– Skal vi ta vare på veiene våre, må pengene på bordet, sier konsernsjef i Mesta, Marianne Bergmann Røren. Hun viser til at statsbudsjettet for 2024 må ha en tydelig plassering av både ansvar og midler for hvordan Norge skal tilpasse seg et våtere og villere klima. Og at det blir bevilget penger til opprettholdelse og styrking av kritisk infrastruktur.

– Det er avgjørende at det avsettes nødvendige midler for å sikre veiene våre mot endrede klimaforhold.  

Sårbart og krever handling

Sommerens ødeleggelser etter regnværet «Hans» illustrerer hvor sårbart samfunn vi har og gir en pekepinn på framtidige ødeleggelser med et endret klima. Mesta var raskt på plass underveis og etter flommene i sommer, og har dokumentert ødeleggelsene av de enorme vannmengdene.

– Skal vi holde veiene våre åpne, må veiene tilpasses belastningen med våtere og villere vær. Det vil koste og må vises i budsjettet, sier Røren.

Krever innsats for framtidig klima

– Budsjettet for 2024 må vise en vilje til å gjøre grep for å sikre kritisk infrastruktur. Alternativet til en innsats nå er at nye, framtidige flommer gir større ødeleggelser, påpeker Marianne Bergmann Røren. Hun mener regjeringen må følge opp egne planer.

Regjeringen la i 2023 frem en egen melding om klimatilpasning  «Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn». Her ble regjeringens plan for det nasjonale arbeidet med klimatilpasning for perioden 2024–2028.

Riksrevisjonen la i 2022 frem en stortingsmelding om kritisk infrastruktur som konkluderte med at myndighetene det ikke er iverksatt nødvendige forebyggende tiltak og at det mangler kunnskap om hvor utsatt eksisterende bebyggelse og transportinfrastruktur er i et fremtidig klima.

Samtidig med den økte belastningen på veinettet i forbindelse med klimaendringen, bærer veiene preg av et akkumulert vedlikeholdsbehov.  Særlig gjelder dette særlig fylkesveiene.