– I april våkner insektene til liv og i oktober går de i dvale. Naturen yrer av liv i denne delen av året, derfor har vi valgt denne perioden for å teste ut et tiltak der vi slukker veilys, sier rådgiver Erling Fjeldaas i Klima og miljøseksjonen i Statens vegvesen.

Lysslukkingen er et pilotprosjekt i samarbeid med Vestfold fylkeskommune for å redusere veibelysningens negative effekt på naturen og særlig på flyvende innsekter.

Lysforurensing er en medvirkende faktor til insektdød

– Insekter blir negativt påvirket av veibelysning. Konsekvensene er for eksempel at de svirrer rundt lyskildene, skyr vekk fra viktige leveområder eller ikke ser himmellegemer som de er avhengige av for å orientere seg. Lysforurensning er et stort problem som globalt øker med 10 prosent i året, og er en medvirkende faktor til nedgangen av insekter, forteller Erling Fjeldaas.

Hvert år de siste 25–30 årene har den totale mengden insekter i verden falt med 2,5 prosent årlig, viser en global rapport. Pollinerende insekter har en viktig funksjon i økosystemene. De pollinerer, bryter ned organisk materiale og er mat for andre dyr. Ifølge Artsdatabanken er 24 prosent av alle pollinerende insekter i Norge på Rødlista og står dermed i fare for å dø ut. Forsvinner insektene, vil økosystemene kollapse.

Lite trafikk om natten

Pilotprosjektet «Nattslukking av veilys» er en del Vegvesenets forskning på lysforurensing og skal øke kunnskapen om de negative konsekvensene av veilys og hvilke tiltak vi kan gjennomføre.

– Lysene slukkes fra kl 00:00–05:00, en tid på døgnet da det er lite trafikk på veien. Veistrekningene er valgt fordi veilyset på disse har antatt høy negativ effekt på naturen. Trafikksikkerhetsrevisorer i Statens vegvesen har bistått i arbeidet med å velge ut strekningene. Sentralt i utvelgelsen er at vi har tatt hensyn til lokale forhold og unngått strekninger med viltpassasjer og hull i viltgjerder. Det er satt opp informasjonsskilt som varsler trafikantene om nattslukking, forteller Erling Fjeldaas.

I tillegg til å redusere lysforurensing, skal pilotprosjektet blant annet teste praktisk gjennomførbarhet, hvilke vurderinger som må ligge til grunn for valg av strekninger, eventuelle avbøtende tiltak og hvordan det skal fungere.

Nattslukking er utbredt i flere andre europeiske land og særlig i England. Ut fra en føre-var-vurdering er det et anbefalt tiltak å gjennomføre.

Forsker for å øke kunnskapen om lysforurensning

Statens vegvesen har siden 2021 samarbeidet med NIBIO og Universitetet i Sørøst-Norge for å øke kunnskapen om de negative effektene av lysforurensning fra veibelysning, og da særlig effekten på insekter.

Fire veistrekninger

Det er valgt ut et begrenset antall kilometer vei på fire ulike strekninger:

• E18 Sannidal–Østerholt sør i Telemark
  • ÅDT: 7000
  • Fartsgrense: 90 km/t
  • Lengde: 5 km
  • Strekningen går for det meste gjennom skog. Området har også mye myr og en del elver.

• Rv15 Bismo sentrum–Storøye i Sjåk kommune i Innlandet
  • ÅDT: 2600
  • Fartsgrense: 80 km/t
  • Lengde: 3 km
  • Med parallelført gang- og sykkelvei
  • Strekningen går i dalføret til elva Otta og er omkranset av høye fjell. Ved Vollungsbrui møtes de to elvene Otta og Skjøli, der sistnevnte er verna vassdrag. Veien er omgitt av fulldyrket mark (grasproduksjon) og blandingsskog dominert av furu og bjørk

• R9 Homstean–Skarpengland i Vennesla i Agder
  • ÅDT: 3700
  • Fartsgrense: 70 km/t
  • Lengde: 3 km
  • Strekningen går gjennom et småkupert landskap med skogkledte berg, våtmarker og innsjøer. Ved Homstean omkranses veien av blant annet fulldyrket jord (grasproduksjon) og blandingsskog, og veien går delvis langs og krysser Homsåna som er et lokalt viktig bekkedrag. Ved Skarpengland ligger Skarpenglandsvann som er en viktig og rik kulturlandskapssjø.

• Fv2962 Sky-krysset–Gamle Solum kontrollstasjon i Larvik
  • ÅDT 800
  • Fartsgrense 70 og 80 km/t
  • Lengde: 7 km
  • Strekningen er preget av mye skog, men også en del elver og en større innsjø. Langs strekningen er det rike edelløvskoger og en svært høy forekomst av store gamle trær.