Regjeringen foreslår å bevilge totalt 505 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader over Olje- og energidepartementets budsjett. I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 60 millioner kroner til skredsikring i Longyearbyen.

– Regjeringen tar folks trygghet på alvor. Vi har over flere år styrket flom- og skredbevilgningene. For å gi økt forutsigbarhet etter flom eller skredhendelser, foreslår regjeringen en egen bevilgning på 45 millioner kroner til haste- og krisetiltak. Å komme raskt i gang med tiltak er viktig for å avverge ytterligere skader etter flom- og skredhendelser, opplyste olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg i forbindelse med fremleggingen av forslag til statsbudsjett for 2020 i oktober.

– Klimaendringer og mer ekstremvær gir større utfordringer, ikke minst i korte og bratte vassdrag og i byene. Også i år har vi sett hvilke utfordringer kraftig nedbør gir.

Ingen økning fra i fjor

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir bistand til utredning, planlegging og gjennomføring av sikringstiltak for å redusere risikoen for eksisterende bebyggelse som er utsatt for flom- og skredfare. NVE prioriterer bistand til kommunene etter samfunnsøkonomiske kriterier, slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader.

Foto: Stig Storheil / NVE

– Den totale summen som er foreslått til NVE til flom- og skredsikring er den samme som i fjor, hva gjelder fastlandet. Forskjellen er at bevilgningene til forebyggende tiltak er redusert med 37 millioner kroner, mens det er satt av 45 millioner til en egen post øremerket krise- og hastetiltak, fastslår direktør for skred og vassdrag i NVE, Anne Britt Leifseth.

Midler til krise- og hastetiltak ble tidligere hentet delvis fra posten for forebyggende tiltak, og delvis fra egne bevilgninger.

– Med de bevilgningene som gis er det årlige prioriteringer av kost/nytte i hvert prosjekt som bestemmer hva vi kan gjennomføre. Prosjektene med høyest kost/nytte er de som blir prioritert høyest. Det vil alltid være prosjekter som vi ikke kan prioritere.

NVE prioriterer bistand etter risiko, det vil si faregrad og konsekvenser for skade på eksisterende bebyggelse og fare for liv og helse, og der investering i sikring vil gi størst samfunnsøkonomisk nytte i forhold til kostnadene ved tiltaket. Prosjekter som ikke kan prioriteres de nærmeste tre-fem årene innenfor bevilgningen på statsbudsjettet, blir avslått.

Trenger 4 milliarder kroner

NVE har regnet seg frem til et etterslep på tiltak mot flom og skred på nærmere 4 milliarder kroner. Selv ikke en slik sum ville være nok, mener Leifseth.

– Behovene for gjennomføring av sikringstiltak er store i samfunnet. Klimaendringene vil medføre enda større behov for gjennomføring av sikringstiltak, og for gjennomføring av flere og større tiltak. Samtidig vil det alltid være slik at vi ikke kan sikre mot alt.

Sikringstiltak betyr fysiske tiltak som enten skal beskytte bebyggelse mot skredmasser og flomvann, hindre erosjon eller redusere sannsynligheten for at skred utløses. Dersom kostnadene ved sikring vil være urimelig høye i forhold til verdien av bebyggelse som sikres, kan det i særlige tilfeller gis tilskudd til riving og flytting av fareutsatt boligbebyggelse.

Bistand kan enten gis i form av et økonomisk tilskudd der kommunen selv tar på seg oppgavene med utredning, planlegging og gjennomføring, eller som bistand der NVE tar på seg dette arbeidet på vegne av kommunen. NVE dekker inntil 80 prosent av kostnadene ved et tiltak. Kommunen må dekke de resterende 20 prosent, kjent som distriktsandelen.

Ser nye utfordringer

Regjeringen mener «klimaendringer og mer ekstremvær gir større utfordringer». Også hos NVE venter de at villere og våtere vær får konsekvenser.

– Generelt er det et stor sikringsbehov i samfunnet knyttet til mange ulike naturfarer, som flom, steinsprang, jordskred, snøskred og flomskred, uavhengig av klimaendringer. Klimaendringene kommer på toppen av dette og vil medføre behov for flere og større tiltak.

– NVE opplever at de ulike forvaltningsnivåene forstår de samfunnsmessige utfordringene som følger av etterslepet på flom- og skredsikring, og tar dette på alvor. Samtidig er det slik at de årlige budsjettene legger rammen for hvor mange sikringsprosjekter som kan startes opp hvert år.