– Vekslende vær er den største utfordringen for vinterdriften, sier Svenn Egil Finden, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.

Ikke minst overgangen fra mildvær til kulde. Når skal man salte, og når skal man det ikke?

– Det er for sent å vente til det er blitt glatt. Vi må komme oss ut og salte før det er blitt glatt. Samtidig kan saltet vaskes bort hvis det blir nytt væromslag og regn, sier han.

Dette varierer mye lokalt.

– Vi har hatt episoder der kulden har slått ned i et lite område. Det kan gå fra våt asfalt til is, og så tilbake til våt asfalt igjen på bare et par hundre meter, sier han.

Utstyr oppveier utfordringer

Et varmere klima med mer veksling mellom mildvær og kulde, vil kunne øke problematikken med iset veibane. Mer trafikk, og færre piggdekk, bidrar til økte utfordringer for sikker vinterdrift. Men Finden synes ikke situasjon på veiene er blitt verre, for den teknologiske utviklingen trekker i motsatt retning.

– Vi har fått bedre utstyr, bedre prognoseverktøy fra Meteorologisk institutt, og kunnskap og erfaringsdeling med entreprenører og deres ansatte. Det veier opp for utfordringen med mer trafikk og mer skiftende vær, sier han.

Flere elbiler gir ikke mer problemer.

– Vi ser ingen tendens til at elbiler har flere problemer på vinterføret enn andre biler. Kanskje heller tvert i mot, siden mange av dem er utstyrt med 4-hjulstrekk, sier han.

Friksjonsdata

Elbiler kan faktisk være en kilde til bedre oversikt over veibanen.

Vegvesenet kjører på veiene for å måle friksjonen, for å sjekke om veien er glatt eller ei. Slike friksjonsdata kan også samles inn fra «sivile» biler, enten det er fra personbil, varebil eller vogntog.

– Vi kan avtale med sjåføren om å sende friksjonsdatene til oss. Dette dreier seg ofte om avtaler med tungtransportfirma, men også med eiere av vanlige privatbiler. Det er bilprodusenten som sender data innhentet fra bilene. Dette er spesielt aktuelt for elbiler og hybridbiler, siden regenerering i disse bilene fungerer som en friksjonsmåling, sier han.

Dataene overføres direkte i sanntid, men Finden forsikrer at det ikke kommer i konflikt med personvernet. Man kompenseres ikke for å sende fra seg disse friksjonsdataene, så de som bidrar gjør en dugnadsinnsats for å sikre vinterveiene.

Respekter brøytebilen

Brøytebilene utstyres med utstyr etter behov. De store brøytebilene kan ha plogskjær foran, sideskjær, underliggende skjær og etterhengende skjær. Det finnes også egne slapseskjær med myk gummi som skyfler unna våt slaps.

Saltbilene kan legge ut tørrsalt og en blanding med våtsalt, avhengig av føret. Fastsandspredere egner seg spesielt godt når det er kaldt, med et lag av nykjørt snø og litt is på veien. Fastsandsprederen sprer oppvarmet sand som smelter ned i isen der den fryser fast og danner et lag som et slags «sandpapir».

Brøytemannskapene kan ikke være overalt til enhver tid. Og, selv om noen skulle tro annet: Det er ikke mulig å brøyte før snøen har falt. Kun etterpå.

– Folk må være tålmodige og ha forståelse for at mannskapene gjør sitt beste for trafikantene under krevende forhold, sier Finden, som oppfordrer bilistene til å la være å kjøre forbi brøytebilene.

– Enkel forskning viser at det som regel er bedre brøytet bak brøytebilen enn foran, sier han med et glimt i øyet.

Vær fornuftig

Hver trafikant kan bidra til å lette vinterdriften av veiene. Blant annet ved å følge med på prognosene på vegvesen.no for eventuell stenging av for eksempel en fjellovergang. Og skal man ut å kjøre på vinteren med dårlig værmelding, bør også de som ikke har tenkt seg over fjellet ha full tank eller batteri, samt litt mat, drikke og varme klær i bilen. For trafikken kan stoppe også i lavlandet. Glatte veier, mye snø, trafikkulykker; er trafikken stor, bygger køen seg raskt opp slik at heller ikke brøytebilen kommer frem.

– Blir du stående i kø, ikke forlat bilen. For løser køen seg opp, blir din bil problemet, sier Finden.

Mange veier har få omkjøringsmuligheter skulle proppen sette seg fast. Men på flere motorveistrekk er det større muligheter for å løse opp flokene.

– På flere motorveier er det mulig å lage områder der man kan veksle trafikken. Hvis det er bom stopp i en retning, kan man tømme køen via den andre siden. Eller så er det mulig å kjøre vekselvis i to retninger i et felt til trafikken løser seg opp, sier han.

Dette organiseres av trafikkdirigenter og/eller politi.