Til sammen skal det brukes 22,4 milliarder på samferdsel i Akershus fra 2025 til 2028.

– Akershus er med sine 730 000 innbyggere Norges desidert mest befolkede og mest trafikkerte fylke. Nå presenterer vi en konkret plan for hvordan vi skal bygge Akershus tettere sammen, sier fylkesrådsleder Anette Marie Solli.

Fylkesrådsleder Anette Marie Solli (H) og fylkesråd for samferdsel Håkon Snortheim (H) presenterte torsdag 10. oktober fylkesrådets forslag til Handlingsprogram for samferdsel for 2025–2028.

I planen legges det opp til 50 prosjekter for gående og syklende, 25 prosjekter for bedre fremkommelighet for kollektivtrafikk, 11 tiltak for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene og fem større utbyggingsprosjekter.

Satsing på kollektivtransport

Kollektivtransport er den største utgiftsposten for fylkeskommunen på samferdsel. 6,4 milliarder kroner brukes på drift av kollektivtilbudet pluss cirka 2,4 milliarder kroner fra Oslopakke 3 og byvekstavtalen.

I tillegg brukes cirka 8 milliarder kroner på investeringer i kollektivtilbudet, der Fornebubanen er det klart største prosjektet. Kollektivinvesteringene blir finansiert gjennom bompenger og statlige midler.

– Akershus har voksesmerter. Når vi blir flere må vi sørge for at veinettet vårt brukes så effektivt som mulig, samtidig som vi sørger for god trafikksikkerhet. En satsing på kollektivtrafikk gjør forhåpentligvis at de fremtidige køene blir så korte som mulig, sier fylkesråd for samferdsel Håkon Snortheim.

Fylkesveiene er avgjørende for folks hverdag

2,8 milliarder kroner går til drift og vedlikehold av fylkesvei. Investeringsbudsjettet til fylkesvei er på om lag 2,8 milliarder kroner. Fylkesveiene i Akershus har et anslått samlet vedlikeholdsetterslep på om lag 4,5 milliarder kroner.

– Vi er godt i gang med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet, men selv med dette handlingsprogrammet kommer vi fortsatt ikke i mål. Vi har 11 konkrete tiltak for å redusere vedlikeholdsetterslepet i denne planen. Klimaendringene gjør at vi får mer styrtregn enn tidligere og godt vedlikeholdte veier er derfor avgjørende for å sikre fremkommelighet for privatbiler, kollektivtrafikk og nyttetransport, forklarer Snortheim.

– Det skal bli tryggere å gå og sykle langs fylkesveiene våre. Nå begynner vi utbygging og planlegging av 50 prosjekter for gående og syklende. I tillegg sørger vi for at kommunene skal kunne søke midler til trafikksikkerhetstiltak. For fylkesrådet er det avgjørende at folk ikke bare skal komme seg raskt frem, men også trygt hjem, sier Snortheim.

Redusert transportbehov og økt bruk av gange, sykkel og kollektiv vil redusere en del av klimagassutslippene. Resten må tas ved å gjøre næringstransport, kollektivtransport og persontransport fossilfritt. Fylkesrådet har stilt krav om fossilfri drift av kollektivtilbudet innen 2030 .

Miljøsmart forvaltning av fylkesveinettet er et av satsingsområdene i handlingsprogrammet.

– Politikerne har i lang tid vært for glade i å klippe snorer, uten å huske på infrastrukturen vi allerede eier og drifter. At vi nå skal ta bedre vare på veiene vi allerede har er gode nyheter for miljøet og fylkeskommunens lommebok. Miljøsmart forvaltning av fylkesveinettet motvirke natur- og miljøskadene som drift, vedlikehold og utbygging medfører på nærområdene, sier Snortheim.

Prosjektene fordeler seg slik

• Tilrettelegging for gående og syklende – 48

• Kollektivfremkommelighet – 24

• Vedlikeholdsetterslep og mindre utbedringer – 9

• Større utbyggingsprosjekter – 5

Kommunene har gitt innspill

Kommunene i Akershus, Ruter AS, Akershus kollektivterminaler og organisasjoner i fylket ble invitert til å komme med innspill til prosjekter på fylkesvei som burde gjennomføres. Kommunenes egne prioriteringer er i hovedsak lagt til grunn. Prosjektene fra forrige handlingsprogram er videreført, og det er tatt høyde for geografisk fordeling i fylket, slik at gode prosjekter blir planlagt eller gjennomført i hele fylket.