Foto: Pixabay
Rigmor Sjaastad Hagen
Publisert: 27.06.2024 

Slik skal de sikre seg kompetanse til fremtidens jernbane

Jernbanefag har ikke stått øverst på ønskelista til ingeniørstudentene, og Bane NOR skriker etter riktig kompetanse. Nå skal et trepartssamarbeid gjøre at flere får øynene opp for jernbanesektoren.

I vinter signerte NTNU, Bane NOR og det nasjonale kompetansesenteret for samferdsel, Konnekt en intensjonsavtale, med formål om å styrke jernbaneutdanningen slik at jernbanesektoren sikres god kompetanse både i nær fremtid og på sikt. Behovet er stort for et kompetanseløft, ifølge Yvonne S. Nabben, leder kompetanse i Bane NOR.

– Å sikre at vi har rett utdanning for fremtiden er helt grunnleggende for jernbanen. Vi har behov for alt fra lærlinger og fagarbeidere, til doktorgrader og professorat. Gjennom intensjonsavtalen med NTNU og Konnekt vil vi ha et aktivt samarbeid som vi håper vil øke rekrutteringen og kompetansen til jobbsøkerne våre samt styrke tilbudet for etter- og videreutdanning, sier Nabben.

– En stor jobb

Tilgangen på jernbanefaglig kompetanse matcher ikke etterspørselen. Det er få studier som er direkte rettet inn mot jernbanetekniske fag, og Bane NOR bruker mye tid internt på å skolere ingeniører og fagfolk som kommer inn i organisasjonen med et bredere utdanningsgrunnlag.

– Vi skulle ønske vi hadde flere ansatte med tyngre jernbaneteknisk kompetanse i bunnen. Vi bruker gjerne ett til halvannet år med intern opplæring for å øke kunnskapen om de jernbanetekniske fagene. Derfor er naturlig for oss å øke samarbeidet med utdanningsinstitusjonen NTNU og med Konnekt som jobber på tvers av jernbane og vei, sier Nabben.

– Hva er det viktigste tiltaket som kan gjøres for å bedre situasjonen?

– Vi har en stor jobb å gjøre, ikke bare i Bane NOR, men i jernbanesektoren, for å vise hvor mange valgmuligheter som finnes og hvor høyteknologisk mye av det vi jobber med er. Mange tenker at jernbanen er en god, gammeldags bedrift som jobber sånn de alltid har gjort. Men hvis vi kan opprette mer kontakt med studentene i studieløpet, og gjerne tidligere, vil de se hvor mye spennende de kan jobbe med, sier Nabben.

Bane NOR har tradisjon for å delta på utdanningsmesser og andre arenaer der de kan møte potensiell fremtidig arbeidskraft, samt være aktive i å oppfordre studenter til å søke sommerjobber. Gjennom intensjonsavtalen med Konnekt og NTNU er målet at dette arbeidet styrkes. Det er viktig med god og riktig arbeidskraft i en tid hvor det skjer en dreining fra utbyggingsprosjekter til mer vedlikehold.

– Vi må styrke jobben rundt jernbanefag, drift og vedlikehold. Da må vi jobbe smartere og mer effektivt, sier Nabben.

Øke attraktivitet

Elisabeth Cabrinetti er fagansvarlig jernbane i det nasjonale kompetansesenteret for samferdsel, Konnekt. Konnekts rolle i samarbeidsavtalen er både å være brobygger mellom NTNU og Bane NOR, og å bidra økonomisk til utstyr, prosjekter, masteroppgaver, befaringer, fagdager, studentaktiviteter, studentaktiviteter og professoratmidler.
– Målet er å styrke utdanningen innenfor jernbane og få opp antall kandidater til de jernbanetekniske fagene. NTNU trenger flere kandidater og bransjen har behov for arbeidskraft. Da må jernbanefaget bli mer kjent, og det må bli mer attraktivt å studere det. Det legges opp til at ansatte fra Bane NOR kan veilede og holde presentasjoner for studenter og det blir en årlig ekskursjon, der Bane NOR inviterer studenter med støtte fra Konnekt. I fjor trakk dette 70-80 studenter, som satte pris på en dag i feltet, sier Cabrinetti.

Blant tiltakene er også en kommende NTNU railways nettside, der Bane NOR kan legge inn temaer de ønsker å få belyst gjennom masteroppgaver. Konnekt samler også inn forslag til studentoppgaver fra hele sektoren som tilgjengeliggjøres ved alle landets utdanningsinstitusjoner.

Beinhard kamp

Dekan Olav Bolland ved Fakultet for ingeniørvitenskap, NTNU, sier at det primært er byggingeniørstudentene som vil omfattes av samarbeidsavtalen. Innenfor dette feltet er det en studieretning med spesialisering mot jernbane, på både bachelor, master og doktorgradsnivå.

– Hvordan er interessen blant studentene for å spisse utdanningen mot jernbanefeltet?

– Vi har slitt med å få studenter til å velge den spesialiseringen. Det er beinhard kamp om studentene. Samtidig er etterspørselen for kandidater med kompetanse innenfor teknologifag, inkludert jernbane, stor. Vi har forhåpninger om at avtalen med Konnekt og Bane NOR vil få flere til å fordype seg i jernbane, sier han.

Årsaken til den lave interessen er sammensatt. Studenter vurderer gjerne hvor attraktivt det er å jobbe i ulike selskaper, de ser på lønnsnivå, hvor fremtidsrettet den potensielle arbeidsgiveren fremstår med tanke på digitalisering og bærekraft i tillegg til at omdømme spiller inn. Men én ting er sikkert; det har alltid positiv effekt at studentene blir kjent med den potensielle arbeidsgiveren gjennom gjesteforelesninger, sommerjobber, bedriftsbesøk, ekskursjoner og andre tiltak, påpeker Bolland.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur