Bygging av nye veier og jernbanelinjer innebærer å grave ut og frakte bort jord, stein og vegetasjon. For å takle dette tunge arbeidet, kreves det anleggsmaskiner med stor nok egentyngde. Dagens utvalg av elektrisk drevne anleggsmaskiner, dekker ikke behovet for de største anleggsmaskinene.

Vil ha tungvektere til veiarbeid

Veiprosjektene til Statens vegvesen spenner fra store motorveier til mindre utbedringer av eksisterende veinett. Til det trengs et stort spekter av anleggsmaskiner.

– De mest brukte anleggsmaskinene er gravemaskin, dumpere og hjullastere. Vi har elektriske alternativ til de mindre maskinene, men mangler gode alternativ til de store. Gravemaskiner står for de største utslippene våre, så de har topprioritet. Men det leveres ikke elektriske gravemaskiner som veier mer enn 25-30 tonn. Vi trenger dem større, gjerne tyngre enn 40 tonn, sier Per Fjeldal, sjefsingeniør og klimarådgiver i Statens vegvesens utbyggingsdivisjon.

Fra venstre: John Atle Haugland og Per Fjeldal. Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

Anleggsmaskinene under 30 tonn, som det finnes elektrisk drevne alternativ til, drives med batteri eller med strømtilførsel gjennom kabel. Det finnes også hybride alternativ. For eksempel kan en gravemaskin kjøre til anleggsstedet ved hjelp av en dieselmotor, og deretter skifte til elektrisk drift via strømkabel når gravemaskinen er installert der den skal grave.

Krever fossilfrie løsninger

Bane NOR, som bygger jernbanelinjene i Norge, ønsker seg også et bedre tilbud av tyngre elektriske anleggsmaskiner.

– Ut fra dagens situasjon kan vi forvente at cirka 20-30 prosent av maskinparken vil bestå av maskiner med vekt på 30 tonn eller mer. Den største utfordringen er at det ikke finnes utslippsfrie anleggsmaskiner i den størrelsen, og at kostnadene ved nullutslippsmaskiner er vesentlig høyere enn konvensjonelle maskiner, sier Birger Steffensen, assisterende utbyggingsdirektør i Bane NOR.

Men det hjelper å stille krav. Bane NOR har krevd fossilfrie og utslippsfrie løsninger til transporten på flere av utbyggingsprosjektene på Vestfoldbanen. Det førte til at store deler av bilparken innenfor anleggsgjerdene kjører elektrisk eller på biodiesel. Unntak ble gitt for maskiner som må gå på fossilt drivstoff.

Vil stimulere utvikling av ny teknologi

Utbyggere kan ikke stille absolutte krav om utslippsfrie anleggsmaskiner når utvalget av elektrisk drevne anleggsmaskiner ikke er godt nok. For å drive fram utviklingen av større anleggsmaskiner ønsker Statens vegvesen, Bane NOR og flere med dem, å påvirke markedet ved å stille krav som kan stimulere utvikling av ny teknologi.

– Vi må bruke vår innkjøpsmakt til å drive utviklingen framover. Og vi må være villige til å belønne de som går i bresjen og er tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi, sier Steffensen.

Han legger til at det også må komme bedre løsninger for å sikre strøm til prosjekt i periferien som ikke enkelt kan koble seg på distribusjonsnettet. Det hjelper ikke på klimagassregnskapet hvis den elektriske gravemaskinen må få strøm fra et dieselaggregat.

Prispåslag for høyeste CO₂-utslipp

Når Statens vegvesen skal bruke sin markedsmakt til å stimulere utvikling av større utslippsfrie anleggsmaskiner, har John Atle Haugland, avdelingsdirektør i Statens vegvesen, mer tro på gulroten enn på pisken.

Birger Steffensen. Foto: Bane NOR

– Foreløpig begrenser vi oss til noen kontrakter, der vi sier vi ønsker at en viss andel av produksjonen skal være drevet med elektriske maskiner. Det kan for eksempel være at tre anleggsmaskiner over en viss størrelse skal drives med elektrisitet. Vi går ikke inn på mikronivå og spesifiserer hvilke maskiner det skal være. Når tilgangen til elektriske anleggsmaskiner er så begrensa, kan slike krav gi problem for entreprenørene, sier han.

Haugland tror at problemet med for få store anleggsmaskiner i markedet, vil bedre seg. Allerede om 1-2 års tid, tror han Statens vegvesen kan stille strengere krav i kontraktene. Den modellen han regner med blir valgt, er å belønne entreprenøren som leverer anbudet med det laveste utslippet av klimagasser.

– Vi tester ut en tildelingsmetode der vi ser på hvor mye CO₂ hvert anbud budsjetterer de vil slippe ut gjennom anleggsarbeidet. De som leverer anbudene med de høyeste utslippene av CO₂, får et påslag i pristilbudet, sier Haugland.

Det betyr at entreprenøren som leverer anbudet med det laveste CO₂-utslippet, ikke får påslag i prisen. Han setter «nullpunktet» for CO₂, mens de andre entreprenørene får et påslag i sitt anbud avhengig av hvor mye mer CO₂ de beregner å slippe ut. Dermed kan entreprenøren med det laveste CO₂-utslippet vinne anbudet, selv om deres opprinnelige pristilbud ikke var det laveste.

Tror på bedre utvalg

Ved å kreve utslippsfrie anleggsmaskiner i kontraktene, og gi prispåslag på anbudene med høyest utslipp av klimagasser, er håpet at markedet stimuleres til å komme opp med gode utslippsfrie alternativ til dagens store fossildrevne anleggsmaskiner.

Per Fjeldal har tro på dette, og viser til utviklingen på elbilmarkedet.

– Tanken er at utslippsfrie anleggsmaskiner blir konkurransedyktige på pris i løpet av noen år. Selv om det er høye kraftpriser akkurat nå, skal det svært mye til om det på sikt ikke er gunstigere prismessig å bruke elektrisk drevne anleggsmaskiner enn konvensjonelle maskiner, sier Fjeldal.

Selv om klimahensynet vektlegges mest, har elektrisk drevne maskiner flere fordeler. De er mer behagelige for de som sitter inni maskinen og de som befinner seg rundt. Elektriske maskiner er generelt stillegående, eksosfrie og har færre vibrasjoner.

Selv om strøm seiler opp som det viktigste alternativet til diesel og bensin, kan det i fremtiden komme flere alternativ. Ikke minst hydrogen.

– Aktørene i den norske bygge- og anleggsbransjen forventer tilgang på et bredt spekter av utslippsfrie anleggsmaskiner fram mot 2030, i hovedsak batterielektriske og plug-in elektriske, men også noen hydrogenbaserte alternativ, avslutter Steffensen i Bane NOR.