I høst satte Statens vegvesen sammen med entreprenør Birkeland AS i gang med oppgradering av E39 Drange–Hanaleite i Sveio kommune, som ligger i Vestland fylke. Strekningen er 1,8 kilometer lang. Steffi Bartel er prosjektleder, og forteller at de 45 millioner kronene prosjektet koster, skal bidra til bedre trafikksikkerhet på veistrekningen.

– Hva er de viktigste tiltakene i prosjektet?

– Vi skal rydde i sideterrenget, sprenge unna bergnabber og fjell, slik at det blir mer oversiktlig, få opp LED-veilys for økt synlighet og øke bredden på veien. I tillegg får vi forsterket midtoppmerking, det vil si et rumlefelt på midten. Det kommer også rumlefelt på sidene. Forskning viser at det er et svært effektivt tiltak mot møteulykker og utforkjøringer, sier Bartel.

Ett tiltak lå i utgangspunktet ikke inne i prosjektet, men har gjort lokalbefolkningen svært fornøyd. Det legges nemlig til rette for 800 meter med gang- og sykkelvei.

– I planleggingsfasen så vi at kommunedelplanen til Sveio hadde planlagt en forbindelse, og siden vi likevel var i gang med sprenging, klarte vi å tilrettelegge for gang- og sykkelvei. Det har blitt veldig godt mottatt, spesielt av naboer og grunneier, sier Bartel.

E39 Drange–Hanaleite er ikke definert som ulykkespunkt eller ulykkesstrekning. Det krever et visst antall hendelser. Men det har vært trafikkulykker på strekningen. Dessuten er det et viktig moment at veistandarden langs hele E39 skal være så lik som mulig, ifølge Bartel.

«Pisk og gulrot»

Kontrakten ble undertegnet før den nye bestemmelsen fra myndighetene om at blant andre Statens vegvesen må vekte klima og miljø med minst 30 prosent i anskaffelsene sine. Denne bestemmelsen trådte i kraft 1. januar i år. Men det er flere klimakrav i kontrakten, blant annet et grep som fungerer som «pisk eller gulrot»: Entreprenøren belønnes med bonus for å gå ned i utslipp og får trekk dersom de går over klimabudsjettet.

– Det er første gang det ble brukt i vår seksjon på et prosjekt. Det innebærer at entreprenør kan minske utslipp når de for eksempel bruker asfalt med gjenbruksmasse. Samtidig må kvaliteten være god nok. Det er ikke miljøvennlig hvis man må bytte ut slitelaget på asfalten to år tidligere enn forventet. Vi kan ikke se på klimatiltak bare her og nå, men på sikt. Som vår divisjonsdirektør Bjørn Snorre Laksforsmo sier: Det beste miljøtiltaket vi kan gjøre er å ta vare på det vi har, utbedre det vi kan og bygge nytt der vi må, sier Bartel.

I kontrakten ligger det krav om at minst 90 prosent av de dieseldrevne maskinene skal oppfylle Euro 6-standard. Men el-maskiner er ikke aktuelt, ifølge Bartel.

– Det er ikke tilrettelagt infrastruktur i området. Det er for krevende når ladestasjonene er langt unna. Man må blant annet tenke kost-nytte og kan ikke bruke dobbelt så mye penger på prosjektet for å få en el-gravemaskin til anleggsplassen som til slutt må lades med et dieselaggregat, sier Bartel.

Pluss med lokal entreprenør

Med tanke på miljø og for å fremme gjenbruk, skal det for eksempel brukes asfaltfresemasse for gangstiene i prosjektet, forteller Bartel. Et godt pluss for klimaregnskapet er at den lokale entreprenøren Birkeland AS har skaffet seg midlertidig deponiområde innenfor annleggsområdet. Det gir kortest mulig transportvei for sprengsteinmassene, noe som er positivt med tanke på besparelser i klimagassutslipp.

– Tar dere i bruk innovative løsninger i prosjektet?

– Vi er et lite prosjekt, så det er ikke så mye vi kan gjøre på innovasjon når vi gjør utbedringer på eksisterende vei. Vi har fokus på å utbedre veien slik at den har god og varig kvalitet, som også tar hensyn til drift og vedlikehold. Vi ønsker best mulig vei, og mest mulig trafikksikkerhet, sier Bartel.

Byggetiden blir noe lengre enn planlagt, da det må gjøres mer med stikkrennene enn først antatt, ifølge Steffi Bartel. Trafikksikkerhetsprosjektet E39 Drange–Hanaleite skal etter planen stå ferdig på vårparten i 2025.