Snøskredvarslinga er i gang: Feltobservatører, snøskredvarslere og nye instrumenter skal hjelpe driftsansvarlige til forutse hvor det kommer til å gå snøskred over veg.

Vegnettet rammes årlig av rundt 200 snøskred. Mange kommer på samme sted år etter år, ofte flere ganger hver vinter.

90 skredobservatører rundt i regionene

Rundt 90 snøskredobservatører fra flere organisasjoner skal bruke lokalkunnskap og fagkompetanse til å sjekke skredfaren i landet ukentlig fram til slutten av mai. Disse er knyttet til NVE, Statens vegvesen eller Meteorologisk institutt, enten som ansatte eller på kontrakt.

Nytt av året er at vi også får snøskredvarsel for deler av Rogaland og Agder i løpet av vinteren. Også der er det en del skredutsatte veger, så vi er glade for å etablere et bedre tilbud der.

Det sier Tore Humstad som er geolog, skredvarsler og fagansvarlig for skredvarsling i Statens vegvesen.

Mer bruk av instrumenter

I tillegg til informasjon fra skredobservatørene brukes også ny teknologi for å overvåke skredfaren automatisk.

Vi bruker både radar-, geofon- og infralyd-anlegg til automatisk varsling, stenging og åpning av enkelte skredutsatte veger. Informasjon fra disse anleggene sender også data automatisk til skredvarslingen på varsom.no. Bruken av denne tjenesten har økt jevnt for hvert år siden den ble lansert i 2013. Nå er det nærmere 500.000 som bruker varsom.no, forteller Humstad.

Ei varslingsgruppe hos NVE vurderer data fra disse instrumentene, skredobservatører, brøytesjåfører, værobservasjoner, prognoser og snømodeller.

Alt dette gir oss et bedre grunnlag å vurdere det riktige tidspunktet for å stenge og åpne veger, eller innføre styrt trafikkavvikling. Varslene kan også brukes til å planlegge for eksempel omkjøringer og behov for eventuelle beredskapsferjer, forteller Humstad.