Flere kommuner i Norge ønsker å starte smarte prosjekter og utvikling for å forbedre effektiviteten av lokale tjenester, få bedre bærekraft, tiltrekke seg næringsliv og talent, samt utvikle sin konkurranseevne.

Kronikk av Stig Helmer Østebø, Salgssjef, Siemens Financial Services (SFS) Norge.

Et eksempel på et slikt "smart" prosjekt er innføring av smarte gatelys. Mange kommuner har begynt å erstatte gatebelysningen med mer bærekraftige alternativer som LED-belysning. Etter at EUforbudet[1] mot kvikksølvlamper og spesielle høytrykks-natriumlamper ble introdusert, har mange av landets lysanlegg fått et stort behov for nye investeringer. Gatebelysning forbruker mye energi og bidrar til store utgifter hos kommunene [2], og det er her de er i stand til å spare energi og penger ved å bytte til energieffektiv belysning. Utviklingen innen gatebelysning er rask, og stadig nye typer energieffektive lamper og inventar kommer på markedet, samtidig som nye styringssystemer testes.

Det er mange fordeler med smarte gatelys

Stig Helmer Østebø

Den stadige veksten [3] og utviklingen i byene skaper en fortløpende forandring av innbyggeres behov og bruk. Utfordringen for kommunene blir derfor å møte fremtidige ønsker og krav; LED-teknologien gjør det mulig å designe belysning for miljøer som opplever både vekst og endring, samt at den kan utfylle fremtidige behov. Et skifte til LED-teknologi kan omfatte utskifting av LED-belysning, som vil gi betydelige energibesparelser i seg selv. Men potensialet er enda større. Et moderne reguleringssystem med et dynamisk belysningskonsept vil optimalisere bruken av LED-teknologi og ha et strømparende potensiale [4]. LED-armaturene varer lenger og bruker mindre strøm, og har derfor en lavere «levekostnad». Med dagens strømpriser koster det 15.000 kroner å drifte et LED-armatur i 30 år. Et gammeldags natriumarmatur koster 22.500 kroner [5].

LED-Light i det offentlige rom "er et EU-prosjekt og samarbeid mellom 15 partnere i Sør-østregionen som har testet LED-belysning på offentlige steder. Prosjektet tar opp argumenter for et skifte i vei- og gatebelysning til strømsparende , miljøvennlig og allsidig LED-teknologi, ved å fremme LED og skape kunnskap og kjennskap til energieffektivitet. Prosjektet har bygget et nettverk av internasjonale, nasjonale, regionale og lokale nivåer for å tilpasse eksisterende LED-løsninger til lokale behov, samt fremme og tilrettelegge for et skifte til LED [6].

LED-teknologien gjør det mulig å designe belysning for miljøer som opplever både vekst og endring, samt at den kan utfylle fremtidige behov

Stig Helmer Østebø

Meråker kommune i Nord-Trøndelag har satt i gang utskifting av 310 gamle lysarmaturer til smarte LED-gatelys. Kommunen regner med å spare inn hele 90% av strømbruken og har regnet ut at de kan tjene inn igjen investeringen på 5-10 år [7]. Dette er store potensielle besparelser, og det er mange fordeler med smarte gatelys.Med intelligente styringssystemer kan det for eksempel settes opp såkalte dimmeprofiler, som forteller armaturene hvor mye og når på døgnet de skal dimmes. Et slikt system tillater kommunen å dele opp områdene hvor den nye belysningen installeres i soner, slik at hovedveier, sideveier og turstier kan dimmes på ulikt vis etter behov. De smarte lysarmaturene er bare slått på når noen er i nærheten og gir mange besparelser i strømforbruket. I tillegg til energifordelene vil kommunen spare betydelige kostnader på vedlikeholdsarbeid. Siden de smarte lysene sier ifra selv når de går slutt, slipper teknikere gå ut og sjekke når lysene er ødelagt og må byttes ut [8].

Kommuneøkonomien kan likevel være anstrengt i mange kommuner og statsbudsjettet kan ofte virke utilstrekkelig for å kunne dra nytte av den nyeste teknologien. Kutt i offentlig finansiering fra staten kan bidra til at kommuner søker etter andre former for finansiering, som kan hjelpe dem å investere i nytt utstyr, som teknologi for å aktivere ruteoptimalisering, selvbetjeningsteknologi og smart belysning langs vei og gater. Realiteten er at kommunene trenger tilgang til midler både fra offentlig og privat sektor, for å akselerere sin smarte initiativ og dra nytte av de resulterende forbedringene som besparelser og økt effektivitet gir. En rekke finansieringskilder tillater kommunene å gjennomføre nødvendige teknologiske investeringer, gjennom en kombinasjon av midler fra offentlig og privat sektor. Annen finansiering kan fås for de ulike typene investeringer i teknologi. Jo før de smarte investeringer er gjort, jo raskere kan kommunen se besparelser eller nye inntekter.

I en studie fra Siemens Financial Services (SFS) anslås tilgjengeligheten av finansiering, som en typisk kommune ville være i stand til å få tilgang til fra privat sektor. Studien viser at det er €2,2 milliarder tilgjengelig fra private investorer for utvikling av smarte norske kommuner. Denne beregningen viser nivået som aktivabasert finansiering kan bidra til å forbedre, slik som helse, gjøre offentlige tjenester mer effektive og tiltrekke seg næringsliv og talent for økonomisk vekst. Det vil også resultere i å fremme og frigjøre den hardt pressede kapitalen fra offentlig sektor, for mer visjonære og eksperimentelle tiltak til utvikling av smarte byer og kommuner [9].