– Det går stadig vekk ras på strekningen. Det skjer vår, sommer og vinter, på grunn av terrenget. Det er temmelig bratt og høyt, og på våren tiner alt som har vært av is og frost over vinteren. Med tæle og frostsprengning, løsner også steinmasser. På våren har vi vært nødt til å stenge veien helt, på grunn av store isblokker som faller ned. Senere på våren kommer også steinrasene. Det er egentlig fare for ras hele året, sier byggeleder Hugo Spansvoll i Troms og Finnmark fylkeskommune.

Prosjektet innebærer et 100 meter langt skredoverbygg i Mefjordbotn i Senja kommune. Overbygget skal knytte Svarthollatunellen, og eksisterende skredoverbygg som bygges i sin helhet, til en lukket plasstøpt betongvegg mot Breitinden, samt åpen front. Målet er å sikre trafikk mot stein- og issprang samt snøras.

– Det er et spesielt område, fordi det er så høyt over veien. Men vi har mange andre plasser, både i Nord-Norge og kanskje Vestlandet, som har de samme utfordringene som her. Samtidig er de som jobber med skredsikring i fjellet litt mer vant, og tar forbehold. Likevel: Det er ikke til å komme fra at dette på et vis er risikosport, sier Spansvoll.

Opplever ras på anlegg

– Vi startet i fjor sommer, rett før sommerferien. Da startet sikringsarbeidet, ved hjelp av steinsprangnett. Den jobben skulle vi egentlig gjort i 2021, men entreprenøren rakk ikke gjøre det før vinteren kom. Da de endelig kom i gang, avviklet vi trafikken i området og hadde løpende risikovurdering av fjellet. Hver eneste gang vi kom til plassen måtte vi vurdere situasjonen, særlig etter perioder med mye nedbør.

Foto: Statens vegvesen

– En morgen møtte vi steiner i veibanen, og ytterligere et stein- og jordras skjedde faktisk mens vi skulle til å gjøre våre sikkerhetsvurderinger. Steinspranget traff veien, mens vi var til stede. Vi sto trygt der vi gjorde våre vurderinger, så det gikk forsåvidt greit. Men vi valgte den gangen å trekke oss tilbake. Det er egentlig litt symptomatisk for hvordan situasjonen er i området.

I dette konkrete tilfellet valgte byggeledelsen å stenge veien helt, for all trafikk, til geologene hadde fått gjort sine vurderinger. Den jobben tok dem nærmere 14 dager, forteller Spansvoll.

– Da spurte entreprenøren om vi kunne stenge for all trafikk en periode, slik at vi kunne ta igjen den tapte tiden. Vi endte opp med å gjøre det slik, for da kunne de jobbe på flere plasser samtidig. I ettertid viste det seg å være fornuftig.

– Det er klart det ble mye støy i begynnelsen, da vi skulle stenge veien helt. Det var blant andre en del dagpendlere som måtte kjøre litt lenger, gjennom en annen fylkesvei. Det rammer jo lokalt næringsliv, som nettopp har kommet seg etter pandeminedstenging.

– Fiskenæringen ble ikke like hardt rammet, for de kunne kjøre den veien som var åpen. Nå har det vært åpent for trafikk fra 21. desember i fjor. Folk ser frem til at dette blir ferdigstilt. Det har vært skummelt å kjøre der, særlig de 100 metrene der stein kunne komme direkte ned på veien, forklarer Spansvoll.

Ferdig før våren

– Egentlig skulle vi vært ferdig 31.oktober i fjor. Nå kjører vi på, for å bli ferdige før våren kommer – forhåpentligvis innen utgangen av mars. Det som gjenstår på selve skredoverbygget er å stramme opp fjellstagene. Det tar vel en ukes tid. Vi har grønt lys fra geologene for at maskinene kan jobbe på baksiden, selv om det akkurat for øyeblikket er stengt på grunn av mildvær, rasfare og rasforhold. Så snart det blir tillatt, vil underentreprenør Målselv Maskin & Transport fylle opp, gjøre siste membran og isolering.

– Samarbeidet oss partnere imellom har gått utrolig bra. Vi er løsningsorienterte, og vi prøver å løse det meste. De har vært under tidspress, i og med at veien har vært stengt flere ganger på grunn av store nedbørsmengder. Nå har vi nettopp vært stengt i to-tre dager, for å være sikre på at det ikke kommer noe mer.

