Skredfare skaper usikkerhet og redsel. Skred skader folk og tar liv. Næringsliv og private og offentlige tjenesteleverandører har behov for god regularitet på vegene, og forsinkelser kan fort bli kostbare. Stengning av veger på grunn av skredfare skaper uforutsigbare hverdager og usikkerhet. Steinskred og snøskred utgjør flertallet av skredhendelsene.

– Utløsning av skred i bratt terreng er sterkt knyttet til vann, sier Håkon Heyerdahl, avdelingsleder Snø- og steinskred i Norges Geotekniske Institutt (NGI).

– Ved mye nedbør går det jordskred i bratte dalsider med morenedekke. Vann som metter opp overflatelagene og rennende vann som eroderer, i kombinasjon med høyt grunnvann, er vanlige bakgrunnsfaktorer for jordskred. Intens nedbør, gjerne kombinert med snøsmelting, er altså viktigste faktor for jordskredutløsning. Ved temperaturer som veksler rundt frysepunktet er det ofte mange steinsprang, dette er typisk for vår og høst. Kalde vintre vil gi større snøskredaktivitet, mens varmere vintre kan slå ut i flere sørpeskred. Helningen av terrenget har betydning, sørpeskred kan skje allerede ved ti grader, mens snøskred som regel løsner der det er minst 30 grader helning. Utløsningsfaktorer for fjell og stein er mer statiske og glir over i det dynamiske, og avhenger ofte av bergarter og sprekkretninger. For å undersøke dette bruker vi forskjellige verktøy som droner, infrarødt kamera og LIDAR (laser-radar som kan gi 3D-bilder) for å kartlegge sprekkeretninger og svakhetssoner i bergskråninger.

Forskning viktig del av virksomheten

NGI bedriver forskning på skred og skredhendelser. Klimaendringene har betydning blant annet gjennom økt nedbør og nedbørsintensitet. Særlig på steder der nedbøren er liten, som eksempelvis i Nord-Gudbrandsdalen, kan økt nedbørsintensitet gi økt skredaktivitet.

Håkon Heyerdahl, avdelingsleder Snø- og steinskred i Norges Geotekniske. Foto: NGI

– NGIs rolle er å kombinere rådgivning med forskning som kommer til praktisk nytte. Vi er deltagere i flere forskningsprosjekter på nasjonalt, nordisk og internasjonalt nivå, sier Heyerdahl.

– Vi leder for eksempel det nye nordiske prosjektet Nordic Link, der vi ser på risikoer for klimarelaterte hendelser mot lineær infrastruktur. Vi har også en forskningsskredbane for snøskred i Stryn. På toppen av fjellet har vi et wyssentårn, som kan løse ut skred med trådløs detonasjon av sprengstoff i løsneområdet. utløse skred. Nedover i skredbanen er det instrumentering, som gir analysegrunnlag for dynamisk oppførsel av store snøskred. Wyssentårn er tårn som står i løssnøområder og har magasin med sprengstoff som utløses trådløst.

Ny teknologi gjør jobben enklere

Tiltakene mot skredfare er flere, men deles hovedsaklig inn i to kategorier, passive og aktive.

– Passive sikringstiltak er for eksempel tunnel, skredoverbygg, bru, ledevoll, fangvoll, fanggjerde, skredmagasin og nedrensk, sier Viggo Aronsen, Seksjonsleder for Geofag i Statens vegvesen.

– Felles for disse er at de er faste bygg og installasjoner som skal hindre skred i å ramme vegen. Aktive tiltak har blitt mer teknisk utviklet enn tidligere. Før i tiden dro vi opp på fjelltoppen og sendte ned et akebrett med sprengladning som utløste skred. I dag setter vi opp wyssentårn på særlig utsatte steder. Eller vi bruker en Daisybell som er ei klokke hengende under et helikopter med oksygen og hydrogen, som blir til knallgass når det blandes. Eksplosjonen fra denne gir en trykkbølge som utløser snøskred. Blir ikke snøskred utløst kan snødekket vurderes som stabilt, som også gir en verdi. Slik forebyggende skredkontroll og overvåkning gjør at vi kan stenge veger med bom og rødt lys når det er for farlig å kjøre inn i området. I Statens vegvesen har vi nasjonal Skred- og flomberedskap 24/7 tilgjengelig for lokale vegdriftere ved behov. Når det gjelder overvåkning og varsling så skjer det en rivende utvikling med instrumenterte droner som vi bruker. Ikke minst har vi fått bedre kartgrunnlag og simuleringsverktøy som gir oss bedre analyse- og vurderingsgrunnlag.

Risiko må vurderes

Skredtiltak krever vurderinger rundt hvilke tiltak som skal iverksettes både for eksisterende veger og når nye veger skal bygges. For eksisterende veger må tiltak vurderes der vegen ligger i dag.

Viggo Aronsen, Seksjonsleder for Geofag i Statens vegvesen. Foto: Statens vegvesen

– Generelt har vi en grunnholdning der vi ser på de rimeligste tiltakene først slik at vi får mest mulig sikring for pengene, sier Aronsen.

– Sikring med terrengtiltak er krevende ved at det både må vurderes gjennomførbarhet og sikkerhet for arbeiderne. Vi må renske i fjellsider, holde elementene i sjakk. Arbeidet med dette er veldig risikofylt med hensyn på HMS. Folk skal også jobbe i skredutsatt terreng, og de skal hjem til middag hver dag.

Vurderinger og avveininger før tiltak

For nye veger er det en mulighet for fagpersonell til å bli med i vurderingene fra starten. Statens vegvesens Kravhåndbok 'N200 Vegbygging' ligger til grunn for vurderingene rundt skredtiltak. Geologer, geoteknikere, skredsakkyndige, hydrologer, landskapsarkitekter og vegplanleggere jobber tverrfaglig, der mange hensyn skal tas, blant annet siktlinjer, kurvatur og stigningsforhold.

– Å finne den beste kostnadsoptimale løsningen som også ivaretar landskapsvern og natur er hovedoppgaven. Når det gjelder hva vi kan tillatte av skredhendelser så skal det være så trygt å bygge hus at det ikke skal komme skred på 1000 år, men andre akseptkriterier gjelder når det angår trafikk. Da kan en snakke om 50 år. Til slike vurderinger bruker vi sannsynligheter mot kost / nyttevurderinger. Generelt kan en si at passive tiltak krever større investeringer mens aktive krever høyere driftskostnader, og dette krever grundige avveininger, avslutter Aronsen.