De nye togsettene Hove sikter til, skal trafikkere lokaltogstrekningene L1 (Spikkestad–Lillestrøm) og L2 (Lysaker–Ski) fra 2025 og 2026.

– Nye togsett er langt mer driftssikre enn de som trafikkerer strekningen i dag. Det betyr at vi kan forvente bedre punktlighet. Det ser jeg virkelig frem til, slår han fast.

Må bygge om

De nye togsettene er lengre enn de som trafikkerer strekningene i dag. Derfor må ti stasjoner og holdeplasser oppgraderes og tilpasses for å kunne ta i mot de nye togene.

For de fleste stasjonene er det kun snakk om relativt enkelt arbeid med å forlenge plattformene. Jernbanetekniske arbeider, inkludert signalteknikk er også aktuelt flere steder. Men for noen stasjoner blir det behov for større endringer.

– Det gjelder spesielt Kolbotn stasjon. Der blir det en omfattende ombygging, der vi også skal gjøre adkomstene universelt utformet, sier Hove.

Startet prosjektering

For ombygging av de åtte stasjonene som ligger langs Hovedbanen (Oslo S–Lillestrøm) og Østfoldbanen (Oslo S–Ski), har Bane NOR inngått samspillkontrakt med NCC, Infranord og COWI. For de lokalkjente gjelder dette stasjonene Strømmen, Fjellhamar, Haugenstua, Grorud, Nordstrand, Ljan, Kolbotn og Langhus.

Fra venstre Thomas Iversen og Martin Hove. Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

Prosjektutviklingen for ombyggingen av disse åtte stasjonene er i gang. Målet er at man til sommeren 2024 skal kunne arbeide med fysiske tiltak langs Hovedbanen, samt gjøre forberedende arbeid på Kolbotn stasjon. Stasjonene på Hovedbanen skal tas i bruk av de nye togsettene i 2025, og i 2026 også på Østfoldbanen.

– Vi fokuserer på hvilken effekt vi skal oppnå, altså legge til rette for de nye togsettene. Hverken mer eller mindre. Gjennom optimalisering og god prosjektutvikling skal vi finne løsninger som når målet, og samtidig unngå unødvendig ressursbruk, sier Hove.

Samspill skaper tillit

Ombyggingen av de åtte jernbanestasjonene i og rundt Oslo, er Bane NOR sitt første samspillkontrakt. Hovedentreprenør NCC derimot, har lengre erfaring med denne kontraktsformen.

– Målsettingen med en samspillkontrakt er å sikre kvaliteten og få et bedre produkt, sier Thomas Iversen, lead VDC manger hos NCC.

Ved å sitte sammen og jobbe, på tvers av bedrifter, legges det til rette for åpenhet og oppbygging av tillit mellom partene. Dermed demmes det opp for eventuelle konflikter som i verste fall kan ende opp i en rettssal.

– Gjennomgangstonen i våre prosjekter er å skape relasjoner og bryte ned barrierer. I prosjekt med samspillkontrakt skapes det forutsigbarhet for begge parter. Vi kan være åpne og direkte med hverandre på et tidlig stadium, sier Iversen.

VDC

Selv er Iversen spesialist innen VDC (Virtual Design and Construction). NCC bruker dette som arbeidsmetodikk for byggeprosjekt som støttes av BIM (Building Information System). VDC danner derfor rammeverket for denne samspillkontrakten med Bane NOR. Poenget er å styre informasjonsflyten, og organisere menneskene og arbeidsmetodene i prosjektet, på en ny måte.

Fra venstre Martin Hove og Thomas Iversen. Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Siden 2015 har jeg jobbet mer og mer med VDC for prosjekteringer. Det handler om å sette opp et rammeverk for prosjektgruppen, inklusive byggherren. Her skal vi ta utgangspunkt i kundemålene, som for eksempel effektmål for det byggherren ønsker å bygge. Ut fra det etablerer vi prosjektmål for det vi skal levere, sier Iversen.

Med «virtual» som del av navnet sier det seg selv at visuell fremstilling av problemene og utfordringene i prosjektet, står sentralt i VDC. Med god visuell planlegging på forhånd, skal prosjektet være lett å forstå for alle involverte parter.

– Vi er avhengige av gode leverandører av programvare, og bruker derfor Novorender som visningsverktøy for 3D-modeller av prosjektene. Det gjør at vi kan gå direkte inn i de ulike delene av modellen til et prosjekt og legge til informasjon hentet blant annet fra lidarskanning, ortofoto og dronefoto. Prosjektingeniører kan også legge inn ulike fysiske elementer som diverse rør eller banelegemer. Ved å sammenstille all informasjon, og kommunisere det ut via et system for sakshåndtering, er det nesten som du kan gå fysisk i modellen, sier Iversen.

Når prosjekter på denne måten gjennomarbeides ferdig digitalt på forhånd, før noe fysisk arbeid har startet, kan de som skal bygge fysisk fokusere på byggingen, og ikke tenke på planleggingsbiten.

– Det handler i bunn og grunn om å gjøre seg ferdig med koordineringsarbeidet digitalt. Jeg har stor forventning til at vi lykkes med ombyggingen av disse åtte stasjonene. Vi kommer sikkert til å feile noe, men jeg tror samspillmodellen gjør at vi vil kunne gjennomføre prosjektet bedre enn uten, sier Iversen.