Kronikk av Espen Andersson, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.

De ti siste årene har ulykkesundersøkerne i Statens vegvesen undersøkt rundt 4 000 ulykker. I 2500 av disse har vi oversikt over hva som var årsak til, eller medvirkende faktorer, til ulykkene. De øvrige har vært støtte til politiets arbeid, og ikke en del av ulykkesanalysearbeidet i Statens vegvesen. Selv om vi så langt i år har hatt flere tragiske ulykker enn på mange år, har arbeidet til ulykkesundersøkerne bidratt til å redusere antallet drepte og hardt skadde i trafikken betydelig de siste årene. Dette dreier seg blant annet om tiltak som montering av midtrekkverk for å hindre møteulykker og utbedring av sideterrenget for å hindre noen av konsekvensene ved en utforkjøring.

Når telefonen ringer

Ulykkesundersøkerne blir varslet om alvorlige trafikkulykker av Vegtrafikksentralen i Statens vegvesen. Alle ulykkesundersøkerne jobber i det daglige i andre stillinger i Vegvesenet, men når de blir kalt ut legges de andre oppgavene til side.

På ulykkesstedet samler de inn data for Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) og for politiet, en jobb som kan ta mange timer. Ulykkesundersøkerne sikrer tidskritiske data, måler opp alle spor og plassering av kjøretøy etter ulykken, og tar bilder av alt som kan være viktig for å forstå ulykken. De kan bruke 3D-skanner og ta dronebilder. Videre lager de ei skisse som viser hvor det er spor fra kjøretøy, lykteglass, motorolje og så videre - alt som kan si noe om kollisjonsstedet.

Sjekk av kjøretøy

Ofte blir ulykkesundersøkerne igjen på ulykkesstedet når de andre har dratt. De fortsetter arbeidet med å prøve å finne ut om det kan ha skjedd noe i forkant av ulykken. Inspeksjon av kjøretøy foregår delvis på ulykkesstedet, for blant annet å se etter beltebruk og kontaktpunkt i interiøret på bilen. Dette kan være en tøff, psykisk påkjenning som mange kjenner på i lang tid etter undersøkelsen.

Deretter blir de involverte kjøretøyene fraktet til Vegvesenets kontrollhall for nærmere undersøkelse. Der leter de etter tekniske årsaker på bilen for å finne ut hvorfor det ble en dødsulykke.

Ulykkesundersøkerne ser også på veien og omgivelsene rundt, for å se om noe av dette kan ha påvirket selve ulykken eller konsekvensene av den. Det kan eksempelvis ha vært glatt da ulykken skjedde, det kan ha vært hull i veien, stein, tre eller annet utenfor veien som bilen har truffet. De snur hver en stein for å finne ut hva som har hatt innvirkning på det som skjedde.

Analyserer for å forebygge, hindre nye lignende ulykker

Ulykkesundersøkerne skriver en teknisk, faktaorientert rapport med beregninger av hastigheter, undersøkelse av involverte kjøretøy osv. og vegforhold, i tillegg til skader på konstruksjoner.

Dette er viktig informasjon politiet trenger i sin etterforskning, og som Statens vegvesen, har behov for i sine videre analyser. UAG i Statens vegvesen analyserer alle dødsulykker på norske veier for å bidra til kunnskap for å hindre og reduserer konsekvensen av ulykker. Materialet fra ulykkesundersøkerne utgjør en viktig brikke i dette arbeidet og ulykkesanalysene er en viktig del av det kunnskapsbaserte trafikksikkerhetsarbeidet som Norge har drevet i lang tid og som har gjort at vi har de laveste ulykkestallene i Europa. Det grundige arbeidet Statens vegvesen gjør på dette området er derfor viktig for enkeltpersoner, rettsvesenet og samfunnet ellers.

Nye og flere tiltak

Så langt i år har vi dessverre hatt flere tragiske ulykker enn på flere år. Dette krever at alle instanser som jobber med forebyggende arbeid i tilknytning til vei og trafikk, som for eksempel Statens vegvesen, politiet, Trygg Trafikk, må fortsette å samarbeide om trafikksikkerhetsarbeidet. Vi har ingen å miste i trafikken.

Du som trafikant kan på din side bruke bilbelte, konsentrere deg om selve kjøringen når du kjører bil og spille på lag med de andre trafikantene. Om vi alle gjør dette får vi forhåpentligvis en god og trafikksikker sensommer og høst.