En av geologene som er engasjert i prosjektet er Håvard L. Haukenes i Troms og Finnmark fylkeskommune. Han bidrar med kunnskap om de skredsprosessene som er i området. Det er viktig at de har et godt bilde av problematikken som skal sikres.

– Det er jo en 100 meters åpen strekning mellom et gammelt skredoverbygg, og Svarthollatunnelen. Hvis vi ser gjennom året, så er det utsatt for snø gjennom vinteren, men det bygges også opp med en stor issøyle på veggen der, som normalt kollapser på vårparten. Det kommer isnedfall etter perioder med mye regn og mildvær, på vinteren også. Pluss at vi har en del stein og blokkterreng, som er i øvre delen av fjellet.

Eget varsel for anlegg

Geologene leverer skredvarsel spesifikt for området. Fylkeskommunen sender varselet til byggeledelse, og de involverte entreprenørene. De på anlegg får altså en løpende vurdering, som til en hver tid er gyldig.

 – Det er et konservativt varsel, for å ha marginene på vår side. Forholdet endrer seg jo fort. Plutselig går det fra å være veldig stabilt og fine forhold til at det må stenges på grunn av snøskredfare, eller at det må stenges på grunn av fare for isnedfall og steinsprang gitt kraftig mildvær, forklarer Haukenes.

– Det handler om å skape marginer, og ikke ha for stor usikkerhet i det varslet. Vi mener at vi har marginene på vår side, og kan stå for at anlegget er åpent. Da blir det kanskje av og til litt mer stengt for arbeidene, men samtidig er vi på den trygge siden.

Var skummelt i starten

– Sist uke opplevde vi vær som ikke er normalt. Det var mildvær og plussgrader, med mye nedbør og sterk vind. Det betyr at massene i fjellet ikke er stabile. Det er ikke vanlig vær på Senja på denne tiden av året. I februar skal det ennå være frost og snø, som stabiliserer massene. Slik er det ikke nå. Vi har sett små snøskred, mens vi har vært der oppe. Det er også kommet noe stein nedover, forteller anleggsleder Robert Leopold i HAK Entreprenør.

Fordi det er så ustabilt og risikabelt på stedet, rapporterer de fra anleggsplass til geologene i fylkeskommunen. Ut fra deres rapporter, værmeldinger og foto som de sender, utarbeider geologene altså risikorapportene.

– De varslingene avgjør om vi går inn og jobber, eller ikke. Det var temmelig skummelt i starten av dette prosjektet, for oss som ikke er vant til å ta høyde for snøskred og steinsprang. Nå er det langt bedre, fordi vi ser at geologene kommer med konservative varsler. Det gjør at vi senker skuldrene mer. Det er fortsatt forbundet med litt stress, men vi tar ikke tåpelige sjanser, forsikrer Leopold.

– Vi har ikke hatt noen ulykker mens vi har holdt på, fordi vi følger de reglene som er. Vi gjør ikke dumme ting, og vi går ikke rundt og er overmodige. Sikkerhet er alltid viktigst for oss. Det er heller aldri slik at vi på anlegg føler oss presset til å ta noen sjanser. Det er ingen som ber oss ta sjanser, verken hos oss, byggherre eller andre. Alle parter vet hvor risikabelt dette arbeidet er, og ingen ønsker noen ulykke.

Prioriterte kort byggetid

EFLA har stått for rådgivning i prosjektet. Oppdragsleder Andri Gunnarsson er bruingeniør, og han forteller at EFLA er engasjert av fylkeskommunen for å prosjektere tekniske fag; konstruksjoner, vei, overvann, geoteknikk og elektro.

– Sikkerheten har vært det viktigste. Vi har derfor prosjektert noe som tar kort tid å bygge i anleggsperioden, av hensyn til de som jobber der. Dette er ikke stedet å planlegge for noe som tar år å få på plass. Det har vært en viktig forutsetning, sier Gunnarsson.

Løsningene inkluderer prefabrikerte elementer, og konsulentene brukte mye tid på å tenke taktisk og strategisk i forbindelse med når på året arbeidene skulle gjøres. De har også opprettet et magasin, eller skredgrop, en drøy kilometer unna. Der henter de fyllmasser, for å sørge for at alt er mest mulig kortreist.

Gunnarsson roser fylkeskommunen for en god dialog, der det har vært konstruktive samtaler om hva som er de riktige løsningene.