VIA driver frem samarbeidsprosjekt mellom aktører i sektoren for transportinfrastruktur. Mange prosjekt handler om materialteknologi, fysiske og materielle nyvinninger, men også digitale prosjekt.

– I prosjektet bærekraftig verdikjede og materialbruk i veibygging, har vi en pilot på E39 Lyngdal, hvor vi bruker 100 prosent sirkulær asfalt på ny motorvei. Vi skal også pilotere prefabrikasjon av tekniske rom slik at de bygges ferdig i fabrikklokalet og kun skal monteres i tunnelen. Slik «Plug and play» sparer kostnader og tar ned tidsbruken. Nå leter vi etter en tunnel å teste dette ut i, eksemplifiserer Roth.

Vask ved behov

Selv om mange av samarbeidsprosjektene gjennom VIA handler om å øke verdikjedenes bærekraft med bedre materialbruk som nye betongblandinger for å kutte CO₂, høyne graden av gjenbruk i asfalt og utvikle nye typer injeksjonsmasser, jobber flere av bedriftene i klyngen også med å utvikle fremtidsrettet digitale løsninger.

Et slikt prosjekt, som skal forbedre ressursbruken under vedlikehold, testes ut på Torsbuåstunnelen på E18 utenfor Arendal.

– Nye Veier as, Risa og Infra-Tech Solutions as, skal hente sanntidsdata ut fra Torsbuåstunnelen. Disse sanntidsdataene skal kunne fortelle når tunnelen er blitt så skitten at den må vaskes, sier Roth.

I dag foregår tunnelvasking etter fastlagte skjema, med bestemte tidsintervall mellom hver vask. Det betyr i praksis at man risikerer å vaske en tunnel som er ren.

– Slike løsninger tror jeg kommer for fullt. Når tunnelene vaskes etter faste tidsintervall, er det ikke sikkert at det er nødvendig å vaske. Det er bedre å vaske ved behov, sier hun.

Dersom digitale løsninger basert på sanntidsdata sendt fra sensorer, gir bedre oversikt over det faktiske vedlikeholdsbehovet til en tunnel, vei eller bro, får det stor betydning for tidsbruk og pengesekk. Drift og vedlikehold utført ved behov, og ikke etter kalender, utnytter begrenset ressurser mer effektivt.

Bedre varslingssystem for stenging av veier, er et annet eksempel Roth trekker frem der nye digitale løsninger forbedrer driften av infrastrukturen.

Redd for risiko

– Det finnes et stort potensiale for ny teknologi innen transportinfrastruktur, men dette er også et spørsmål om kostnader, legger Roth til.

Ifølge den daglige lederen av VIA, ser mange i bransjen verdien av å bli mer bærekraftige, teste ut nye materialer og ta i bruk nye teknologiske løsninger. Men hun ser også at dette ikke alltid er enkelt.

– Vi er flinke til å pilotere, men det viser seg å være vanskeligere å skalere opp og industrialisere pilotprosjektene, sier hun.

Det tror hun bunner mye i frykten for risikoen som ny teknologi innebærer. Dette gjelder både risiko for at ny teknologi ikke fungerer slik man så for seg, eller at levetiden ikke er like lang som forutsatt.

Manglende kunnskap om markedet, er en annen faktor.

– Gründerselskap kan være flinke til å utvikle nye materialer eller ny teknologi, men de må skaffe seg mer kompetanse om markedet de ønsker å komme inn på, sier hun.

Samtidig innser hun at infrastruktur er en krevende sektor for gründerselskap å få innpass i. Det fordi bygging av infrastruktur som vei, tunnel eller bru først skjer etter lange forutgående offentlige prosesser.

– Det kan fort ta 10–15 år fra planlegging til faktisk bygging av et veiprosjekt. Samtidig går den teknologiske utviklingen videre. Dette er en stor utfordring for gründere. Det er ikke sikkert det lenger er noe marked for produktet deres, når veibyggingen starter 3-4 år frem i tid, sier hun.

Nye piloter

Roths erfaring er at samarbeid på tvers i bransjen, gir gode resultat.

Et eksempel er det pågående prosjektet «Bærekraftig verdikjede & materialbruk i vegbygging». Her skal 17 deltakere, med Nye Veier som prosjektansvarlig, pilotere minimum ti nye bærekraftige løsninger for bruk i veikropp, tunnel og konstruksjoner langs veien. De seks delprosjektene som er støttet av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA - selskapet for industrivekst, deles inn i:

DP1 Prosjektledelse og formidling

DP2 Løsninger for redusert ressursbruk og lavere utslipp

DP3 Vegkropp

DP4 Tunnel

DP5 Konstruksjoner langs veg

DP6 «Europavegen» for ny norsk teknologi.

– Hvis vi går sammen, klarer vi å få til mye fremover, sier Roth.