Ved Seljordvannet i Telemark svinger Riksveg 36 seg langs bratte skråninger, med krappe svinger og relativt bratte bakker. Nå igangsettes arbeidet med å utbedre vegen.

— Behovet for å utbedre eksisterende veg for å bedre trafikkavvikling og trafikksikkerhet både på og langs vegen er relativt stort, sier Anne Refsdal, Delprosjektleder i Statens Vegvesen.

— Dette gjøres blant annet for å lette på fremkommeligheten og avviklingen for næringstransport og andre tunge kjøretøy.

Lang kamp bærer frukter

Riksveg 36 strekker seg vestover fra Porsgrunn og inn i midt-telemark og er tilknytningsveg for Grenland mot Haukelifjell og vegene til og fra vestlandet. Dermed er den en viktig næringsveg. Vegen har i dag høy andel av tungtrafikk, med tungbilandel på femten prosent.

— Det var Lastebileierne som opprinnelig initierte dette prosjektet. Vegen er preget av krappe svinger og bakker og går gjennom bratt terreng, så det har ikke vært enkelt å få gjort noe med den tidligere. Tungtransportnæringen har frontet dette mot lokale politikere, og fikk til slutt gjennomslag, sier Refsdal.

Snarlig igangsetting

Riksvegsutbyggingen er et fullt ut bompengefinansiert prosjekt med en kostnadsramme på 291 millioner kroner.

— Prosjektet er ønsket, folk aksepterer derfor at det medfører bompenger, sier Refsdal.

— Det kjøres som en totalentreprise, hvor tilbudsrunden nå er i gang med innlevering 1. april. Interessen fra entreprenørene har vært relativt stor, under tilbudskonkurransen vi kjørte tidligere i år deltok 7-8 entreprenører. Selve arbeidet igangsettes til høsten og forventes ferdigstilt sommeren 2021.

Utfordrende prosjekt

Delprosjektet fra Bø til Seljord utgjøres av to strekninger langs Seljordvatnet på til sammen 3 kilometer.

— Terrenget langs Seljordsvannet er krevende å bygge i, der fjellet flere steder stiger stupbratt opp fra vannet. Det var i utgangspunktet planlagt en kort tunnel, mens den nye reuleringsplanen legger alt åpent i dagen, sier Refsdal.

— 250 000 kubikkmeter masse skal sprenges ut, mens 230 000 kubikkmeter skal brukes til fyllinger, slik at vegen blir adskillig mindre bratt enn nå, får bedre sikti i svinger og en bredde på 8,5 meter.

Bedre fremkommelighet

Ved å rette ut svinger og gjøre bakker slakkere er målet å redusere både utforkjørings- og møteulykker, samtidig som det blir bedre fremkommelighet for næringstrafikken.

Det har vært noen ulykker på strekningen, sier Refsdal.

— Vi har ikke noe måltall for hvor mye dette skal reduseres med, men i reguleringsplanene fastslås det at ulykkesfrekvensen forventes å synke fra dagens 0,5 per million kjørte kilometer til normalberegnet 0,17 etter at vegen er ferdigstilt.

Vegstenging i perioder

Ettersom prosjektet gjennomføres i ganske ufremkommelig terreng må vegen stenges i lange perioder.

— Sikkerheten for både trafikanter og anleggsarbeidere kommer først, slik at vi må stenge vegen i perioder. Vi har organisert omkjøringsveg på den andre siden av vannet for lette kjøretøy, mens tungtrafikken nok må regne med en lengre omkjøring. Vi har imidlertid strammet kraftig inn, og ved å intensivere arbeidet har vi klart å redusere stengetiden fra fjorten til elleve måneder, avslutter Refsdal.