– Vi håndterer snøskred i vår beredskapsorganisasjon som er spredt rundt i landet. Vi samarbeider også mye med NVE og bidrar til varslingstjenesten varsom.no, forteller Jens Tveit, geolog i Statens vegvesens avdeling for drift og vedlikehold.

Stedsspesifikk skredvarsling

Det er flest snøskred på Vestlandet og i Nord-Norge. Dette skyldes vær, med mye vind og nedbør, og topografi med mange høye og bratte fjell. Til tross for det, må folk og gods komme seg fra A til B på en trygg måte.

Et tiltak for å sikre trafikken på noen av de mest rasutsatte veistrekningene, er å etablere stedsspesifikk skredvarsling. Dette finnes på fem veistrekk i Norge. Statens vegvesen har ansvaret for to av dem: Riksvei 15 over Strynefjellet og E134 Haukelifjell. De tre andre veistrekkene med stedsspesifikk skredvarsling er fylkesvei 53 Tyin-Årdal mellom Innlandet og Vestlandet fylket og de to veistrekkene fylkesvei 7768 Grøtfjorden og Fylkesvei 7940 Arnøya i Troms.

Med stedsspesifikk skredvarsling overvåkes og vurderes skredfaren i utvalgte og forhåndsdefinerte skredbaner der et eventuelt snøskred kan treffe noe av verdi, som for eksempel en vei.

– Dette er ressurskrevende, så vi kan ikke ha dette opplegget for alle veistrekninger, sier Tveit.

Kontrollert utløsning av snøskred

Årsaken til at akkurat disse fem stedene er valgt ut, er at her finnes det anlegg for å utløse snøskred. Det er flere muligheter for å utløse snøskred, blant annet ved hjelp av fastmonterte skredtårn i fjellet som betjenes ved hjelp av fjernstyring, eller av en daisybell, en «kirkeklokke», som henger under helikopteret der trykkbølgen fra en gasseksplosjon får svake lag i snøen til å kollapse.

Når man vet at snøen er ustabil, vet man også når man skal utløse skredet for å hindre at snøskredet ukontrollert raser ut over veien.

– Anlegg for snøskredkontroll er kostbart å bygge ut, drifte og vedlikeholde, men ofte er alternativet mye dyrere. Der dette er tatt i bruk, virker det godt. Et eksempel er strekket Tyin-Årdal som fikk et slik anlegg i 2016. Det har kun gått et par ukontrollerte snøskred over den veien siden da. Før gikk det mange snøskred over veien, noe som var et stort problem for brøytemannskapene, sier Tveit.

Overvåker snøen

Snøobservatører fra ulike etater og bedrifter landet rundt er ute i felt for å undersøke snøen manuelt.

– Vi samarbeider med NVE, og har vårt eget nett av snøobservatører som melder inn observasjoner flere ganger i uken. Alt ligger som åpne data på varsom.no. Disse snøobservatørene graver i snøen og følger den gjennom hele sesongen, sier Tveit.

Det er typisk etter en snøstorm, eller væromslag med temperaturskifte, at snøskredfaren øker. Men siden den gamle snøen i de overvåkede områdene allerede er kartlagt, er det ikke nødvendig å grave seg til bunns for å sjekke alt på nytt. På strekkene med stedsspesifikk skredvarsling har man allerede dannet seg et godt bilde av de eksisterende snøforholdene oppover fjellsidene.

– Vi vet hva den nye snøen har falt på, sier han.

Varsler skred i sanntid

Det er ikke mulig å overvåke hele Norges snøskredutsatte veinett like grundig, og utløse skred kontrollert overalt. Derfor vil det flere steder fortsatt gå snøskred over veiene. For å minimere risikoen dette utgjør for trafikken, er det flere steder innført aktive varslingsanlegg som automatisk varsler bilisten om snøskredet i sanntid.

Dette skjer ved hjelp av en radar eller geofon (apparat som registrerer rystelser) som registrerer når snøskredet går. Da settes det automatisk i gang blinkende røde stopplys, eventuelt i kombinasjon med fysiske veibommer som går ned, for å stoppe biler fra å kjøre inn i skredområdet.

– Det er etablert 19 slike aktive varslingsanlegg. De fleste er på Vestlandet og i Nord-Norge, men det er også et i Innlandet og tre i Telemark, sier Tveit.

Trafikkmengden bestemmer

Anlegg som automatisk stanser trafikken, øker sikkerheten for trafikantene. Likevel er dette ikke nødvendigvis det beste tiltaket alle steder. Det kommer an på trafikkmengden på det aktuelle veistrekket.

– Det er krevende å ha anlegg som automatisk stenger veistrekk med mye trafikk, som for eksempel E16 mellom Bergen og Voss. Som permanente tiltak for veistrekk med stor trafikkmengde vil andre tiltak på de skredutsatte stedene kunne fungere bedre, for eksempel med overbygg over veiene eller ved å legge trafikken gjennom en tunnel, sier Tveit.