– Det er flere endringer i N200, men vi mest opptatt av kapittel 403.4, som angår forurenset overvann og rensetiltak. I utgaven fra 2014 leser vi at vannbeskyttelse skal skje i forståelse med lokale eller regionale forurensningsmyndigheter, og at funksjonskrav skal fastsettes ut fra lokale forhold, samt det formelle lov- og regelverk som er aktuelt på stedet. I den reviderte utgaven fra 2018 er kravene til rensing av overvann klarere spesifisert, sier Per Møller-Pedersen, daglig leder i Storm Aqua, et selskap i Skjæveland Gruppen.

Han forteller at om trafikkmengden er større enn gjennomsnittlig 3.000 personbilenheter per dag, og hvis vannforekomsten i sjøer, bekker og elver har middels eller høy sårbarhet, skal rensetiltak benyttes.

– Hvis trafikkmengden er større enn gjennomsnittlig 15.000 personbilenheter og hvis vannforekomsten har høy sårbarhet, skal det benyttes rensetiltak som minimum består av to trinn. Det samme gjelder hvis trafikkmengden er større enn gjennomsnittlig 30.000 personbilenheter, sier han og tilføyer:

– Med en ett-trins løsning menes sedimentasjon for å fjerne partikkelbundet forurensningsstoffer. Med en to-trinns løsning menes en kombinasjon av sedimentasjon og filtrering, der også løste forurensningsstoffer fjernes. Dette betyr at kravene til rensing av vegvann nå blir strengere og at det i mange tilfeller blir nødvendig med to-trinns rensing, spesielt i områder med tett bebyggelse.

Pilotprosjekt på modulære renseanlegg

Forurenset vegvann er en utfordring og Skjæveland Gruppen ønsker å være en bidragsyter til å løse dagens og morgendagens utfordringer innen fagfeltet.

Foto: Storm Aqua

– Vi ser på rensing av vegvann og de nye kravene som en mulighet. Vi arbeider allerede med overvannshåndtering og har begynt med rensing av vegvann, deriblant tunnellvaskevann. Vi setter nå i gang flere utviklingsprosjekter, sier Møller-Pedersen.

I forbindelse med byggingen av et nytt strekk på FV505 er et lukket og nedgravd sedimentasjonsbasseng bygget om til et testanlegg for nye rensemetoder.

– Anlegget er blitt til et pilotprosjekt i tilknytning til forskningssamarbeidet Klima 2050, et konsortium av private og offentlige foretak. Pilotprosjektet ser på det første rensetrinnet, sedimentasjon, og målet er å finne bedre renseteknikker. I kort avstand fra det lukkede sedimentasjonsanlegget er det bygget et tradisjonelt renseanlegg for vegvann, noe som gir oss en enestående mulighet til å sammenligne effekten av to ulike rensemetoder. Vi har også muligheten til å hente opp vegvann som kan benytte til å teste etterbehandlingsteknikker for å kunne behandle finere partikler og oppløste stoffer, sier han og tilføyer:

– I løpet av få uker setter vi i gang et nytt innovasjonsprosjekt støttet av Forskningsrådet. Hensikten er å utvikle et modulært rensesystem som kan skreddersys til en bestemt lokalitet og renseutfordring.

Kompakte og fleksible løsninger

Han forteller at de nye metodene er fleksible og kan tilpasses den aktuelle situasjon og oppgave.

– Det blir en utfordring å utvikle gode og kompakte løsninger med høy rensegrad, for i mange tilfeller er det minst plass der hvor utfordringene er størst. De må også være fleksible for kravene til rensing kan endre seg over tid. I tillegg må de være driftssikre slik at vi kan stole på at løsningene fungerer ved behov. Vi ser på dette som en spennende utfordring og er klare til å bidra til å løse oppgavene, avslutter Møller-Pedersen.