ikke noe system som brukte lyd for å evakuere folk, sier oppfinner Eugene Zaikonnikov.
Systemet, som har fått navnet Evacsound, består av flere høyttalere satt ut med jevne mellomrom i en tunnel. Høyttalerne er retningsbestemte, noe som gjør at du hører lyden mye sterkere fra den ene siden av dem enn den andre. Dette skal gjøre det lettere for folk å skjønne hvilken retning de bør gå.
For å finne den perfekte lyden fikk de med seg hørselekspert Tron Vedul Tronstad fra SINTEF på laget.
– Da Norphonic kom til oss med et produkt som muliggjorde at man hadde flere høyttalere langs tunnelen, kom vi opp med ideen om å utnytte menneskets medfødte evne til å høre hvor en lyd kommer fra, sier Tronstad.
I en testtunnel ved Åndalsnes ble det forsøkt med klikkelyder, plystring og en slags bjelle, lik den som kan høres ved togoverganger.
– Vi valgte å gå videre med en bjelle. Denne lyden skiller seg veldig ut fra andre lyder i tunnelen og er enkel å høre retningen til. Bjellelyden ble også opplevd som enklest å følge til rømningsveien, sier Tronstad.
Lyden må også være hørbar og forståelig i en stressituasjon hvor det er andre lyder til stede.
Da oppfinnerne hadde jobbet med prosjektet i omtrent to år, viste det seg at Statens Vegvesen i samarbeid med Innovasjon Norge skulle utlyse en konkurranse for systemer som kunne hjelpe med evakuering i tunneler.
– Vi hadde gjort leksene før, men det hjalp mye å få finansiering og praktisk hjelp fra Statens Vegvesen, sier Zaikonnikov.
Statens Vegvesen har allerede anskaffet flere Evacsound-systemer både i eksisterende tunneler og i nye tunneler under bygging.
– Denne oppfinnelsen bidrar til å gjøre veiene våre tryggere, og er et resultat av et godt samarbeid fra flere norske miljøer - forskning, finansiering og statlig støtte. Dette er akkurat den type samfunnsnyttig innovasjon vi heier på, sier Bjørn Lillekjendlie, direktør i patentavdelingen i Patentstyret.
Norphonic har store internasjonale konkurrenter, så Lillekjendlie mener de gjorde et godt strategisk valg ved å sikre seg patent så raskt.
– Dette er et firma som leverer produkter på en internasjonal skala, som er noe vi trenger mer av i Norge. Det er ekstra viktig å sørge for å ha IP-rettigheter hvis man har eksportsatsinger, mener han.
Status for arbeidet med Stad skipstunnel er at de vesentligste arealavklaringer og reguleringsarbeider er gjennomført. Hovedelementene i konkurransegrunnlaget er utarbeidet og kvalitetssikring pågår før selve byggeprosjektet skal sendes ut på anbud.
– Kystverkets prosjektorganisasjon har lagt ned en betydelig innsats for å ha brakt prosjektet dit det er i dag. I neste fase er det imidlertid behov for å styrke prosjektet, både i inngangen til konkurranseutsetting og forhandlinger, og med påfølgende anleggsperiode, sier kystdirektør Einar Vik Arset.
Det er flere nye ressurser som skal på plass, både innenfor prosjekt- og byggeledelse, geologi, tunneldrift, HMS og SHA, for å rigge prosjektorganisasjonen fram mot byggestart for verdens første skipstunnel.
– Kystverket er å regne som en engangsbyggherre når det gjelder et så stort prosjekt som Stad skipstunnel, og det er derfor ikke hensiktsmessig å bygge opp en stor prosjektorganisasjon internt i egen etat. Derfor har vi initiert et samarbeid med Statens vegvesen. Dette vil gi Kystverket tilgang på kompetanse og kapasitet fra en erfaren byggherreorganisasjon, som vil styrke prosjektorganisasjonen vår i både topp og bredde, sier kystdirektøren.
Statens vegvesen har tilgjengelig kapasitet, har lang erfaring fra store prosjekter, ikke minst innen tunneldrift, og har en hel organisasjon med ulike fagmiljøer som kan bidra inn i prosjektet.
– Vi får tilgang på dyktig og dedikert personell, samtidig som vi har bakorganisasjonen til Vegvesenet i ryggen. Det er positivt at vi kan utnytte statens samlede ressurser på denne måten, sier kystdirektør Arset og får støtte fra samarbeidspartner Statens Vegvesen.
– Vi har tilgjengelig kapasitet, og det er fint å kunne dele kunnskap og personell på tvers av samferdselssektoren. Denne gangen er det vi som bistår Kystverket, mens kanskje vi får ressurser motsatt vei i framtidige prosjekter, som tenderer inn mot Kystverkets interesse- og fagområder. Dette er god ressursutnyttelse, sier utbyggingsdirektør i Statens Vegvesen, Kjell Inge Davik.
Han skryter av prosjektet.
– Stad skipstunnel er et spektakulært og kjempespennende prosjekt, som vi opplever at det er stor interesse rundt, ikke minst fra entreprenørbransjen. Vi har bred kompetanse innenfor store samferdsels- og tunnelprosjekter, som vil komme skipstunnelen til gode, både når det gjelder den forestående anbuds- og kontraktsfasen og eventuelt i byggefasen, sier Davik.
Samarbeidsavtalen som ble signert i dag regulerer først og fremst samarbeidet mellom etatene i anbudsfasen og fram mot kontraktssignering. Senere er det meningen at avtalen kan forlenges og omhandle selve byggingen av skipstunnelen.
