– Med dette håper vi å få jevnere og mer riktig hastighet i tunnelene, sier Guro Ranes, leder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen. I dag måler vi ofte høy fart gjennom tunnelen. Det betyr høy risiko for alvorlige ulykker, og det er det vi nå prøver å gjøre noe med.

Statens vegvesen har bygget om til strekningsmåling av fart i hele tunnelens lengde i begge retninger, slik at kontrollen også inkluderer tunnelmunningene. Streknings - ATK har vist seg å ha god effekt i tunneler Bømlafjordtunnelen kan sammenlignes med, og er et viktig verktøy i arbeidet med å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken, i samsvar med nullvisjonen. Analyser fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at tallet på drepte og hardt skadde blir halvert på strekninger med streknings-ATK (gjennomsnittsmålinger) og at effekten holder seg i flere kilometer etter selve fartskontrollsonen.

Følgene av ulykker i undersjøiske tunneler kan være katastrofale

Potensialet i en ulykke i en undersjøisk tunnel er stor, og vil kunne ha katastrofale følger for alle som ferdes i tunnelen. Ved en kollisjon er det fare for brann og røykutvikling, noe som kan skade trafikantene, men også infrastrukturen i en lang tunnel uten gode omkjøringsmuligheter.

– Vi jobber forebyggende med trafikksikkerhet, sier Ranes. Tunnelen har ikke vært spesielt ulykkesbelastet, men fartsnivået er for høyt og risikoen for ulykker er der. Ved å begrense de høye hastighetene, reduserer vi faren for alvorlige ulykker og sparer liv og helse.

Et samarbeid mellom politiet og Statens vegvesen

Det er Statens vegvesen som sørger for oppsett og drift av fotoboksene, og fotografering av overtredelsene. Politiet har ansvaret for å følge opp de straffbare forholdene som blir avdekket.