Sist vinter sto skredvarslingsanlegget fra Cautus Geo klart og i drift. Den gang kom radaren på plass. Den har registrert fire skred siden den ble etablert. Nå er systemet komplettert med lysanlegg. Det innebærer at oppdragsgiveren Nordland fylkeskommune har et komplett anlegg hvor trafikken stoppes automatisk ved skred.

– Radar og kamera sørger for tryggere ferdsel, sier fylkesråd Lise Henriette Rånes i Nordland fylkeskommune.

Kontinuerlig

Skredvarslingssystemet fra Cautus Geo sikrer kontinuerlig overvåking av snøskred med automatisk stenging av vei. Lignende anlegg er tidligere etablert på Island, Østerrike, Lom i Gudbrandsdalen og i Telemark, i tillegg til andre steder. Det godt utprøvd og testet gjennom flere år.

– Det handler om å redde liv. Snøskred setter store krefter i sving. Vår løsning sikrer liv og helse, sier CTO Lars Krangnes.

– Vi har gode resultater fra testperioden. Informasjonstavle, lyssignal og varsling til Vegtrafikksentralen gir større trygghet, sier Rånes.

Lysanlegg for stenging

Fire skredhendelser er detektert sist vinter. Et gikk natt til 23. mars. Skredmassene stoppet over veibanen.

– Vi har sett at varslingsanlegget fungerer godt. Skred er detektert, dokumentert og varsling sendt, sier Krangnes.

– En fin testperiode med god dokumentasjon. Det viser stabilitet og god trygghet, sier geolog Sølve Pettersen i Nordland fylkeskommune.

Lysanlegget sikrer trafikantene i hele skredsesongen, altså i perioden 1. november og ut mai.

Uten strøm

Radaren er etablert på sørsiden av Beisfjorden. Der står den i et område uten strøm. Derfra er det 2,5 kilometer til fjelltoppen hvor de store skredene utløses, kalt Moskochokka på 1350 meter.

– Vi har utviklet teknologi for områder uten strøm. Vi kombinerer solcelle og aggregat som lader en batteripakke og forsyner anlegget med strøm gjennom vinteren, sier Krangnes.

Liv og helse

– Vi vil sikre liv og helse. 950 biler passerer Blomlia hvert døgn. Nær 700 innbyggere har veien som eneste forbindelse. Må veien stenges, er alternativet båttransport på fjorden når den ikke er islagt. En ekstra ulempe er manglende kai, sier Pettersen.

Blomlia er mest utsatt for snøskred som treffer veibanen. Også andre steder langs fjorden går det skred. De stopper i hovedsak før fylkesveien.

Seks skred har nådd vegen siden 2011. Fire er snøskred.

Skredområdet

I januar i 2022 gikk det største kjente skreden noensinne på Blomlia. Store trær knakk som tynne fyrstikker. En kvart kilometer veibane ble begravd under tunge snømasser.

Også andre deler av fylkesvegen langs Beisfjorden er utsatt. Der kommer skredmasser fra inntil 1050 meters høyde. De stanser i hovedsak over skoggrensa. To skred de siste 50 årene er unntakene.

– Senest i januar i fjor ved indre Olderneset, sier Pettersen.

Klimaendringer

– Etablering av skredvarslingsanlegg med lysvarsling øker sikkerheten og redusere langvarig stenging av veien, sier Pettersen.

Det er sannsynlig med mer skred i årene som kommer.

– Perioder med mer nedbør og mer intenst nedbør kan gi flere skred, sier Pettersen.

Det store januar-skredet i 2022 brukte ett minutt fra toppen av fjellet. Beregninger viser at snømassene kan komme med en hastighet på 33 meter i sekundet.

Leveransen omfatter:

• Radarsystem
• Kamerasystem
• Fagstøttesystem
• Lokal strømforsyning
• Nødvendige infrastruktur for drift av deteksjonsanlegget, så som fundamenter, mast, festeanordninger, beskyttelse mot vær og internettforbindelse.
• Samhandling med leverandør av signalanlegg
• Skogrydding for sikt og tilkomst
• Frakt og installasjon
• Nedrigging
• Drift

Radar skal varsle skred til:

• Signalanlegg
• Kamerasystem
• Leverandørens database (Cautus Web)
• SMS
• E-post
• RegObs
• Naturfareportal