Kommuner er avhengige av Regjeringens milliardstøtte for å lykkes med grønn vekst, men mener det er krevende å etterleve de statlige kravene. COWI tok debatten om byvekstmilliardene på Arendalsuka.

For å møte befolkningsveksten på en bærekraftig måte, og for å sikre nullvekstmålet i personbiltransporten, har regjeringen iverksatt byvekstavtaler. Den samlede premien for byene med den mest miljøvennlige utviklingen? 66,4 milliarder kroner.

Ser effekter av byvekstmillionene

Ordfører i Skien, Hedda Foss Five (Ap), er blant landets ordførere som det siste året har forhandlet frem en byvekstavtale for Grenland. Fra før var kommunen del av en belønningsavtale. Hun forteller at hun har sett tydelig effekter av de 2,7 milliarder kronene som har blitt lagt på bordet for å styrke kollektivtrafikken i byregionen.

Vi var blant de dårligste i landet på buss, men har nå hatt en passasjervekst på over 40 prosent de siste 3-4 årene. Jeg opplever at dette funker. Vi får resultater. Vi vil være med på denne reisen lenger. Samtidig stiller staten veldig høye krav til hva vi skal gi tilbake for midlene vi mottar. Utfordringen nå blir hvordan vi skal klare å etterleve disse forventningene, sa Hedda Foss Five under COWIs debatt.

Krevende for lokal arealpolitikk

Foss Five sikter til føringene som staten legger for at byområdene skal motta pengene. Det kan være føringer for fortettingspolitikk og arealplaner.

For Grenlands del forteller Foss Five at føringene ble lagt på fortettingspolitikken. De kom til enighet om en 80/20-regel for Skien.

80 prosent av boligprosjekter skal være fortettingsprosjekter, mens de resterende 20 prosentene kan være spredte. Det er svært vanskelig når en eiendomsutvikler legger millioner på bordet for å utvikle byen vår, og vi må si "nei takk, vi har allerede brukt opp de 20 prosentene våre". Så stikker de til nabobyen og utvikler i stedet, sa Foss Five.

Samfunnsøkonom i COWI, Øystein Berge, stilte innledningsvis også spørsmålstegn til hvorvidt staten får for mye makt over den lokale arealpolitikken.

Er dette en sentralisering av makten? Regjeringen tar gjennom dette en mye større hånd på arealpolitikken i byene. Man kan nok si at de kjøper seg større makt over lokalpolitikken, sa Berge.

Krevende fortettingspolitikk

Bjørnar Johansen fra Oslo House har jobbet med fortetting i Oslo i mange år, blant annet gjennom fortettingsprosjektet Infill. Han har stor forståelse for at det ikke alltid er lett å fortette, særlig i sentrumskjerner.

– Innenfor Ring 3 i Oslo er nesten alt på gul liste hos byantikvaren. Da tar alle fortettingsprosjekter mye mer tid, når du skal få alle søknader gjennom systemet. I tillegg er Staten selv en versting på byspredning, særlig når de bygger sykehus og offentlige instanser langt utenfor sentrum landet rundt. Jeg vet at er dette er komplekst, særlig når byene er tette fra før, men jo mer bilavhengighet vi skaper, dess vanskeligere vil det bli å nå en bærekraftig byvekst, sa Bjørnar Johansen.

Teknologien har endret seg

FrPs Morten Stordalen er blant politikerne som har vedtatt byvekstavtalene på Stortinget. Han mener nå det er viktig at avtalene holder seg oppdaterte på den senest tilgjengelige teknologien på markedet. Han utelukker ikke at dette kan gi store endringer på avtalene slik vi kjenner dem i dag, kanskje allerede ved neste Nasjonale Transport Plan (NTP).

Klima- og arealperspektivet var viktig da vi vedtok byvekstavtalene, men vi stod annerledes teknologisk på denne tida. Vi hadde for eksempel ikke den elbilandelen som vi har i dag. Når vi i byvekstavtalene vedtar at bompenger skal finansiere mye, bør også elbilene betale sin del. Teknologien vil spille en viktig rolle når vi skal beslutte hva vi skal gjøre med byvekstavtalene i fremtiden, allerede i neste NTP.

Frode Hvattum, strategidirektør i Ruter, tror vi vil se store endinger også i kollektivtransporten de kommende årene.

Noen steder vil det kanskje være mer miljøvennlig å fylle og dele en bærekraftig personbil fremfor å kjøre en halvtom buss. I tillegg tror vi at kombinert mobilitet vil spille en viktig rolle. Å skreddersy bysykkeltjenester sammen med nabobilløsninger, og buss sammen med tog. Dette skjer trinnvis, men allerede om to år tror jeg vi vil se deler av dette iverksatt. Og om fem-seks år skal vi ha kommet langt, sa Hvattum på COWIs byfrokost.

Ber myndighetene om støtte

Store deler av byvekstmidlene finansieres av bompenger, noe som ifølge ordfører Hedda Foss Five er underkommunisert av statlige hold.

Dette gjør det betydelig vanskeligere å få lokal støtte. Det vi trenger er derfor mer hjelp fra overordna myndigheter for å få støtte til byvekstavtalen vår. Den kommunalpolitiske virkeligheten for noen er at bompengene øker mens folk mister eplehagene sine til fortetting, sa Foss Five.

Om byvekstavtalene:

I byvekstavtalene vil staten blant annet bidra med belønningsmidler og midler til kollektiv,- sykkel- og gangtiltak
Midlene skal fordeles mellom Norges ni største byområder; Tromsø, Grenland, Nedre Glomma, Kristiansandsregionen, Buskerudbyen, Trondheimsområdet, Nord-Jæren, Bergensområdet og Oslo/ Akershus.
De fire største byområdene vil også motta statlig delfinansiering av store kollektivprosjekter og stasjons- og knutepunktutvikling der det er aktuelt.
Tildelingene vil foregå forutsatt at byene bidrar med mer miljøvennlige føringer i transport- og arealpolitikken sin.