Økende nedbørsmengde og fare for kvikkleireskred har skapt større interesse for geoteknikk og grunnboring. Gjennom grundige grunnundersøkelser med geoteknisk borerigg kan vi få detaljert informasjon om hva som skjuler seg under jordskorpa. Denne informasjonen er svært viktig ved planlegging av et vegprosjekt.

Rask overføring av boreinformasjon fra felt til geotekniker

Det foregår nå et testprosjekt i Statens vegvesen der to grunnboringslag bruker GNSS for posisjonering av grunnboringsriggen. Avansert oppmålingsutstyr er montert på boreriggen og integrert med boreprogramvaren.

Tor Erik Narverud Flathus og Erik Pedersen i Statens vegvesepå feltarbeid i Sandvikselva i forbindelse med ny avkjøring fra E18. Foto: Asbjørn Eilefsen

– Riggen fjernstyres fra en styreenhet slik at operatøren ikke trenger å oppholde seg på riggen. GNSS på riggen gjør at posisjonen til borepunktet med tilhørende boreinformasjonen automatisk blir knyttet til tredimensjonale GNSS-koordinater (x, y, h). Straks boringen er utført kan boreinformasjon sendes direkte fra boreriggen i felt til geoteknikeren inne på kontoret. Ofte haster det for geoteknikeren å få denne informasjonen, forteller sjefingeniør Asbjørn Eilefsen i Statens vegvesen.

– Bruk av grunnboring med GNSS på riggen og bruk av håndholdt GNSS for å stikke ut grunnboringspunkter før boring, gjør at vi kan jobbe både raskere og bedre. Tidligere måtte vi bestille landmålingsressurser fra landmålere i etaten eller fra eksterne landmålingsfirmaer og vente på at landmålerne skulle komme, sier Eilefsen.

Unngår mulige feil og misforståelser

– Vi setter stor pris på at GNSS-koordinater er på plass i rådatafilen fra boreriggen. Det fjerner mange mulige feil, f.eks. at merkestikk går tapt før punkter blir målt inn. I tillegg unngår vi misforståelser mellom hva som er planlagt borepunkt (koordinat) og utført borepunkt. Det er spesielt nyttig ved boring fra flåte, der vi naturlig nok ikke kan måle inn i ettertid. Vi har også løst vansker med tidevann og å finne høyden på flåtedekket boreriggen står på, sier geotekniker Eigil Haugen i Statens vegvesen.

GNSS-utstyret på boreriggen

– Vi benytter avansert geodetisk GNSS-utstyr som består en mottaker/sensor, antenne og et robust nettbrett. Utstyret kan gi en nøyaktighet på noen få centimeter i alle tre dimensjoner, sier Eilefsen.

GNSS er en fellesbetegnelse for satellittbaserte systemer for navigasjon og posisjonering. GNSS’en på riggen benytter satellitter fra satellittsystemene GPS (amerikansk), Glonass (russisk), Galileo (europeisk) og eventuelt BeiDou (kinesisk).

– Det gjør at dataene vi får er mer nøyaktige og at vi får en posisjon på flere steder enn om vi hadde benyttet GPS alene. I tillegg mottar vi korreksjonsdata fra Kartverket (CPOS) via GSM-nettet. Håndholdt GNSS, som benyttes for utstikking er mer kompakt, men har lignende spesifikasjoner, sier Eilefsen.

Startproblemer med GNSS-utstyr og boreprogramvare

– Vi har hatt noen startproblemer og ustabilitet med løsningen som kan skyldes både GNSS-utstyr, boreprogramvare eller integrasjonen mellom disse. Det ser ut som dette har blitt bedre og er mer stabilt, men noe ustabilitet kan fortsatt forekomme. Skjerming fra vegetasjon, bebyggelse og topografi kan gi dårligere nøyaktighet, men tilfanget fra flere satellittsystemer fører til at vi som oftest får en god nok posisjonsbestemmelse. Dårlig GSM-dekning kan også gjøre posisjoneringen vanskelig, avslutter Eilefsen.

Godt samarbeid mellom divisjonene i Statens vegvesen

Løsningen har blitt til etter samarbeid mellom grunnboringsmiljøet i divisjon Drift og vedlikehold, geoteknikkmiljøet i divisjon Utbygging og GNSS/geodesigruppen i divisjonen Transport og samfunn. I tillegg har Vegvesenet samarbeidet med leverandøren Environmental Mechanics AB som leverer programvare til boreriggen.