Oppgraderingen av E39 Fløyfjelltunnelen skal sikre at tunnelen tilfredsstiller kravene til sikkerhet i tråd med tunnelsikkerhetsforskriften. Tunnelen er planlagt forlenget frem til Eidsvåg, slik at Bybanen kan bygges i dagens E39-trasé mellom Sandviken og Eidsvåg.

Statens vegvesen har utredet flere alternative løsninger for oppgradering av E39 Fløyfjelltunnelen. Planlagt oppgraderingen består av ett nytt tunnelløp, samt oppgradering og utvidelse av dagens nordgående tunnelløp. Det er kun mindre forskjeller som skiller de vurderte alternativene fra hverandre med unntak av hensyn til klimautslipp, hvor det valgte alternativet er best.

Arbeidet vil innebære at det først bygges et helt nytt løp i nordgående retning parallelt med dagens to løp. Deretter vil dagens nordgående tunnelløp utvides og oppgraderes i tråd med kravene i tunnelsikkerhetsforskriften, slik at sikkerheten er ivaretatt også for fremtiden.

Krevende – men nødvendig oppgradering

E39 Fløyfjelltunnelen har allerede en trafikkmengde på 47 000 kjøretøy i døgnet. Frem mot 2040 er trafikkmengden forventet å øke til cirka 55 000 kjøretøy i døgnet som følge av innstramminger av trafikk gjennom Bergen sentrum. Trafikkmengden vil gjøre oppgraderingsarbeidet svært krevende, men oppgraderingen er nødvendig for å ivareta og utvikle en kritisk del av veisystemet i Bergen.

– Dette er ingen enkel oppgave, men den er helt nødvendig. Vi må legge til rette for bygging av Bybanen til Åsane, men også sikre at Bergen får et veisystem som er mindre sårbart. Oppgraderingen vil blant annet gjøre det mulig å kjøre toveistrafikk i ett av løpene ved vedlikehold. Det betyr at vi ikke lenger vil være avhengig av å bruke Bergen sentrum som omkjøringsvei slik som i dag, sier Kjell Inge Davik, Utbyggingsdirektør i Statens vegvesen.

Neste steg: ekstern kvalitetssikring av prosjektet

Hele prosjektet (oppgradering av dagens tunnel og forlengelse til Eidsvåg) er kostnadsregnet til cirka 7,2 mrd. 2021-kroner.

Reguleringsplanen for prosjektet ble godkjent av Bystyret i Bergen før sommerferien. Neste steg i arbeidet med prosjektet er å forberede gjennomføring av ekstern kvalitetssikring (KS2). Samferdselsdepartementet har bedt om at arbeidet med KS2 blir prioritert.

– Vi anslår at byggetiden vil være et sted mellom 4-6 år, men det er for tidlig å si noe om når anleggsarbeidet kan starte opp. Det avhenger av om prosjektet blir prioritert i ny Nasjonal transportplan 2025 – 2036 (NTP) og i de årlige statsbudsjettene, sier Kjell Inge Davik, Utbyggingsdirektør i Statens vegvesen.

NTP vil bli lagt frem for Stortinget i løpet av våren 2024.