– Det har lenge vært planen å styrke prosjektorganisasjonen før anbud- og byggefase. Vi starter nå et samarbeid som skal vare helt til skipstunnelen er ferdig bygget. De nye ressursene fra Statens vegvesen skal inkorporeres i Kystverkets prosjektorganisasjon under min ledelse som prosjekteier. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som er oppdragsgiver og Kystverket som er byggherre, sier kystdirektøren.
Arset mener Vegvesenets ressurser vil komplimentere Kystverkets egne kapasiteter.
– Sammen med Kystverkets egne prosjektansatte og den store fagkompetansen vi ellers har i etaten, vil denne samarbeidsavtalen samlet sett sikre tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for gjennomføringen av prosjektet, sier Arset.
Prosjekt Stad skipstunnel er nå i sluttfasen med å ferdigstille dokumentasjon og konkurransegrunnlag før utlysning. Det pågår en kvalitetssikring før selve byggeprosjektet kan sendes ut på anbud. Vegvesenet kommer nå inn og bistår i denne kvalitetssikringen.
– Hva betyr dette for utlysningen av anbudet?
– Kystverket har gjort en god og grundig jobb med konkurransegrunnlaget. Vi får nå noen ekstra øyne på dette før ferdigstilling, uten at det blir noen større endringer av den grunn. Vi rekker trolig ikke å få anbudet ut i oktober som tidligere meldt, men vi skal få det ut i markedet i god tid før jul. Samtidig så sikrer vi oss verdifull kompetanse før tilbudsgjennomgang og forhandlinger på nyåret, sier kystdirektør Einar Vik Arset.
Kystverket har fått i oppdrag å bygge Stad skipstunnel, verdens første fullskala skipstunnel. Selve byggeprosjektet skal utføres av en hovedentreprenør gjennom en totalentreprise. Det skal lyses ut i 2024 og det kan bli byggestart i 2025/2026.
Målsettingen med prosjekt Stad skipstunnel er å forbedre fremkommelighet og sikkerhet for sjøtransport forbi Stad, trolig det mest værutsatte og farligste havstykket langs norskekysten. I tillegg skal prosjektet optimaliseres for å hente ut andre nyttegevinster.
Skipstunnelen skal bygges der Stad-halvøya er på det smaleste, mellom Moldefjorden og Kjødepollen, i Vanylvsfjorden. Tunnelen blir 1,7 kilometer lang (2,2 km med entringsområder), 50 meter høy og med en bredde på 36 meter − som betyr at fartøy opp til størrelsen på Kystruten/Hurtigruten vil kunne få en sikker seilas forbi Stadlandet.
Kystverket er en transportetat som ligger under Nærings- og fiskeridepartementet. Visjonen vår er å utvikle kysten og havområdene til verdens sikreste og reneste. Stad skipstunnel er en del av dette arbeidet.
I forbindelse med oppgradering av rv. 555 Damsgårdtunnelen vil avkjøringsrampen mot Michael Krohns gate og Gyldenpris bli stengt i fire uker fra og med søndag 22. september. Dette gjelder i tunnelløpet fra vest mot sentrum.
– Vi skal grave opp hele rampen for å legge de nødvendige rør, kummer og kabler som skal ned under veien. Vi må derfor stenge denne avkjøringsrampen helt i denne perioden, sier byggeleder Lennart Strøm i Statens vegvesen.
Tunnelsafari, der Fornebubanen og entreprenør Implenia fraktet publikum 45 meter ned i berget under Skøyen, var den mest populære aktiviteten på Åpen dag søndag 8. september, tett fulgt av besøk i de store anleggsmaskinene.
Det er tredje gang Fornebubanen arrangerer Åpen dag, der publikum inviteres inn for å oppleve hva som foregår bak anleggsgjerdene.
– Vi er veldig glade for at så mange fant veien hit til Fornebubanens anlegg på Skøyen i dag. Mange mennesker bor, jobber og ferdes i Skøyen-området, og de merker godt våre byggeaktiviteter. Det er fint å kunne invitere dem inn og gi mer informasjon om vårt unike prosjekt, sier kommunikasjonsdirektør Line Fredriksen i Fornebubanen.
Fornebubanen, de prosjekterende ingeniørene i Cowi og Multiconsult og entreprenør på kontrakten for tunnel og grunnarbeider Skøyen – Vækerø, Implenia, var til stede for å svare på spørsmål fra publikum og vise frem anlegget. I tillegg var det morsomme aktiviteter for barna, is, grilling og tunnelsafari med guider fra anlegget. Oppe på bakken og nede i tunnelen sto noen av de store maskinene som brukes til å lage tunnelen oppstilt i sitt rette miljø.
Fornebubanens prosjektleder for Skøyen stasjon og tunnelen mellom Skøyen og Vækerø, Tore Lie Falkenberg, var strålende fornøyd med dagen:
– Fornebubanen er et teknisk komplisert prosjekt med mange anleggsmaskiner og avansert utstyr, som jeg er glad for at vi fikk vist publikum under Åpen dag. Vi er til stede her på Skøyen i mange år, da er det viktig å vise åpenhet og ha en god dialog med nabolaget, sier Tore Falkenberg.
Den åpne dagen er et samarbeid mellom etaten Fornebubanen og entreprenøren Implenia. Det er ikke drift på anleggsområdet på søndager, derfor kan vi invitere folk inn på anlegget samtidig som sikkerheten blir ivaretatt.
Skøyen T-banestasjon blir første stopp vestover fra Majorstuen når Fornebubanen settes i drift. Skøyen er allerede et travelt kollektivknutepunkt, og med Fornebubanen får de reisende også T-baneforbindelse, i tillegg til tog, buss og trikk.