– Skred er sterkt påvirket av været. Det er klare sammenhenger mellom for eksempel kraftig nedbør og jordskred. Endringer i klimaet – blant annet flere episoder med kraftig nedbør – gjør at vi må forberede oss på stadig flere krevende situasjoner med skred. Vi samarbeider tett med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om skredvarsling. Vi jobber også mye med beredskapsplaner for å være best mulig rustet til slike situasjoner, forteller Heidi Bjordal ved seksjon for geoteknikk og skred i Vegdirektoratet.

Skred er en samlebetegnelse for en lang rekke hendelser, inkludert steinskred, fjellskred, jordskred, flomskred, snø- og sørpeskred, samt isnedfall. I løpet av 2018 ble flere enn 3 000 skred og nedfall registrert på norske veier, viser tall fra Nasjonal vegdatabank (NVDB). Databasen, som er driftet av Statens vegvesen, inneholder informasjon om skred og nedfall på statlige og fylkeskommunale veier.

Så langt i 2019 er cirka 1 500 skred og nedfall rapportert.

– Innrapporteringen tar ofte tid, så det tallet er nok større, sier Bjordal.

Statens vegvesen utarbeider oversikter over skredutsatte punkt på veiene, som et grunnlag for arbeidet med Nasjonal transportplan. Gjeldende oversikter ble utgitt i desember 2015.

– Det pågår et arbeid med å oppdatere disse oversiktene, og nye rapporter blir utgitt i desember. Disse rapportene utgjør et faglig grunnlag for videre arbeid med skredsikring.

Skredutsatte veier blir vurdert ut fra en enkel regnemodell, og sorteres i kategorier høy, middels og lav – ut fra blant annet hvor stor trafikken er, hvilke muligheter som finnes for omkjøring, hvor ofte skredene treffer veien og tilgangen til trygge oppstillingsplasser. En endelig prioritering av tiltak som sikres foregår i Nasjonal transportplan for riksvei, og av fylkeskommunene når det gjelder fylkesvei.

Leter etter nye løsninger

I forslag til statsbudsjett for 2020 foreslår regjeringen nær 1,1 milliarder kroner til rassikring på våre riksveier. Nesten 800 millioner er foreslått fordelt til fylkesveiene.

– Transportetatene vil i 2020 arbeide videre med tiltak for å gjøre infrastrukturen mer robust mot klimapåkjenninger, og styrke evnen til å opprettholde transport tross påvirkning fra uvær. Klimaendringene påvirker all infrastruktur, og samordning på tvers av sektorer er derfor sentralt, opplyser Samferdselsdepartementet.

I det regjeringsopprettede nettverket Naturfareforum samarbeider blant andre Statens vegvesen, Bane NOR SF, Kystverket og NVE. Forumet har som formål å styrke samarbeidet om klimatilpassing og naturfare mellom nasjonale, regionale og lokale aktører.

Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Avinor AS bidrar også til Klima 2050. Det er et senter for forskingsdrevet innovasjon, som skal medvirke til å utvikle nye løsninger for klimatilpassing av infrastruktur og bygninger.

Hvordan prioriterer Statens vegvesen rassikring på riks- og fylkesveier?

– Valg av tiltak er i stor grad basert på faglige vurderinger av hva som er mulig og nødvendig for å sikre strekningen. Veinormalen N200 Vegbygging stiller krav til hvor ofte vi kan akseptere skred på vei. Dette vil være med på å påvirke hvilket tiltak som bygges på et sted.

– Vi sikrer veier på flere ulike måter. Det vanligste er å bygge fysiske og permanente tiltak, som ikke trenger annen oppfølging enn normal drift og vedlikehold. Blant disse tiltakene er bygging av tunneler, skredoverbygg, voller, bruer, omlegging/flytting av veien, bruk av fanggjerder, nett og forbygninger.

– I tillegg har vi en del alternativer. Et eksempel på dette er deteksjon av skred som stenger vegen automatisk. Dette innebærer bruk av sensorer, som oppdager skredene og sender signaler til et trafikklys som stenger vegen før trafikken kommer frem.

– Et annet eksempel er kontrollert nedsprengning av snøskred mens veien er stengt. Disse alternativene kaller vi aktive tiltak, da det er situasjonen dag til dag og den faglige oppfølgingen som avgjør når tiltak iverksettes.