I fjor sommer mottok samferdselsminister Jon-Ivar Nygård rapport om organisatoriske og styringsmessige utfordringer i jernbanesektoren. Rapporten er utarbeidet av revisjons- og rådgivningsselskapet KPMG, og den utløste endringer i måten samarbeidet mellom departementet, direktoratet og Bane NOR skal skje fremover.

– Jernbanen har en viktig funksjon når det gjelder å transportere folk inn og ut av de store byene, og det er et viktig alternativ når vi skal overbevise folk om at de bør velge kollektivtransport når de skal inn til byer. Det handler også om våre egne vekstmål. I tillegg ønsker vi at jernbanen skal ta sin del av godstransporten. I dag bruker vi mye ressurser på jernbanen, og vi bygger mye. Vi må få mer ut av de midlene, utover penger til ren drift og tilhørende vedlikehold. Vi trenger mer «oppetid», og det har vi lansert som et «punktlighetsløfte», forteller samferdselsminister Nygård.

Mer realisme i prosjektene

– Vi bygger ut InterCity-triangelet. Dette inkluderer jernbanelinjene fra Oslo og mot Halden, Skien, Tønsberg, Lillehammer og Hønefoss, og omfatter Østfoldbanen, Vestfoldbanen, Dovrebanen og Ringeriksbanen. Der har vi fått mer realisme inn i prosjektet, slik at vi forholder oss til det som fakisk er mulig av fremdrift. Det vil ta litt lengre tid enn først antatt, og så er det sikkert slik at vi bygger dette ut på en litt annen måte enn hva vi tidligere hadde tenkt oss. Det kan blant annet være aktuelt at vi løser kapasitetsbehov med krysningsspor, for eksempel.

Samtidig pågår utbygging av det vi kan kalle indre InterCity for fullt. Hva Samferdselsdepartementet vil gjøre videre med InterCity blir klart når ny Nasjonal Transportplan (NTP) bli lagt frem. Det skjer etter planen sent denne måneden.

– Der vil vi i regjeringen synliggjøre hva vi tenker om det. Når det gjelder konkurranseutsettingen og oppstykkingen som den forrige regjeringen gjorde, så mener vi at den modellen ikke er god. Den gir mange aktører i et slikt fullregulert system verken god koordinering eller målrettet bruk av ressursene, med tanke på det overordnede målet – nemlig å få best mulig tjenester til publikum. Vi stanset derfor konkurranseutsettingen på Østlandet, og vi tildelte oppdraget direkte til Vy, fortsetter Nygård.

– Vi har også gjort grep når det gjelder drift og vedlikehold. Også der stanset vi konkurranseutsettingen, og vi har flyttet spordrift tilbake til Bane NOR.

Sendte ut oppdragsbrev

KMPG-rapporten slår fast at det ikke fungerer godt nok mellom de ulike aktørene i jernbanesektoren, noe som er helt nødvendig i forbindelse med regjeringens planer om i større grad å samle jernbanesektoren, understreker Nygård:

– Blant annet er ikke styringslinjen mellom departement, direktorat og Bane NOR god nok, og roller og ansvar er ikke godt nok avklart mellom de ulike sentrale aktørene. Vi har derfor sendt et såkalt oppdragsbrev til Bane NOR, slik at vi tar en sterkere styring når det gjelder de pengene Stortinget bevilger til jernbanen.

– Vi har også jobbet med en ny forskrift, til Jernbaneloven. Målet er å stramme opp styringsstrukturene, og tydeliggjøre departementet, direktoratet og Bane NOR sine roller. Vi jobber altså hele tiden med å forbedre de modellene vi har, samt at vi gjør endringer når det er nødvendig. Så må vi passe på at vi ikke gjør så store endringer at vi setter hele sektoren i en vanskelig situasjon. Det er en viss endringstretthet også i jernbanesektoren, slik at vi må passe på at vi får med oss folk på veien.

– Jeg er godt fornøyd med måten vi har besluttet oss for å endre måten vi skal endre norsk jernbane på. Vi skal gjøre dette sammen, i stedet for hver for oss, med splittede strukturer. Vi har stanset konkurranseutsettingen, og oppstykkingen av jernbanen. Jeg tror det kommer til å stå seg til ettertid, som noe positivt. Det gjør at vi tilfører mest mulig ressurser til jernbanen, og best mulig tilbud til kundene. NTPen vil vise hvilke satsinger vi gjør fremover. Vi har sagt at vi i utgangspunktet ønsker en omfangsrik jernbanepolitikk, fordi vi ønsker å transportere både gods og personer.

Godt samarbeid allerede

Hos Jernbanedirektoratet mener jernbanedirektør Knut Sletta at samarbeidet med Bane NOR er både tett og godt, og at de allerede er i gang med å jobbe frem nye og forbedrede samarbeidsprosesser.

Knut Sletta. Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Når det gjelder vårt samarbeid med Bane NOR, så er det slik at vi allerede har et godt og tett samarbeid. KPMG peker i sin rapport på at det er behov for å videreutvikle noen arbeidsprosesser oss i mellom. Den rapporten er basert på våre egne innspill om hva vi jobber med, og hva vi mener er arbeidsprosesser som bør videreutvikles. Rapporten både oppsummerer og gir gode innspill om hvordan vi kan bli enda bedre i samhandlingen. Både vi og Bane NOR jobber allerede med dette, blant annet med å danne arena for tettere dialog, deling og samhandling, sier Sletta.

– Departementet har fra sin side gjort noen grep, og de har endret litt på styringsmodellen. Vi får årlig et tildelingsbrev fra departementet, og nå får også Bane NOR et oppdragsbrev. Dette gjør at styringen blir samordnet, og koordinert, gjennom de to styringsdokumentene.

– Utfordringene vi ser i sektoren i dag er de prioriteringene vi har varslet i forbindelse med ny NTP. Det gjelder punktlighet, kapasitet og miljø. Vi trenger bedre driftskapasitet, og punktlighet er en hovedprioritet. Det er noe hele sektoren arbeider med. Det hander om hvordan vi utnytter eksisterende kapasitet best mulig, og det får vi til gjennom blant annet ruteplanene – som justeres mot slutten av hvert år.

– Vi har en infrastruktur som trenger vedlikehold, og fornyelse. Vi må derfor styrke innsatsen på disse feltene, slik at vi får redusert antall driftsavvik. I tillegg kommer miljøutfordringene. Vi ser at det blir mer ekstremvær, og det krever at vi ruster oss for fremtidige værhendelser. Utslippene i transportsektoren skal ned, og der har jernbanen en viktig rolle. Vi kan bidra, gjennom å ta en større del av gods- og passasjertransporten.

– Vi må også kutte våre egne utslipp, selv om andelen ikke er så stor for vår del. Det utgjør kun 0,1 prosent av de totale utslippene i transportsektoren. Vi jobber blant annet med elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen, sier Sletta.

I alt skal 120 kilometer bane elektrifiseres i løpet av perioden 2021 til utløpet av 2024.