– Vi har pålagt oss selv å spare 20% på de prosjektene vi har overtatt, og det ser det ut til at vi skal kunne greie. Det betyr i så fall innpå 30 milliarder kroner spart – uten at kvaliteten blir lavere.

Kommunikasjonssjef Christian Altmann i Nye Veier er ikke så rent lite stolt av dette tallet, for som han ganske riktig påpeker, disse pengene kan brukes til andre samfunnsnyttige formål. Og både Nye Veier og Vegdirektoratet har som kjent fått kraftige pålegg om å spare inn i forhold til tidligere kalkyler. Men hvordan greier de det, uten at det altså går ut over kvaliteten?

Tenker nytt

Vi tenker nytt på svært mange områder. Det har vært et poeng for oss fra dag én, at man skal kunne bygge veiene rimeligere uten at det skal gå ut over kvaliteten og helt spesielt, at vi skal kunne levere den samme trafikksikkerheten som tidligere. Vi forsøker å utfordre etablerte sannheter på svært mange områder innen veibygging, og har satt strengere krav til prosjektene som skal gjennomføres. Til sammen har vi altså fått overlevert prosjekter for hele 148 milliarder kroner, så det er virkelig store samfunnsmessige verdier vi er satt til å håndtere. Dette tar vi på alvor, og skal snu hver stein for å finne bedre og mer rasjonelle måter å gjennomføre våre utbyggingsprosjekter på, lover han.

Vi er også opptatt av gjenbruk, blant annet av veilegemer og konstruksjoner, og kommer til å gjøre bruk av det i stor utstrekning der dette lar seg gjøre

Christian Altmann

Kan du nevne ett område som dere spesielt har sett nærmere på?

– Det er som sagt mange, men la oss se litt på frostsikring, her har svenskene helt andre regler enn oss, og sparer store summer på det. Derfor har vi ønsket å legge oss på standarder som er mye nærmere svenskene, og dermed regner vi med at vi vil kunne bygge langt billigere enn før antatt. Alt slikt er det veimyndighetene som bestemmer, vi bygger veier i tråd med regelverket vi har. I tillegg legger vi opp til store totalentrepriser, noe som også vil kunne by på store innsparinger slik vi ser det.

Prestasjonsmål

Dette høres da enkelt ut? Hvorfor er det ingen som har tenkt på dette før?

Hm, det må du nesten spørre dem som ikke har tenkt på det om. Men det handler vel om at når vi har fått så klare krav på oss til å tenke samfunnsøkonomisk og være kreative, så skjer det også en del med måten vi jobber på. Vi synes dette er veldig spennende, og jobber som sagt hver eneste dag med å forsøke å tenke oss fram til nye måter å jobbe på.

Og løsningene kommer på løpende bånd?

Nåja, de kommer i alle fall? En ting jeg har lyst til å nevne i denne sammenhengen, er at når vi vurderer entreprenører for fremtidige prosjekter, vil vi ikke komme til å være fullt så opptatt av beløp som tidligere. I stedet ønsker vi å bedømme entreprenørene ut fra prestasjonsmål, etter den såkalte BVP-metoden. Dette er i seg selv så spennende at vi har store forventninger til både innsparingene og ikke minst kvaliteten i samarbeidet basert på denne modellen, sier Altmann.

Han understreker at Nye Veier er opptatt av å la entreprenørene påvirke byggeprosesser så tidlig som mulig, faktisk helt ned på kommunedelplan-nivå. Dermed kan man, allerede når disse vedtas, sikre seg at det er tilgjengelige korridorer for fremtidig vegutbygging, og man kan få til en optimal produksjonsprosess.

Gjenbruk

Vi er også opptatt av gjenbruk, blant annet av veilegemer og konstruksjoner, og kommer til å gjøre bruk av det i stor utstrekning der dette lar seg gjøre. I det hele tatt er det forbausende mange tiltak man kan gjøre for å bygge billigere ved å utnytte ressursene bedre enn tidligere, slår han fast.

Hvor stort potensialet er, kan han ikke tallfeste, men han mener det er betydelig. Og planer om å spare inn formidable 30 milliarder kroner taler jo sitt tydelige språk.

Det er neppe noen tvil om at det kan spares betydelige beløp innenfor vegbygging i Norge, om man er villig til å tenke annerledes enn man har gjort i de siste 20 årene, sier Morten Welde i NTNU til Samferdsel og Infrastruktur.

Han har tro på at Nye veier vil kunne nå sine pålagte mål om 20% innsparinger, men han tenker at dette vil kunne gjøres av alle som skal bygge ut veier i fremtiden.

Dette skyldes måten man har tenkt på til nå. Man har vært opptatt av hvor mange vegkilometer som skal bygges hvert år, i stedet for å se på hvilken kostnad per kilometer dette burde ha. Blant annet har man bygget ut veier og trafikksikringstiltak sentralt i byene, og dette er jo forferdelig dyrt, naturlig nok. Om man nå i stedet skal teste ut modeller for veibygging som setter produktivitet i høysetet, og som har sterkere fokus på en rasjonell arbeidsform en tidligere, vil det trolig kunne spares inn mye. Tidligere har man ikke spurt om hva man kunne gjøre i forhold til byggekostnadsindeksen på vegprosjekter, men det gjøres altså nå. Det er nemlig et faktum at fram til i dag har kostnadene ved utbygging av vegprosjekter økt betydelig mer enn byggekostnadsindeksen.

Vi tenker nytt på svært mange områder. Det har vært et poeng for oss fra dag én, at man skal kunne bygge veiene rimeligere uten at det skal gå ut over kvaliteten og helt spesielt, at vi skal kunne levere den samme trafikksikkerheten som tidligere.

Christian Altmann

Og det burde de ikke ha gjort?

Nei, hvorfor skulle de det? Bevilgningene har jo økt år for år, uten at det har blitt reist alt for inngående spørsmål om hva som var den samfunnsøkonomiske verdien av de prosjektene som ble vedtatt. Jeg tror det er meget sunt at det nå reises slike spørsmål, og at man får et sterkere fokus på kost/nyttevurderinger i vegprosjekter. Nå er vi imidlertid inne i en trend der både Vegdirektoratet og alle andre aktører på en helt annen måte enn tidligere er opptatt av at man skal søke nye løsninger, lete etter nye måter å tenke på, og ikke minst høste erfaringer gjennom nettopp det arbeidet som blant annet skjer i Nye Veier. Kanskje går vi nå i en retning der vi finner en bedre balanse i kost og nytte, rent samfunnsøkonomisk, ved bygging av nye vegsystemer. Jeg tror det ligger an til det, og det er i så fall en utvikling jeg vil hilse velkommen, sier Welde.

Betyr det at de ikke har blitt vurdert tidligere?

Som sagt har det sterkeste styringsverktøyet vært at man skulle bygge ut et antall vegkilometer hvert år, og så fikk det nær sagt koste det som måtte bli regningen. At man nå i stedet fokuserer på smartere måter å jobbe på, og kanskje finner billigere måter å fremføre veier, gjennom bedre og mer langsiktig planlegging, vil bare være positivt. Det skader ikke med litt nytt tankegods, også innenfor vegsektoren, understreker Welde.