–Vi må snu transporthierarkiet i kommunen. Vi har en utfordring med antall biler i Bærum, og veinettet er ikke tilpasset dagens reisevaner og kjøretøy. I tillegg til nullvekstmålet, er folkehelse og mindre belastning på nærmiljø og infrastruktur andre gevinster, sier Liv Eva Wiedswang i Bærum kommune. Sammen med konsulenter fra Rambøll Management Consulting og tjenestedesignere i Halogen, har Bærum kommune gjennomført et prosjekt for å teste ut ulike metoder for å kartlegge behov og utarbeide tiltak knyttet til snarveier i sentrale områder som Bekkestua, Eiksmarka og Rykkinn. Økt bruk forutsetter at snarveiene blir tilgjengelige.

Prosjektet, som er finansiert av statlige byvekstmidler, har sett spesielt på hvordan snarveier kan gjøre det enklere og tryggere for innbyggerne å velge gange fremfor bilkjøring, og samtidig bidra til bedre folkehelse og et bedre nærmiljø.

Engasjement og positiv respons fra innbyggerne

–Responsen fra innbyggerne har vært veldig positiv. Fra ivrige sameier til engasjerte idrettslag, har folk fra alle lag i samfunnet vist sin støtte. Barn i skolealder, representanter fra FAU på skoler og foreninger som representerer eldre har også kommet til orde, og vi opplever en tydelig forståelse av at å oppgradere og tilrettelegge snarveiene vil gi mer enn bare en raskere vei fra A til B. Snarveier er ikke bare kortere, de er også ofte tryggere, sier Liv Eva Wiedswang.

Som en av de nærmeste naboene til snarveien mellom Bekkestua og Gjønnes møter vi Taran Berger-Mår, nabo og fast bruker av en av snarveiene som ligger like inntil huset hennes.
–Det er helt ideelt å ha en slik snarvei rett utenfor hjemmet vårt. Alternativet ville vært å gå rundt langs trafikkerte veier rundt. Vi ser at barn og foreldre bruker snarveien til og fra barnehage og skole, så dette er et godt eksempel på en trygg og bilfri snarvei i nærmiljøet, sier hun.

–Men skal den brukes av flere, må den merkes.

Det er et poeng også kommunen ser på som en forlengelse av prosjektet.

–For å gjøre snarveiene tilgjengelige og kjente må vi velge kanaler som treffer målgruppen. Vi ser på hvordan vi eventuelt kan tilrettelegge snarveien i allerede eksisterende apper folk bruker, og vi har laget fysiske kart som gjør at innbyggerne kan oppdage nye snarveier. Det vil også komme skilter i terrenget som viser vei til snarveiene, forteller Wiedswang.

Samarbeid og kunnskap

Samarbeidet med fagmiljøene i Bærum og konsulentene fra Rambøll og Halogen, resulterte i en designdrevet prosess der ulike metoder for å kartlegge behov og utarbeide tiltak ble testet. Erfaringene og kunnskapen som kommunen har tilegnet seg kan overføres og anvendes i hele kommunen. Snarveimodellen vil kunne brukes som en guide for hvordan kommunen kan identifisere og forbedre snarveier som har stor betydning for lokalsamfunnet. Blant annet hvordan kunnskap om snarveienes bruk kan samles inn, og hvordan ansvar for ulike tiltak kan fordeles, og hva som bør tilføres i reguleringsplaner.

Et godt grunnlag for økt bruk av snarveier

–Bærum kommunes innsiktsfulle tilnærming til prosjektet, hvor de søker å forstå bakgrunnen for folks transportvalg, er både smart og grundig. På denne måten skaffer kommunen seg et godt grunnlag for å forstå hvorfor kommunens innbyggere bruker det transportmidlet de gjør, hvordan en kan legge til rette for å gjøre det lettere å velge noe annet, og dermed gi folk større frihet i sine valg, sier prosjektleder i Rambøll, Ulrike Zamudio-Tveterås og understreker at kommunen allerede har tenkt mye riktig.
– Vi ser at det gjennom dette prosjektet etableres en arena hvor det gis plass for ulike svar på ulike behov. I noen tilfeller vil behovet være å fysisk synliggjøre snarveier, andre ganger trengs det vedlikehold. Eventuelt kan det også være tilfeller hvor en snarvei som egentlig lå der kan ha blitt usynlig. Det kan være mange ulike årsaker som gjør at det blir komplisert å komme seg rundt. Derfor er det fornuftig å få på plass et opplegg som kan tilpasses de ulike områdene i kommunen, sier Ulrike Zamudio-Tveterås.